Redigerer Gabriel Ascher (avsnitt)

===1941: Fra Sverige via Berlin til Roma og tilbake===  
Da Abwehr ville undersøke den bayerske katolske advokaten [[Josef Müller (CSU)|Josef Müller]]s virksomhet i Italia, valgte sjefen for den tyske kontraspionasje i Abwehr, oberst [[Joachim Rohleder]], Ascher som den person som skulle forsøke å uteske hvilke kontakter Müller hadde i Vatikanet. Den 23. april 1941 reiste Ascher til Berlin. Han hadde med seg to anbefalingsbrev. Det ene var fra ''Basler Nachrichten'' som godtgjorde at han var avisens korrespondent ved Vatikanet, og det andre var en anbefaling fra [[apostolisk vikar|den apostoliske vikar]] og titularbiskop i (og senere ordinær biskop av) Stockholm, [[Johann Evangelist Müller]]. I Berlin gav Rohleder ham de nødvendige finansielle midler for å kunne utføre etterforskninger i Roma.

Et ytterligere anbefalingsbrev rettet til monsignore [[Giovanni Battista Montini]], den senere [[pave Paul VI]], den gang substitutt i [[Statssekretariatet (Vatikanet)|det pavelige statssekretariat]], fikk Ascher med seg fra erkebiskop [[Cesare Orsenigo]], som var den [[apostolisk nuntius|apostoliske nuntius]] i Berlin. Den 3. mai 1941 ankom Ascher i Roma. Han tok raskt kontakt med Montini. Derutover samtalte han én gang med jesuittpater [[Robert Leiber]], som var privatsekretær for Pius XII, ved formidling av benediktineren professor Anselm Stolz<ref>Harold C. Deutsch: ''The Conspiracy Against Hitler in the Twilight War'', [[University of Minnesota Press]], 1968, s. 135</ref> med monsignore [[Ludwig Kaas]].

Flere av hans kontakter var imidlertid svært forundret over at Ascher med sin jødiske avstamning var i stand til å foreta slike reiser gjennom [[Det tyske rike]]. Pater Leiber anstilte forespørsler, en svensk journalister sørget for at man fant ut at Ascher var en informant for tyskerne.<ref>Harold C. Deutsch: ''The Conspiracy Against Hitler in the Twilight War'', [[University of Minnesota Press]], 1968, s. 135, fotnote 100: «She affirmed that according to reports she had heard at home Ascher was a "Gestapo spy"», Interview.April 9, 1966.</ref>

Pater Leiber mottok også konfidensiell informasjon fra Berlin om at Ascher hadde rapportert til «Gestapo» (dette var feil) hva han hadde funnet ut i Roma. Da pater Leiber derpå advarte Montini om dette den 24. juni, var det altså for sent.<ref name="Robert A. Graham 1997">David Alvarez and Robert A. Graham: ''Nothing sacred - Nazi Espionage Against the Vatican.'' London 1997, s. 32</ref>

Ascher hadde i slutten av juni akkurat forlatt Roma igjen, og gitt sin rapport om Josef Müller til Rohleder i Berlin.

Rohleder fant dermed ut nok til med stor sikkerhet å kunne konkludere at det var Müller som hadde meddelt Vatikanet dateljer om det nært forestående tyske angrepet på Vestfronten i 1940. At Pave Pius II hadde advart de belgiske og nederlandske monarker, hadde tyskerne visst en tid (de pavelige advarsler ble overbragt 3. mai 1940<ref>[[ADSS]] vol. 1 «La Saint Siège et la guerre en Europe - Mars 1939-août 1940», [[Libreria Editrice Vaticana]] 1970, Telegrammene nr. 30 og 18, A.E.S. 3994/40 hhv 3993/40, nr. 293, s. 436</ref> og ble dechiffrert av italiensk etterretning nesten med det samme; dessuten ble den italienske ambassade i Haag kjent med forvarselet og meldte det hjem den 6. mai.<ref>[[ADSS]] vol. 1 «La Saint Siège et la guerre en Europe - Mars 1939-août 1940», [[Libreria Editrice Vaticana]] 1970, Telegrammene nr. 30 og 18, A.E.S. 3994/40 hhv 3993/40, nr. 293,s. 436, fotnote 2, og [[I Documenti Diplomatici Italiani|D.D.I.]], nona serie, IV, nr. 303, s 245.</ref> Etterhvert varslet Italia den tyske etterretning).

Ellers inneholdt Aschers rapport en voldsom liste over andre agenter som Müller samarbeidet med, blant annet prester i [[Milano]] og i [[Genova]]. Han kalte den «logisk overbevisende» og gikk til oberstløytnant [[Hans Oster]], som var høyt oppe i Abwehr. Oster, som tilhørte den hemmelige hitleropposisjonen, avviste den som sladderhistorier fra klerikale klikker som var misunnelig på Müllers gode forbindelser.{{Tr}} Rohleder gikk så til Abwehrs sjef, admiral [[Wilhelm Canaris]], med den. Canaris innså at rapporten var eksplosiv av art, idet nazistene gjennom Müller kunne ha klart å nøste opp hans eget arbeid i det skjulte for et alternativt Tyskland; han påstod for sin kontraspionasjeansvarlige, Rohleder, at rapportens indikasjoner var for løselige til at noen oppfølging var påkrevet.<ref name="Robert A. Graham 1997"/> Etter å ha vurdert alle sakens sider mente han at det beste ville være for Rohleder å droppe det og slutte med å bruke Ascher. Canaris insisterte, og Rohleder hadde ikke annet valg enn å adlyde.<ref>Mark Riedling: ''Church of Spies: The Pope's Secret War Against Hitler'', Hachette, 2015</ref>

Det ble følgelig heller ikke grepet inn mot Josef Müller med det samme, det tok sin tid. Sentrale krefter i Abwehr hadde etterhvert gjort etterretningsorganisasjonen til ett av arnestedene for tysk motarbeidelse av [[Adolf Hitler]];  dette hadde alt å gjøre med at det ikke ble aksjonert.

Før han reiste fra Roma hadde Abscher skrevet en artikkel for ''Basler Nachrichten'', som etterhvert kom på trykk i juli 1941, der han tilkjennegav at han etter et treårig fravær nå rapporterte direkte fra Roma. Han skulle ha sett tyske soldater på guidet tur gjennom [[Peterskirken]] hadde vandret tilsynelatende likegyldige forbi den berømte statue av [[apostelen Peter]], men så senere, når de trodde at de ikke ble observert, ilte tilbake for å kysse dens fot.<ref name="Hansjacob Stehle 1998"/>