Redigerer Gårdsnavn (avsnitt)

== Gårdsnavn med endelsen ''-rud'' ==
Rundt tre tusen gårder med navn som ender på -''rud'' ble grunnlagt i de første tre kristne hundreårene, de fleste små og fattige, avsidesliggende i skogstrøk med dårlig jord. Mange ble ryddet i [[utmark]]en til en eksisterende gård som et [[leilending]]sbruk under denne, mens andre ble ryddet i [[allmenning]]er der alle hadde hatt rett til beite og vedhogst. Disse gårdene måtte svare leie til [[konge]]n som hevdet å ha [[eiendomsrett]] til alle allmenninger.<ref>[[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]]: ''Nordmenn før oss'' bind 1 (s. 51), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4</ref>

I [[Oslo]] ligger rydningsgårder som [[Besserud]], [[Mortensrud]] og [[Haugerud]] innimellom de eldre gårdene. De eldste heter kort og godt Rud ([[Røa]]). ''-rud''-gårdene lå så tett at det området som omtrent tilsvarer det tidligere [[Nordstrand]] sogn, ble kalt ''Ruðin'' («Rydningene»). Her utgjorde ''-rud''-gårdene over halvparten i høymiddelalderen. [[Nordseter]] het tidligere Mylskurud, og navnene tyder på at de var bebodd av småkårsfolk: Padderud, Muserud, Kjetterud og Pukerud (der «puken» er et annet ord for [[fanden]]).<ref>Claus Krag: ''Norges historie fram til 1319'' (s. 143)</ref>