Redigerer Fyrstikkpikenes streik i London i 1888 (avsnitt)

== Et foredrag i Fabian Society ==
{{utdypende|Fabian Society|Clementina Black|fosfornekrose i kjeven}}
[[Fil:The Lucifer Matchgirl.JPG|thumb|upright|«Lucifer fyrstikkpiken», illustrasjon av [[Henry Mayhew]] mellom 1861 og 1862 i ''[[London Labour and the London poor]]'']]
Den [[15. juni]] [[1888]] holdt forfatterinnen og organisatoren [[Clementina Black]] et foredrag i ''[[Fabian Society]]'' i [[Hampstead]] om arbeidsforholdene ved fyrstikk-fabrikken.<ref name="Besant1893-334"/> Hun var blitt invitert dit av  journalisten [[Henry Hyde Champion]]. Hun foreslo å danne en forbrukerforening (''Consumers' League''), som skulle oppfordre forbrukere til bare å kjøpe fra produsenter som var «renset» for underbetalte ansatte.<ref name="Besant1893-334"/>

Blant de tilstedeværende var forfatteren [[Sydney Olivier]], den engelske presten [[Stewart Headlam]], den private næringsdrivende [[Hubert Bland]], som var med å grunnlegge ''Fabian Soiety'', [[sosialpsykologi|sosialpsykologen]] og pedagogen [[Graham Wallas]], skatteinnkreveren [[Herbert Burrows]] og den anglo-irske forfatteren [[George Bernard Shaw]].

Som tilhører i Hampstead var også Annie Besant fra den sosialistiske liga, sjokkert over det hun hørte om lønningene og arbeidsforholdene.<ref name="Besant1893-334"/> Dette var et revolusjonært kommunistisk parti som var blitt grunnlagt i 1884. Dets første manifest, som ble skrevet av [[William Morris]] og [[Ernest Belfort Bax]], var blitt anerkjent av [[Friedrich Engels]] som et uttrykk for marxisme.
[[Fil:Catherine Booth.jpg|thumb|upright|[[Catherine Booth]] (1829&ndash;1890), grunnlegger av [[Frelsesarmeen|Frelsesarméen]] og aktiv i sosiale spørsmål]]
De ansatte var hovedsakelig unge kvinner. Mange «fyrstikk-piker» var 12&ndash;15 år gamle barn. Lønnen var 1 [[Britisk shilling|shilling]] og 4 pence for en 16-timers arbeidsdag, selv om ''[[1847 Factory Bill]]'' lovfestet begrensning av arbeidsdagen til 10 timer. De fikk heller ikke full lønn, fordi ledelsen i Bryant & May innførte bøter fra 3 pence til 1 shilling for å miste fyrstikker eller gå på toalettet uten tillatelse. Dersom de kom for sent på jobb, ble de straffet med en halv dagslønn.<ref name="TUC1888"/>

Kjemikaliene i fabrikken førte ofte til dødelige forråtnelser i tenner og kjever, gjennom kontakt med gul fosfor. Symptomene var at hele ansiktet først fikk en grønn farge, deretter svart, med utskillelse av en illeluktende puss. Ubehandlet medførte sykdommen døden. Sykdomsforløpet og dødeligheten var allment kjent i [[Storbritannia]], uten at regjeringen eller ledelsen ved fabrikken grep inn. 

Den 2. juni 1888 skrev ''[[Daily Chronicle]]'' at ''«...i tilfellet med Caroline Hawkins, ble de første symptomene oppdaget den siste 19. januar. Hun hadde vært på jobb i en Lucifer fyrstikk-fabrikk &ndash; en jobb som alltid var forbundet med farene for å inhalere avgassene som oppstod, og som i tilfeller som ikke var uvanlige, medførte nekrose i kjeven.»''

Helseskadene var velkjente i andre europeiske land. Fyrstikkenes «hoder» inneholdt gult fosfor, [[svovel]], [[kaliumklorat]], [[kalsium]] og lim. Mengden med gul fosfor på de første typene fyrstikker var 2 mg, som er en dødelig dose for barn. Gul fosfor i fyrstikker ble forbudt i [[Finland]] i 1872, i [[Danmark]] i 1874, i [[Sverige]] i 1879 og i [[Sveits]] i 1881.<ref>Richard Threlfall: ''The Story of 100 Years of Phosphorus Making: 1851 &ndash; 1951'', Albright & Wilson Ltd., Oldbury, 1952</ref>

[[Frelsesarmeen|Frelsesarméens]] grunnlegger [[William Booth]] og hans kone [[Catherine Booth]] hadde engasjert seg i fyrstikkpikenes levevilkår, og arbeidet for folkeopplysning om forholdene ved fabrikken. William Booth forsøkte forgjeves å overtale regjeringen til å gripe inn, og organiserte guidede turer for parlamentsmedlemmer og journalister inne i fabrikken såvel som i «hjemmene» til de ansatte som levde på sultelønn.<ref name="TUC1888"/>

I diskusjonen som fulgte i ''Fabian Society'', forklarte Henry Hyde Champion at selskapet fortsatt utbetalte sultelønninger. Og det på tross av at auksjonærene nettopp hadde delt et enormt aksjeutbytte, hvor de opprinnelige aksjene &ndash; til en verdi av £5 hver, hadde steget til £ 18 7s 6d.<ref name="Besant1893-334"/>

Champion utnyttet muligheten til å foreslå en boikott av Bryant & May. Resolusjonen ble avgitt av Herbert Burrows og båret frem og vedtatt under møtet. Møtet vedtok også at Annie Besant skulle granske forholdene nærmere, og intervjue ansatte ved fabrikken. Champion hadde blitt stoppet i forsøkene på å finne mer informasjon.