Redigerer Fyr (avsnitt)

== Linser og lyssignaler ==
[[Fil:Augustin_Fresnel.jpg|thumb|[[Augustin Fresnel]] (1788–1827) oppfant den lysbrytende glasslinsen som fremdeles brukes i fyr.]]

For å forsterke lyset ble optiske virkemidler benyttet i form av reflekterende messingplater, speil og glasslinser. I [[1823]] ble [[Augustin Fresnel]]s lysbrytende [[Fresnel-linse|glasslinse]] for første gang tatt i bruk på [[Cordouan fyr]] utenfor [[Bordeaux]]. Linsen revolusjonerte utviklingen innen fyrbelysning over hele verden. Nå ble det mulig å samle lyset som en komprimert strålebunt eller sende det ut som en horisontalt lysbelte. Fyrlysene ble mer synlige over lengre avstander, men fremdeles var lysene fra de forskjellige fyrene temmelig like. 

Fresnels linser ble laget i seks størrelser (brennvidder). Linsens størrelse inndeles i en orden etter lysstyrke, som angis i ''normallys''. «1. orden» er den største linsestørrelsen med en brennvidde på 92&nbsp;cm, og «6. orden» er den minste med en brennvidde på 15&nbsp;cm. 

Linsenes forsterkning av lyset gjorde at skjermer av farget glass i rødt og grønt litt senere kunne tas i bruk. Lysets farge viser hvor man befinner seg i forhold til fyret. Rødt og grønt viser sektorer for urent farvann, mens hvitt lys viser sektorer for seilbart farvann.

I [[1870-årene]] begynte fyrene å signalisere blink ved hjelp av bevegelige stållammeller som enten roterer rundt en midtlinje ''(von Otters system)'' eller rundt lyskilden ''(ingeniør L. F. Lindbergs rotator)''. Det ble nå lettere å fastsette fyrenes beliggenhet. Forskjellige linsetyper, størrelser og linserotasjon (blinkrytmer i lyssignalet) gjorde det nå også enklere å skille de forskjellige fyrene fra hverandre. Blinkrytmen følger et ''lyskarakter''system som kan deles inn i to hovedkategorier:
#''Okkulterende:'' Lyset blir avbrutt av kortere mørkeperioder med visse mellomrom. 
#''Blinkende:'' Lysperioden er kortere enn mørkeperioden. 
Innenfor disse hovedgruppene fins det en rekke undervarianter. Det er viktig at fyr som ligger nær hverandre har ulik lyskarakter, for å unngå forveksling.

I hele fyrhistorien har det vært arbeidet med å forenkle og automatisere driften av fyrene. I [[1880-årene]] ble det utviklet brennere som kunne brenne åtte – ti dager uten tilsyn. I [[1907]] hadde [[Nils Gustaf Dalén]] konstruert [[solventilen]], som ble tatt i bruk på fyrene og fikk lyset til å tenne og slukke automatisk. Dalén fikk senere [[nobelprisen i fysikk]].