Redigerer Furu (avsnitt)

== Furuvirke ==
Furu er den nest største [[volum]]produsenten av [[tre]]slagene i Norge, 31% av [[tømmer]]volumet i [[skog]]en er furu. Furuvirke har et vidt spekter av bruksområder, kjerneveden  ([[Malmfuru|malmen]]) gjør at det er motstandsdyktig mot råte. Ytre veden kan gjøres motstandsdyktig mot råte ved varmebehandling (termofuru), tilføring av teknisk harpiks ved  polymerisering av trykkimpregnert furfural alkohol (kebone), eller ved å konvertere hydroksylgrupper til asetylgrupper slik at den motstår vann og skadelige organismer (titanwood), i tillegg til trykkimpregnering med salt eller oksid av kobber (tidligere også krom og arsen), eller diverse antisoppmidler (superwood).

I motsetning til granvirke kan det trykkimpregneres; alle stolpene vi bruker til kraftoverføring er av furu. En stor del av de lyse møblene vi har er laget av helved furu, eller er belagt med finer av furu. Furu blir brukt til [[cellulose]], [[papir]], [[skurlast]], [[fiberplater]], [[finer]], snekkervirke, [[Juletre|juletrær]], [[lafting]], [[tjære]]brenning og [[ved]].

I [[Sogndal]] ble det i [[2009]] funnet frisk ved i furutrær som døde for snart 700 år siden. Når furuer dør, avgir de harpiks som virker [[Konservering|konserverende]], og også ble brukt til [[Mumie|mumifisering]] i det [[gamle Egypt]]. Dermed har furutrærne motstått nedbrytning, til tross for det fuktige [[klima]]et i Sogndal. Mange av stammene som ble datert, viste seg å ha spirt på tidlig 1200-tall og levd i over hundre år før de døde omkring [[1350]].<ref>https://forskning.no/ntnu-arkeologi-biologi/mumie-traer-nekter-a-ratne/892238</ref>