Redigerer Fugler (avsnitt)

=== Sanseorganene ===
[[Fil:Papageitaucher Fratercula arctica 02.jpg|miniatyr|[[Lunde (fugl)|Lunde]] kalles også [[sjøpapegøye]], fordi det ellers så grå [[nebb]]et får sånn fargeprakt i [[hekketid]]en. Arten er en [[pelagisk dykkende sjøfugl]] som kommer inn til klippeøyer langs kysten av Norge for å [[hekking|hekke]]{{byline||''Fratercula arctica''}}]]

==== Øyet ====
Øyet hos fuglene har i motsetning til øyet hos pattedyr ikke en rund form, men en konkav. Dette gir mindre bevegelsesfrihet, men desto bedre syn. En ring av små bein rundt hvert øye gir feste for øyemusklene. Fugleøyet ser ut til å være det best utviklete av alle virveldyrøyne. 

Selv om fuglene er utstyrt med både et øvre og et nedre [[øyelokk]], bruker nesten alle en egen [[blinkhinne]] for å blunke. [[Ugler]] er blant de få som blunker på samme måte som pattedyrene. Blinkhinnen beskytter øyet under flyging, og fungerer både som «[[solbrille]]» og beskyttelse mot vær og vind. Hos dykkende fugler kan blinkehinnen til og med brukes som «dykkerbrille». Den bidrar til skarpt syn under vann, i tillegg til at fuglene ofte har en svært fleksibel linse som kan krummes nok til å se skarpt både i vann og i luft.

Fuglene har dessuten to [[fovea]] på netthinnen, i motsetning til mennesker som bare har en. Det bidrar til ytterligere skarpsyn. Dagaktive fugler kan dessuten oppfatte både [[ultrafiolett stråling|ultrafiolett lys]] og [[polarisering (elektromagnetisme)|polarisert lys]].

==== Øret ====
Som hos alle [[tetrapoder]], med unntak av pattedyrene, har fuglene bare et øreben. Sneglehuset er ikke spiralformet som hos pattedyr (kloakkdyr har heller ikke spiralformet sneglehus), og ytre ører mangler. Uglenes karakteristiske ansikt har imidlertid samme funksjon som pattedyrenes ytre øre; å kanalisere lyden inn i øregangene. I tillegg er øreåpningene deres asymmetriske, hvilket gir dem tredimensjonal hørsel. Dette kombinert med en meget skarp hørsel gjør dem i stand til å oppdage og fange byttedyr selv uten å se dem, for eksempel under snøen. Andre fugler er i stand til å høre meget lavfrekvente lyder, noe som hjelper dem med navigeringen når de flyr ved at de gjenkjenner «[[lydlandskap]]» som er karakteristiske for ulike områder i trekkruten. Fugler som hekker i huler, fortrinnsvis [[fettfugl]]en (''Steatornis caripensis'') og en gruppe fugler innen [[seilerfamilien]], [[Collocaliini]] (salanganer), har som enkelte pattedyr utviklet [[ekkolokalisering]] til å orientere seg med i stummende mørke. Det er i tillegg indisier på at pingviner er i stand til å oppdage byttedyr via ekkolokalisering.

Fuglenes hørsel svekkes ikke med alderen ettersom hårcellene i det indre øret er i stand til å fornyes etter hvert som de gamle slites ut.