Redigerer Front national de liberté (avsnitt)

== Historie ==
{{Utdypende|Opptakten til Vietnamkrigen}}
[[Fil:VC carrying POW in litter DD-ST-99-04295.JPG|mini|FNL-soldater bærer en såret amerikansk [[krigsfange]] til en fangeleir i [[27. juni]] [[1972]], under [[påskeoffensiven]]. Soldatene bærer FNL-uniform: myk jungelhatt, gummisandaler og grønn militær skjorte og bukse, og uten [[insignier]]<ref name="Tra">{{Cite web |author= [[Trần Văn Trà]] |title= Vietnam: History of the Bulwark B2 Theatre |url= https://facultystaff.richmond.edu/~ebolt/history398/TranVanTrasCommentsOnTet68_2.html |accessdate= 2010-08-16 |archiveurl= https://web.archive.org/web/20110710014414/https://facultystaff.richmond.edu/~ebolt/history398/TranVanTrasCommentsOnTet68_2.html |url-status=dead }} {{Wayback|url=https://facultystaff.richmond.edu/~ebolt/history398/TranVanTrasCommentsOnTet68_2.html |date=20110710014414 }}</ref>]]

=== Opprinnelse ===
Etter at [[Genève-konferansen (1954)|fredskonferansen i Genève]] i [[1954]] avsluttet [[Den første indokinesiske krig]], trakk Frankrike seg ut av [[Fransk Indokina]] og Vietnam ble midlertidig delt i to med en [[Demilitarisert sone (Vietnam)|demilitarisert sone]].

[[Viet Minh]] hadde kontroll over neste hele det nordlige Vietnam, bortsett fram Hanoi og et området rundt byen. Samtidig sto det også militære styrker i den nyopprettede staten [[Sør-Vietnam]], selv om rundt {{formatnum:90000}} Viet Minh-soldater ble evakuert nordover. Men fortsatt ble mellom {{formatnum:5000}} og {{formatnum:10000}} [[Kaderparti|kadre]] ble igjen i sør, de fleste av dem med ordre om å endre fokus til politisk agitasjon og politisk virksomhet.<ref name="Pentagon" /> Den første organiserte FNL-virksomheten, «Saigon-Cholon fredskomite», ble grunnlagt i 1954 for å stå for lederskapet for denne gruppen av kadrene i sør.<ref name="Pentagon" /> Andre navn som slike grupper fikk, indikerte at det var religiøse grupper.<ref name="Pentagon" /> Slike grupper til å fronte motstandsarbeidet ble etter hvert så utbredt at bevegelsens virkelige lederskap forble ukjent til lenge etter at krigen var over, og dette ga grunnlaget for uttrykket «Det ansiktsløse Vietcong».<ref name="Pentagon" />.

=== Valg av strategi ===
[[Fil:Starved Vietnamese man, 1966.JPEG|mini|En 23-år gammel mann som nesten hadde sultet ihjel etter å ha vært en måned i en av FNLs interneringsleirer i 1966]]
Sør-Vietnam, under ledelse av [[Ngô Đình Diệm]] vendte i 1956 oppmerksomheten mot de kommunistiske gruppene, etter å ha slått ned andre opposisjonelle, både politiske og religiøse grupper.<ref>Karnow, s. 238.</ref> Etter få måneder ble FNLs grupper presset tilbake til mer fjerne utkantområder,<ref name="Karnow, s. 245">Karnow, s. 245.</ref> og de siste franske soldatene forlot Vietnam i april 1956.<ref name="HistPlace">{{Cite web|title= The History Place&nbsp;— Vietnam War 1945-1960 |url= http://www.historyplace.com/unitedstates/vietnam/index-1945.html |accessdate = 2010-08-16}}</ref> I mars samme år presenterte det sørvietnamesiske kommunistlederen [[Lê Duẩn]] en plan med navnet «Veien til sør» for militær infiltrasjon til de andre medlemmene av politbyrået i Hanoi.<ref name="Ang16">{{Cite book|first=Cheng Guan |last=Ang |title=The Vietnam War from the Other Side |url=http://books.google.com/?id=4OgLBUXHikIC&printsec= |year=2002 |publisher=[[RoutledgeCurzon]] |isbn=0700716157 |pages= 16}}</ref> I Lê Duẩns plan ble det tatt høyde for at det ville bli en militær konfrontasjon med USA, gitt forholdene under [[Den kalde krigen]].<ref name="Ang21">Ang, s. 21</ref> Men [[Folkerepublikken Kina]] og [[Sovjetunionen]] var motstander av en slikk militær konfrontasjon på denne tiden rett etter [[Koreakrigen]] og Lê Duẩns plan ble avvist og kommunistene i sør måtte begrense seg til økonomisk kamp.<ref name="Ang16" /> Lederskapet ble delt i to fraksjoner, «Nord først», altså pro-kinesisk, ledet av [[Trường Chinh]] og en «Sør først», ledet av Lê Duẩn.

Etter hvert som splittelsen mellom Kina og Sovjetunionen økte, ble Hanois strategi å spille disse ut mot hverandre, og tiltak ble iverksatt for å tilrettelegge for militær infiltrasjon i sør i desember 1956.<ref>James Olson og Randy Roberts: ''Where the Domino Fell: America and Vietnam, 1945-1990'', side 67, St. Martin’s Press,New York 1991</ref> I prinsippet sluttet Hanoi seg til Lê Duẩns plan, men forutsatte internasjonal støtte og en modernisering av [[Vietnams folkehær]] og styrkene som sto i sør. Dette skulle etter planen være på plass innen [[1959]].<ref>Ang, s. 19</ref> President [[Hồ Chí Minh]] sto for at vold var siste utvei.<ref>[[Võ Nguyên Giáp]]: ''The Political and Military Line of Our Party'', s. 179–80</ref> [[Nguyễn Hữu Xuyên]] ble satt inn som militær øverstkommanderende i sør,<ref>Ang, s. 20.</ref> og erstattet Lê Duẩn, som ble genralsekretær i kommunistpartiet i Hanoi. Dette innebær en reduksjon av Hồ Chí Minh som hadde foretrukket den mer moderate [[Võ Nguyên Giáp]] som var allerede i regjeringen.<ref name="Ang21" /> I en tale 2. september 1957 gjentok Hồ «Nord først»-linjen, med økonomisk kamp.<ref>Ang, s. 23.</ref> I november samme år reiste Hồ sammen med Lê Duẩn til [[Moskva]] og fikk støtte til en mer militant linje.<ref name="Ang24">Ang, s. 24-25.</ref> etter at den sovjetiske selvtilliten hadde blitt styrket etter de to vellykkede «[[Sputnik]]»-utskytingene.

=== Væpnet kamp ===
[[Fil:ARVN in action HD-SN-99-02062.JPEG|mini|Soldater fra [[Sør-Vietnams hær]] i aksjon mot FNL i 1961]]
[[Fil:Vietcong tunnels-USAR.jpg|mini|Et tverrsnitt av FNLs tunnelsystem, brukt under [[Vietnamkrigen]]]]
En rekke tiltak for å «utrydde forrædere»<ref name="McNamera35">{{Cite book|last1= McNamera |first1= Robert S.|last2= Blight |first2= James G.|last3= Brigham |first3= Robert K. |title= Argument Without End |url=http://books.google.com/?id=O0sBl9BuPYYC |year=1999 |publisher=[[PublicAffairs]] |isbn=1891620223 |pages= 35}}</ref>, eller «væpnet propaganda» begynte i april 1957. En rekke drap ble etter hvert kjent<ref name="Pentagon" /> og i oktober 1957 var det en rekke bombeeksplosjoner i Saigon som skadet 13 amerikanere.<ref name="Pentagon" /> Tidlig i 1958 ble det etablert «sikre områder» for [[logistikk]] for militære aktiviteter i [[Mekongdeltaet]] og i byområder.<ref name="Ang24" /> I juni samme år ble det etablert en kommandostruktur for det østlige Mekongdeltaet.<ref name="Karnow">Karnow, s. 693.</ref> 

Det nordvietnamesiske kommunistpartiet vedtok en «Folkets krig» i sør på sin sesjon i januar 1959, og denne beslutningen ble bekreftet av politbyrået i mars.<ref name="HistPlace" /> I mai 1959 ble det etablert en gruppe for å oppgradere og videreutvikle [[Ho Chi Minh-stien]], og de første leveransene ble levert i august samme år.<ref name="Prados">Prados, John, (2006) ''The Road South: The Ho Chi Minh Trail'' i boka ''Rolling Thunder in a Gentle Land'', red. By Andrew A. Wiest,  Osprey Publishing, ISBN 1-84603-020-X.</ref> Det ble etablert en felles militær kommando, med hovedkvarter i Tây Ninh-provinsen, rett ved grensen til Kambodsja. I september 1959 ble to kompanier fra [[Sør-Vietnams hær]] overfalt og dette var den første militære aksjonen som involverte større enheter.<ref name="Pentagon" /> og ble av kommunistene betraktet som begynnelsen av den «væpnede kampen».<ref name="Pentagon" /> en rekke opptøyer som startet i provinsen [[Bến Tre]] i Mekongdeltaet i januar 1960 etablerte en rekke  «frigjorte soner» hvor det ble etablert lokalt FNL-styre.

I 1960 var den politiske splittelsen mellom Folkerepublikken Kina og Sovjetunionen blitt til en politisk rivalisering, og dette gjorde kineserne mer innstilt på å støtte Hanois kamp i sør.<ref>Qiang Zhai: ''China and the Vietnam Wars, 1950-1975'', s. 83, 2000 ISBN 0807848425</ref> For den kinesiske lederen [[Mao Zedong]] ble militær assistanse til Nord-Vietnamen måte å vise fram sitt «anti-imperialistiske» arbeid, både på den innenrikspolitiske og den utenrikspolitiske scenen.<ref>Zhai, s. 5.</ref> Rundt {{formatnum:40000}} kommunistiske soldater innfiltrete i sør i årene 1961 til 1963.<ref>Ang, s. 76.</ref> FNL økte raskt sin styrke og anslagsvis {{formatnum:300000}} ble innrullert i støttegrupper tidlig i 1962.<ref name="Pentagon" /> Forholdstallet mellom FNL-soldater og de sørvietnamesiske styrkene endret seg raskt fra forholdet 1 til 10, til forholdet 1 til 5 i løpet av et år.<ref name="Victory-xii">Merle Pribbenow (oversettelse). ''Victory in Vietnam: The Official History of the People's Army of Vietnam'', s. xii. University Press of Kansas. 2002 ISBN 0-7006-1175-4</ref> 

==== Det amerikanske engasjement blir innledet ====
Voldsnivået økte dramatisk mot høsten 1961, fra 50 geriljaangrep i september til 150 i oktober.<ref>Ang, s. 113.</ref> Den amerikanske presidenten [[John F. Kennedy]] bestemte i november 1961 å øke betydelig den militære hjelpen til regjeringen i Saigon,<ref name="historynet">{{Cite web|last=Pribbenow |first= Merle |title=North Vietnam’s Master Plan |url=http://www.historynet.com/north-vietnams-master-plan.htm |work= Vietnam |date= august 1999}}</ref> og allerede i desember 1961 ankom 35 helikoptre og i midten av 1962 var det {{formatnum:12000}} amerikanske militære rådgivere i Sør-Vietnam.<ref>Karnow, s. 694.</ref> Den sørvietnamesiske regjeringen klarte å presse FNL tilbake i 1962, men i 1963 klarte FNL å gjenoppta det militære initiativet.<ref name="Victory-xii" />

==== Nordvietnamesisk styrkeoppbygging ====
Etter at Diệm var avsatt og drept i et kupp i desember 1963, diskuterte det nordvietnamesiske kommunistpartiet om de skulle satse på en rask militær seier eller videreføre geriljakrigen.<ref name="Ang74">Ang, s. 74-75.</ref> Som en følge av denne diskusjonen ble de kommunistiske styrkene bygget opp så langt som mulig og den nordvietnamesiske hæren økte sin tilstedeværelse fra {{formatnum:174000}} ved utgangen av 1963, til {{formatnum:300000}} i 1964.<ref name="Ang74" />

==== Videre opptrapping ====
[[Fil:Ia Drang Infantry disembarking from Helicopter.jpg|mini|Amerikanske soldater blir satt inn fra et [[Bell UH-1 Iroquois|UH-1 Huey]] i forbindelse med [[slaget i Ia Drang]] i november 1965]]
Vinteren 1964-1965 ble et viktig tidspunkt for FNL, da regjeringen i Saigon var i ferd med å bryte sammen.<ref name="Victory-xiii">''Victory in Vietnam'', s. xiii.</ref>Sovjetunionen forsynte Nord-Vietnam med moderne bakke-til-luft raketter<ref name="Karnow127" /> etter et besøk av statsminister [[Aleksej Kosygin]] i februar 1965.<ref name="Karnow127">Karnow, s. 427.</ref> Ved utgangen av 1965 hadde amerikanerne trappet opp sitt nærvær til {{formatnum:200000}} soldater<ref name="libcom">{{Cite web|title=1957-1975: The Vietnam War |url=http://libcom.org/history/1957-1975-the-vietnam-war |work=libcom}}</ref> og den første store konfrontasjonen mellom de nordvietnamesiske styrkene, sammen med FNL og USA, kom under [[slaget i Ia Drang]] i november. I januar avslørte australske soldater et komplekst tunnelsystem som hadde vært et hovedkvarter for FNL.<ref name="Digger">{{Cite web|title=VC Tunnels |url=http://www.diggerhistory.info/pages-conflicts-periods/vietnam/tunnels.htm |work=Digger History}}</ref> Seks tusen dokumenter ble funnet og avslørte FNLs indre liv. Som et resultat av denne avsløringen, flyttet FNL sitt hovedkvarter til Mimot i [[Kambodsja]]. Etter en avtale som ble inngått med den kambodsjanske regjeringen i 1966, fikk FNL og Nord-Vietnam anledningen til å bruke havnen i [[Sihanoukville]] for våpentransport for deretter bli kjørt inn til baser nær grensen, og denne ''Sihanouk-stien'' erstattet [[Ho Chi Minh-stien]] for styrkene i det sørlige Sør-Vietnam.

Mange FNL-enheter opererte om natten,<ref>Ralph  Zumbro: ''Tank Sergeant'', sidene 27-28 og 115, Presidio Press, 1986, ISBN 978-0517072011</ref> og utøvde terror som en vanlig taktikk.<ref>Zumbro, sidene 25 og 33</ref> Ris som ble anskaffet ved hjelp av geværer sørget for mat,<ref>Zumbro, s. 32.</ref> og enheter fikk månedlige kvoter for henrettelser.<ref>U.S. Senate Judiciary Committee, ''[http://www.vietnam.ttu.edu/star/images/239/2390710003B.pdf The Human Cost of Communism in Vietnam] {{Wayback|url=http://www.vietnam.ttu.edu/star/images/239/2390710003B.pdf |date=20160203034658 }}'' (1972), s.49.</ref> Dette var rettet mot offentlige tjenestemenn, særlig landsby- og distriktsledere, men også legeklinikker og helsepersonell<ref>U.S. Senate Judiciary Committee, ''[http://www.vietnam.ttu.edu/star/images/239/2390710003A.pdf The Human Cost of Communism in Vietnam] {{Wayback|url=http://www.vietnam.ttu.edu/star/images/239/2390710003A.pdf |date=20180622164657 }}'' (1972), s. 8.</ref> for å ramme den sørvietnamesiske infrastrukturen og undergrave Saigon-regjeringens legitimitet.

==== Tết-offensiven ====

[[Fil:Scene of Viet Cong terrorist bombing in Saigon, Republic of Vietnam., 1965.jpg|mini|Sted for en FNL-bombe i [[Saigon]] i [[1965]]]]
{{Utdypende|Tết-offensiven}}
Den meste kjente militære aksjonen hvor FNL hadde en framtredende rolle var [[Tết-offensiven]]. Denne var lagt opp i tre faser, og den viktigste av disse var den folkelige oppstanden som FNL skulle kanalisere. FNL skulle angripe mer enn 100 byer og bysentre i Sør-Vietnam, herunder den amerikanske ambassaden i Saigon og en større [[Huế-massakren|massakre i Huế]] hvor rundt {{formatnum:3500}} av byen befolkning ble drept.<ref>{{Cite news |url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,839103,00.html |title=The Massacre of Hue |work=Time |date=31. oktober 1969 |accessdate=2010-08-17 |archivedate=2011-06-29 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110629041502/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,839103,00.html |url-status=yes }}</ref><ref>{{Cite web|last=Pike |first= Douglas |url=http://www.kysales.com/massacre_at_hue.htm |title=Viet Cong Strategy of Terror |pages= 23–39}}</ref> Gatekamper og hus-til-hus-kamper mellom FNL og de sørvietnamesiske styrkene omdannet det meste av bydelen [[Saigon#Cholon|Cholon]] i Saigon til ruiner. 

Strategien var at ved å ramme så dypt, ville FNL drive sivilbefolkningen til å gjøre opprør mot amerikanerne og den sørvietnamesiske regjeringen. Dette skjedde imidlertid ikke, men offensiven fikk stor internasjonal oppmerksomhet og viste at amerikanerne ikke kunne regne med å vinne en militær seier i Vietnam.

På den annen side overbelastet denne aksjonen også FNLs kraft og organisasjon, og de senere militære aksjoner og offensiver ble mer og mer dominert av ordinære nordvietnamesiske enheter. I boken ''History of the Bulwark B2 Theatre'' fra 1982, beskrev FNLs øverstkommanderende, general [[Trần Văn Trà]] hvordan [[Politbyrået for det vietnamesiske kommunistparti|det nordvietnamesiske politbyrå]]et overvurderte egen slagkraft, og tilsvarende undervurderte USA og [[Sør-Vietnams hær]].<ref name="Tra" /> I tillegg hadde FNL tapt halvparten av sine styrker under offensiven. Tapene var for store til at det var muligheter til å erstatte disse med nye rekrutter, ifølge justisministeren i FNLs kommende «Provisoriske revolusjonære regjering» [[Trương Như Tạng]].<ref name="VNATM">{{Cite web |url=http://www.i-served.com/v-v-a-r.org/VietnamAndTheMedia_part03.html |title=Vietnam Veterans for Academic Reform |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090226221928/http://www.i-served.com/v-v-a-r.org/VietnamAndTheMedia_part03.html |archivedate=2009-02-26 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-04-18 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090226221928/http://www.i-served.com/v-v-a-r.org/VietnamAndTheMedia_part03.html |arkivdato=2009-02-26 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.i-served.com/v-v-a-r.org/VietnamAndTheMedia_part03.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-17 |arkiv-dato=2009-02-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090226221928/http://www.i-served.com/v-v-a-r.org/VietnamAndTheMedia_part03.html |url-status=yes }}</ref>

==== Etter Tết-offensiven ====
Bortsett fra noen områder i Mekongdeltaet, lyktes det ikke FNL å etablere noe styrende apparat i Sør-Vietnam etter Tết-offensiven.<ref name="CIA">{{Cite web|title=Failure of the Viet Cong to establish liberation committees |url=http://library2.usask.ca/vietnam/index.php?state=view&id=1210 |work=Declassified CIA Documents on the Vietnam War |date= 8. juli 1968}}</ref> Dette gjorde det lettere for de program som ble iverksatt for å få personer til å forlate FNL i sør, slike som [[Chieu Hoi]]-programmet og [[Operasjon Phoenix]]. Ved utgangen av 1969 var det få områder som var «sikre soner» eller «frigjorte områder» for FNL og Nord-Vietnam innen Sør-Vietnam, ifølge den offisielle historieskrivningen i Hanoi.<ref name="Whitcomb">{{Cite web |last=Whitcomb |first=Col Darrel |title=Victory in Vietnam: The Official History of the People’s Army of Vietnam, 1954–1975 (book review) |url=http://www.airpower.maxwell.af.mil/airchronicles/bookrev/pribbenow.html |work=Air & Space Power Journal |date=sommeren 2003 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090207103945/http://www.airpower.maxwell.af.mil/airchronicles/bookrev/pribbenow.html |archivedate=2009-02-07 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-08-25 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090207103945/http://www.airpower.maxwell.af.mil/airchronicles/bookrev/pribbenow.html |arkivdato=2009-02-07 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.airpower.maxwell.af.mil/airchronicles/bookrev/pribbenow.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-17 |arkiv-dato=2009-02-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090207103945/http://www.airpower.maxwell.af.mil/airchronicles/bookrev/pribbenow.html |url-status=unfit }}</ref> Videre var det ingen enheter innen FNL som hovedsakelig besto av folk fra sør, og rundt 70 prosent av kommuniststyrkene i sør var fra Nord-Vietnam.<ref name="Porter-26">{{Cite book|last=Porter |first=Gareth |title=Vietnam: The Politics of Bureaucratic Socialism |url= http://books.google.com/?id=RFEAZOoEBn0C |year=1993 |pages= 26 |isbn=9780801421686}}</ref>

FNL etablerte i denne situasjonen en bybasert front, som ble kalt «Alliansen av nasjonale, demokratiske og fredsstyrker».<ref name="Porter27">Porter, sidene 27-29</ref> Gruppens manifest sto for et uavhengig, alliansefritt Sør-Vietnam, og hevdet at «den nasjonale gjenforening ikke kan bli gjennomført over natten».<ref name="Porter27" /> I juni 1969 ble denne alliansen slått sammen med FNL til «Den provisoriske revolusjonære regjering» (PRG - Provisional Revolutionary Government).

=== Etter krigen ===
«Den provisoriske revolusjonære regjering» hadde ingen reell makt før den formelt overtok styringen av Sør-Vietnam etter [[Saigons fall]] i 1975 under navnet [[Republikken Sør-Vietnam]]. Den Sør-Vietnam frem til hele landet ble underlagt Den sosialistiske republikk Vietnam året etter.

Under seiersparaden la Tạng merke til at de enhetene som tidligere hadde vært dominert av folk fra sør, var borte, og erstattet av folk fra nord.<ref name="Porter-26" />Statsadministrasjonen i Republikken Vietnam var helt dominert av den nordvietnamesiske hæren. Rundt en million mennesker som ble antatt å ha samarbeidet med den tidligere sørvietnamesiske regjeringen ble sendt på omskoleringsleirer, på tross av protester fra de ikke-kommunistiske medlemmene av «Den provisoriske revolusjonære regjeringen», som Tạng.<ref name="Porter29">Porter, s. 29</ref> Uten å høre med «Den provisoriske revolusjonære regjeringen», bestemte Nord-Vietnam å oppløse denne på et partimøte i august 1975.<ref name="Porter28">Porter, s. 28.</ref> Nord- og Sør-Vietnam ble slått sammen til [[Vietnam|Den sosialistiske republikk Vietnam]] i juli 1976 og «Den provisoriske revolusjonære regjeringen» ble oppløst.