Redigerer Frisyre (avsnitt)

===Middelalderen===
I [[middelalderen]] var det skikk at ugifte kvinner gikk med håret bart, mens gifte kvinner dekket det til. Fra høymiddelalderen kjenner man flere frisyrer, ofte noe merkelige. Ofte hadde [[ridder]]e og menn ved hoffene halvlangt eller langt hår. Det ble etter hvert vanlig å være glattbarbert.

På 1500- til [[17. århundre|1600-tallet]] var det vanlig med hakeskjegg eller skjegg rundt munnen.

1600-tallets og [[1700-tallet]]s hårmoter er blant de mest ytterliggående noen gang. Rike menn gikk med parykker som kunne være kjempestore og veldig kunstnerisk utformet. Skjegg var mindre vanlig på den tiden. ''[[Allonge]]''-parykker var høybarokkens overdådige, lange og krøllete herreparykker som siden utviklet seg til [[pudderparykk]]er i mange varianter, både som pung- og piskeparykker med sløyfer og opprullede sidelokker, såkalte ''[[cadenettes]]'', et karakteristisk stiltrekk i [[rokokko]]tiden. Fra [[Prøyssen|prøyssisk]] militærmote kom bruken av [[hårpisk]]. 

I 1711 ble parykker skattlagt i Danmark-Norge, som del av ''Forordning om adskillige extraordinaire Paabud'', ekstraskatter for å finansiere [[store nordiske krig]].<ref>[https://www.norgeshistorie.no/kilder/enevelde/K1208-parykkskatten.html «Parykkskatten», ''norgeshistorie]</ref> Kvinner bar ikke parykk, men pudret gjerne håret hvitt med mel og satte det opp og formet det i ekstravagante frisyrer med løshår, blant annet kalt ''[[tour]]'', og ''[[pompadour]]'', en høy «rockesveis». Etter [[den franske revolusjon]] i 1789 gikk dette raskt av moten. 

Den russiske tsaren [[Peter den store]] innførte som første ledd i sin moderniseringskampanje og vestliggjøring av [[Russland]] en skjeggskatt. Denne gjaldt alle bortsett fra presteskapet.