Redigerer Frisinnede Venstre (avsnitt)

=== Kvinnesak og antiklerikalisme ===
En del ledende kvinnesaksforkjempere, som Kristine Bonnevie, [[Anna Rogstad]] og [[Anna Backer]], sluttet seg til partiet. Rogstad møtte på Stortinget som vararepresentant for første gang i 1911, som den første kvinnen, og hun møtte fast så lenge Bratlie var statsminister. Stortingspresident [[Magnus Halvorsen]], også fra Frisinnede Venstre, hyllet det som en historisk begivenhet.

Frisinnede Venstre gikk forsiktig frem i spørsmål om å utvide stemmeretten. Michelsen hadde vært for allmenn stemmerett for kvinner, men opptrådt passivt.<ref name="Agerholt">{{Kilde bok|forfatter=Agerholt, Anna Caspari|år=1973|tittel=Den norske kvinnebevegelses historie|andre=Med innledning av Kari Skjønsberg|utgave=ny|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|side=222–244|isbn=82-05-05877-6}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Wyller, Thomas Chr.|år=1975|tittel=Christian Michelsen: politikeren|utgivelsessted=Oslo|forlag=Dreyer|isbn=82-09-01248-7|side=168–169}}</ref> Etter valget i 1909 fantes krefter i stortingsgruppen som trakk i ulike retninger, men den sterkeste motstanderen var statsråd [[Sofus Arctander]], som endte med å gå av på saken. I 1913, da stortingsgruppen var sterkt redusert, var den med på Stortingets enstemmige beslutning om allmenn stemmerett for kvinner.<ref name="Agerholt" />

Den urbankulturelle delen av Frisinnede Venstre hadde en [[antiklerikalisme|antiklerikal]] tendens, og de sluttet opp om liberale standpunkter i [[kirkestriden]].<ref name="Torgersen" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Kaartvedt, Alf|år=1984|tittel=Høyres historie|bind=1|side=295|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|isbn=82-02-04990-3}}</ref> De lyttet sjelden til kirkelig antifeminisme. I 1911 og 1912 stemte flere i Frisinnede Venstres stortingsgruppe sammen med Venstre og Arbeiderpartiet for å tillate kvinner i alle statlige stillinger, også som prester i statskirken.<ref name="Agerholt" />