Redigerer Frisinnede Venstre (avsnitt)

=== Kvinnesak og antiklerikalisme ===
[[Fil:Portrett av Anna Rogstad på Stortinget, 19. mars 1911 (8055962309) (cropped).jpg|mini|Anna Rogstad var med på å stifte partiet, og i 1911 ble hun den første kvinnelige representanten på Stortinget. {{byline|Anders Beer Wilse / Nasjonalbiblioteket}}]]

Noen ledende kvinnesaksforkjempere, som Kristine Bonnevie, [[Anna Rogstad]], [[Anne Holsen]], [[Fanny Schnelle]], [[Aadel Lampe]] og [[Anna Backer]], sluttet seg til partiet. Da Rogstad møtte som vara på Stortinget i 1911, var det som den første kvinnen noensinne, og hun møtte fast så lenge Bratlie var statsminister.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Lønnå, Elisabeth|år=1996|tittel=Stolthet og kvinnekamp: Norsk Kvinnesaksforenings historie fra 1913|side=58|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|isbn=82-05-24495-2}}</ref><ref name="Agerholt">{{Kilde bok|forfatter=Agerholt, Anna Caspari|år=1973|tittel=Den norske kvinnebevegelses historie|andre=Med innledning av Kari Skjønsberg|utgave=ny|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|side=222–244|isbn=82-05-05877-6}}</ref>

At kvinner fikk begrenset stemmerett ved stortingsvalget i 1909, antas å ha vært til de borgerlige partienes fordel. Kvinnenes stemmer avgjorde sannsynligvis utfallet i en del valgkretser, og Frisinnede Venstre fikk størst uttelling.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Larsen, Eirinn og Øksendal, Lars Fredrik|år=2013|tittel=De glemte kvinnevalgene|publikasjon=Historisk tidsskrift|bind=92|nummer=4|side=563–590|issn=0018-263X|doi=10.18261/ISSN1504-2944-2013-04-06}}</ref>

Frisinnede Venstre gikk forsiktig frem i spørsmål om å utvide stemmeretten. Michelsen hadde vært for allmenn stemmerett for kvinner, men opptrådt passivt.<ref name="Agerholt" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Wyller, Thomas Chr.|år=1975|tittel=Christian Michelsen: politikeren|utgivelsessted=Oslo|forlag=Dreyer|isbn=82-09-01248-7|side=168–169}}</ref> Etter valget i 1909 fantes krefter i stortingsgruppen som trakk i ulike retninger. Den sterkeste motstanderen var statsråd [[Sofus Arctander]], som endte med å gå av på saken. I 1913, da stortingsgruppen var sterkt redusert, var den med på Stortingets enstemmige vedtak om allmenn stemmerett for kvinner.<ref name="Agerholt" />

Den urbankulturelle delen av Frisinnede Venstre var i opposisjon til presteskapet ([[antiklerikalisme]]), og de sluttet opp om liberale standpunkter i [[kirkestriden]].<ref name="Torgersen" /><ref name="Ellingsen">{{Kilde bok|forfatter=Ellingsen, Terje|år=1973|tittel=Fri folkekirke: Den norske kirkes forfatning under debatt 1906–1916|utgivelsessted=Oslo, Bergen og Tromsø|forlag=Universitetsforlaget|side=74–75 og 156–159|isbn=82-00-07027-1}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Kaartvedt, Alf|år=1984|tittel=Høyres historie|bind=1|side=295|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|isbn=82-02-04990-3}}</ref> De lyttet sjelden til kirkelig antifeminisme. I 1911 og 1912 stemte flere i Frisinnede Venstres stortingsgruppe sammen med Venstre og Arbeiderpartiet for å tillate kvinner i alle statlige stillinger, også som prester i statskirken.<ref name="Agerholt" />

Frisinnede Venstre var, til forskjell fra Høyres åpenhet for kirkereform, sterke statskirketilhengere. De antok at liberale prester ville utsettes for meningstvang fra konservative lekfolk innenfor en «fri folkekirke».<ref name="Ellingsen" />