Redigerer Friedrich Jeckeln (avsnitt)

===Holocaust===
Før invasjonen av Sovjetunionen i 1941 ble Jeckeln, [[Erich von dem Bach-Zelewski]] og [[Hans-Adolf Prützmann]] utpekt til øverste ledere for SS og politi ([[HSSPF]]) henholdsvis i sør, i midten og i nord av de okkuperte sovjetiske områder. Utnevnelsen innebar at de var blant Himmlers nærmeste og mest betrodde medarbeidere. De hadde ansvar for orden og sikkerhet i de erobrede områdene. Sammen med [[Einsatzgruppen]]e A, B, C og D hadde de ansvar for masseskytinger som sommeren og høsten 1941 utviklet seg til systematisk massedrap særlig på jøder. Einsatzgruppene var i utgangspunktet sikkerhetsstyrker som skulle eliminere alle som ble ansett som en trussel mot tyskerne sikkerhet og mot oppbygging av det tyske herrevelde i øst. Med Jeckelns oppfordring reiste Einsatzgruppene rundt i [[Ukraina]] og på [[Krimhalvøya|Krim]] og drev massedrap fra august til desember 1941.<ref name="Bennett" /><ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/perpetrators|tittel=Perpetrators|besøksdato=2020-08-02|forfattere=|dato=|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org|forlag=|sitat=SS and Police Commanders such as Friedrich Jeckeln and Hans-Adolf Prützmann and Einsatzgruppen (mobile killing unit) commanders such as Arthur Nebe, Karl Jäger, Walter Stahlecker, Emil Rasch, and Otto Ohlendorf directed the ruthless and systematic shooting of men, women, and children in the killing fields of the occupied Soviet Union. In occupied Poland, SS men including Odilo Globocnik, Wilhelm Koppe, Christian Wirth, Franz Stangl, Oswald Pohl, Richard Glücks, and Rudolf Höss established killing centers equipped with gas chambers to facilitate assembly line mass murder.}}</ref> Enheter fra [[Wehrmacht]] støttet og medvirket i massakrene på jøder.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Wendy Lower. Nazi Empire-Building and the Holocaust in Ukraine.|publikasjon=The American Historical Review|doi=10.1086/ahr.111.5.1627|url=https://academic.oup.com/ahr/article/111/5/1627/14183|dato=2006-12-01|forfattere=|fornavn=Mark|etternavn=Roseman|via=|serie=5|språk=en|bind=111|hefte=|sider=1627–1628|issn=0002-8762|besøksdato=2020-08-01|sitat=Echoing other recent studies, Lower draws particular attention to the role of the Higher SS and Police Leader, in this case Friedrich Jeckeln, who seems to have been crucial in designating women and children as fair game for murder. Again mirroring recent work, Lower dramatically highlights theWehrmacht’simportanceinaidingandabettingoperations against Ukraine’s Jews.}}</ref> I månedsskifet juli-august 1941 drepte Jeckelns styrker 7000 menn, kvinner og barn. Himmler kalte 12. august Jeckeln til sitt hovedkvarter og forklarte irritert at tempoet var for lavt. Etter møtet trappet Jeckeln opp drapstakten.<ref name="Longerich">Longerich, P. (2011). ''Heinrich Himmler: A Life''. Oxford University Press, Oxford.</ref>
[[File:Bundesarchiv Bild 146-1970-043-42, Lettland-Riga, Ankunft von Hinrich Lohse mit Offizieren am Bahnhof.jpg|thumb|Jeckeln (femte fra venstre) sammen med blant andre [[Reichskommissariat Ostland|sivil administrator for «Ostland»]] [[Hinrich Lohse]] (andre fra venstre, med briller) og sivil administrator for Latvia [[Otto-Heinrich Drechsler]] (helt til venstre), februar 1944.{{byline|Bundesarchiv, Bild 146-1970-043-42}}]]
Jeckeln utviklet blant annet «sardinmetoden» (''Sardinenpackung'') mens han arbeidet i Ukraina. Ved sardinmetoden måtte ofrene legge seg med hodet mot føttene på likene nede i massegraven før det ble skutt ovenfra. På denne måten ble det mindre tomrom mellom likene i massegraven enn når ofrene ble skutt på kanten og falt uryddig ned i grøften. Etter at store deler av Ukraina høsten 1941 ble beskrevet som jødefritt, byttet Prützmann og Jeckeln område.<ref name="Bennett" /> Fra midten av juli 1941 ble radiomeldinger om pågående massedrap ved østfronten fanget opp av britisk etterretning og dekodet i [[Bletchley Park]]. Blant annet fremgikk det av en melding dekodet 23. august 1941 at Jeckeln var travelt opptatt med å drepe jøder. Basert på meldingene fra østfronten holdt [[Winston Churchill|Churchill]] en radiotale der han understreket at hele distrikter i øst ble «exterminated» uten å nevne at ofrene stort sett var jøder.<ref>{{Kilde www|url=http://www.independent.co.uk/news/jews-massacred-in-holocaust-test-run-1262490.html|tittel=Jews massacred in Holocaust test-run|besøksdato=2020-08-01|dato=1997-05-20|språk=en|verk=The Independent}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Jews massacred in Holocaust test-run|avis=The Independent|url=https://www.independent.co.uk/news/jews-massacred-in-holocaust-test-run-1262490.html|etternavn=|fornavn=|dato=20. mai 1997|side=|sitat=Transcripts raise doubts over how much Churchill knew of Nazi atrocities in the early years of the war.}}</ref><ref name="Smith2004" />

I 1942 fokuserte han på bekjempelse av sovjetiske partisaner og gjennomførte store aksjoner i Ostland og Nord-Russland.<ref name="Bennett" /> [[Den norske legion]] sto under Jeckelns kommando.<ref>Emberland, T. (2012). ''Himmlers Norge''. H. Aschehoug & Co.</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Fjørtoft, Kjell | utgivelsesår = 1993 | tittel = Veien til Østfronten: krigens mange ansikter | isbn = 8205209677 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112100010 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Blindheim, Svein | utgivelsesår = 1977 | tittel = Nordmenn under Hitlers fane: dei norske frontkjemparane | isbn = 8252203620 | isbn = 8252203965 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Noregs boklag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020606076 | side = }} </ref>

====Ukraina====
{{se også|Babij Jar}}
Sommeren 1941 ble 22&nbsp;000 jøder fra selv Ungarn og fra annekterte områder deportert over grensen til [[Galicja]] som da hadde blitt erobret av tyske styrker. Jeckelns stabskompani med bistand fra [[Ordnungspolizei]] bataljon 320 drepte de fleste av disse sammen med noen lokale jøder fra 27. august. Jeckeln meldte direkte til Himmler at 23&nbsp;600 personer var drept i løpet av to-tre dager ved [[Kamenets-Podolsk]]. På andre dag av massakren ble 11&nbsp;000 henrettet og dumpet i et stort bombekrater som tjente som massegrav. Massakren var planlagt på et møte mellom tyske sivile og militære myndigheter 25. august og var den mest omfattende så langt i krigen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The 1941 Galician Deportation and the Kamenets-Podolsk Massacre: A Prologue to the Hungarian Holocaust|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/dct023|url=https://academic.oup.com/hgs/article/27/2/207/606050|dato=2013-08-01|fornavn=George|etternavn=Eisen|etternavn2=Stark|fornavn2=Tamás|serie=2|språk=en|bind=27|sider=207–241|issn=8756-6583|besøksdato=2020-08-01|sitat=The action, carried out by the Stabskompanie (staff company) of Obergruppenführer Friedrich Jeckeln, Higher SS and Police Leader (Höhere SS- und-Polizeiführer) of the region, aided byOrder Police Battalion 320 as well as Ukrainian auxiliaries, would claim the lives of an estimated 16,000 Hungarian, 2,000 Romanian, and 4,000 to 5,000 local Jews.}}</ref><ref name=":1" /> Massakren i Kamenets-Podolsk var på tiden en massakre uten sidestykke.<ref>{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/geschichte/timothy-snyder-ueber-babi-jar-und-den-holocaust-interview-a-1113924.html|tittel=Timothy Snyder über Babi Jar: "Wir machen uns unschuldiger als wir sind" - DER SPIEGEL - Geschichte|besøksdato=2020-08-02|forfattere=|dato=29. september 2016|fornavn=|etternavn=Marc von Lüpke, Florian Harms|språk=de|verk=www.spiegel.de|forlag=|sitat=Als sich die Gelegenheit bot, deportierten die Ungarn diese Menschen Richtung Osten in die Sowjetunion, gerade als die Wehrmacht dort eintraf. Friedrich Jeckeln ließ diese Juden in Kamenez-Podolsk erschießen, zusammen mit Tausenden dort einheimischer Juden. Mehr als 23.600 Menschen wurden dort in drei Tagen getötet, ein bis dahin beispielloser Massenmord. Kiew, also Babi Jar, war ein besonderer Fall, weil dort demonstriert wurde, dass die gesamte jüdische Bevölkerung einer europäischen Metropole in nur zwei Tagen ausgelöscht werden konnte.}}</ref> Jeckeln la opp massedrapene for at de skulle skje raskt og ordnet. Ved Kamenets-Podolsk observerte han drapsprosessen fra en liten høyde.<ref name="Hale" />

På et møte den 26. september 1941 besluttet de tyske okkupantene at alle jøder i [[Kiev]] skulle henrettes som gjengjeldelse for sabotasjeaksjonene utført av [[NKVD]]. Tilstede på møtet var  [[SS-Obergruppenführer]] Friedrich Jeckeln, befalhavende for [[Einsatzgruppe C]], ''[[SS-Brigadeführer]]'' [[Otto Rasch]], befalhavende for Sonderkommando 4a i Einsatzgruppe C, ''[[SS-Standartenführer]]'' [[Paul Blobel]] og bykommandant generalmajor [[Friedrich Georg Eberhardt]].<ref>Av Harald Welzer benämnd Kurt Eberhardt, se Welzer, Harald, ''Gärningsmän'', s. 154.</ref><ref name=":2" /> Henrettelsen ble utført av Blobels ''[[Sonderkommando]]'' («spesialkommando») 4a forsterket med reservepoliti fra [[Hamburg]] (bataljon 45) og politi fra [[Bremen]] (bataljon 303).<ref name="Aristov" /> På to dager 29. og 30. september 1941 ble det i [[Babij Jar]] myrdet 33&nbsp;771 [[Ukraina|ukrainske]] jøder ifølge Einsatzgruppens egen rapport.<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/kiev-and-babi-yar|tittel=Kiev and Babi Yar|besøksdato=2020-05-27|forfattere=|dato=|språk=en|verk=Holocaust Encyclopedia|forlag=United States Holocaust Memorial Museum|sitat=On September 29-30, 1941, SS and German police units and their auxiliaries, under guidance of members of Einsatzgruppe C, murdered a large portion of the Jewish population of Kiev at Babi Yar, a ravine northwest of the city. As the victims moved into the ravine, Einsatzgruppen detachments from Sonderkommando 4a under SS-Standartenführer Paul Blobel shot them in small groups. According to reports by the Einsatzgruppe to headquarters, 33,771 Jews were massacred in this two-day period.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Babi Yar's Legacy|url=https://www.nytimes.com/1981/09/27/magazine/babi-yar-s-legacy.html|avis=The New York Times|dato=1981-09-27|besøksdato=2020-05-27|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Lucy S.|etternavn=Dawidowicz}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.wilsoncenter.org/article/lev-simkin-the-holocaust-began-ukraine|tittel=Lev Simkin: “The Holocaust Began in Ukraine” {{!}} Wilson Center|besøksdato=2020-08-02|forfattere=|dato=|språk=en|verk=www.wilsoncenter.org|forlag=|sitat=Jeckeln was the key figure when the question of Babi Yar was being decided. What moved them to immediately commit murder? At the end of the day, none of this had ever been decided overnight. They could have organized a ghetto in Kyiv too. But after the explosions on Kreschatik, they decided to blame the Jews.}}</ref> Etter massakren holdt Jeckeln en stor fest med ekstra alkohol for mannskapet som hadde medvirket og talte der om nødvendigheten av å avrette jødene.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Stone-Cold Killers or Drunk with Murder? Alcohol and Atrocity during the Holocaust|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/dcw003|url=https://academic.oup.com/hgs/article/30/1/1/1749473|dato=2016-04-01|forfattere=|fornavn=Edward B.|etternavn=Westermann|via=|serie=1|språk=en|bind=30|hefte=|sider=1–19|issn=8756-6583|besøksdato=2020-08-02|sitat=Celebratory banquets sometimes took place after killing actions were completed, as in the case of the infamous massacre at Babi Yar near Kiev in 1941. Members of PB 303 not only received extra alcohol rations for their participation in the murder of almost 34,000 Jews in the killing operation of September 29 and 30, but also were invited to a banquet sponsored by Higher SS and Police Leader Friedrich Jeckeln. During his speech at the event, Jeckeln referred to the “necessity of executing the Jews.”72}}</ref>

I juli 1941 var det rundt 170&nbsp;000 jøder i og omkring [[Zjytomyr]] og [[Vinnytsia]], innen november var halvparten av disse drept av enheter under Jeckelns kommando: 1. SS brigade, flere politibataljoner, Einsatzgruppe C og Wehrmacht-soldater. Jeckeln hadde selv oppsyn med massakrer blant annet på 800 menn og kvinner 27. juli 1941.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=“Anticipatory Obedience” and the Nazi Implementation of the Holocaust in the Ukraine: A Case Study of Central and Peripheral Forces in the Generalbezirk Zhytomyr, 1941–1944|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/16.1.1|url=https://academic.oup.com/hgs/article/16/1/1/604071|dato=2002-01-01|fornavn=Wendy|etternavn=Lower|serie=1|språk=en|bind=16|sider=1–22|issn=8756-6583|besøksdato=2020-08-01}}</ref>

====Latvia====
{{se også|Holocaust i Latvia}}
[[Fil:Ebreju masu kapa vieta Rumbulas mežā (vairāk kā 26000 cilvēku) WW2, Rumbula, Rīga, Latvia - panoramio (14).jpg|miniatyr|Sovjetisk minnesmerke over Rumbulamassakren.]]

Jeckeln overtok ansvaret for Ostland fra Prützmann noe som forverret situasjonen for jødene i Latvia.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Die ‘Endlösung’ in Riga: Ausbeutung und Vernichtung 1941-1944|publikasjon=The English Historical Review|doi=10.1093/ehr/cen181|url=https://academic.oup.com/ehr/article/CXXIII/503/1089/457539|dato=2008-08-01|forfattere=|fornavn=Mark|etternavn=Roseman|via=|serie=503|språk=en|bind=CXXIII|hefte=|sider=1089–1092|issn=0013-8266|besøksdato=2020-08-01|sitat=The transfer in October 1941 of a new, more hard-line Higher SS and Police Leader, Friedrich Jeckeln, fresh from his murderous activity in the south, transformed the situation. Briefed by Himmler on the need for rapid elimination of the ghetto, Jeckeln overrode local manpower concerns and set about organising horriﬁ c shooting massacres that eliminated a large chunk of the remaining population.}}</ref>

I oktober 1941 ble det varslet at 20&nbsp;000 jøder fra Tyskland og fra [[Riksprotektoratet Böhmen-Mähren|Riksprotektoratet]] skulle deporteres til Riga. For å få plass til de deporterte måtte [[Rigaghettoen|ghettoen i Riga]] tømmes for 25&nbsp;000 innbyggere, mente Jeckeln. Skytingen ble gjennomført 30. november til 8. desember 1941 i Rumbulaskogen utenfor byen. Jeckeln stolte ikke på latvierne (massakrene i Latvia hadde til da stort sett vært uført av [[Arājskommando]] og andre latviske frivillige) og satte sine egne menn til å utføre drapene med sovjetiske maskingevær. Det latviske mannskapet sto for vakthold og drev rekker på 1&nbsp;000 personer fra ghettoen til massegravene. Før de kom til massegravene måtte fangene gi fra seg klær, sko og verdisaker. Massegraven var en stor grop med gangveier eller ramper langs siden og fangene ble tvunget til å gå ned i bunnen og legge seg tett på likene fra tidligere skyting, den såkalte sardinmetoden. Minst 25&nbsp;000, hovedsakelig latviske og noen tyske, jøder ble drept der i løpet av et par dager. Omtrent 10 soldater med maskingevær utførte drapene.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Nazi Collaborators on Trial during the Cold War|doi=10.1007/978-3-319-57672-5|url=https://link.springer.com/book/10.1007/978-3-319-57672-5|dato=2018|fornavn=Richards|etternavn=Plavnieks|språk=en-gb|besøksdato=2020-08-01}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Survivor Faces Massacre Suspect|url=https://www.nytimes.com/1979/01/10/archives/survivor-faces-massacre-suspect-called-to-police-station.html|avis=The New York Times|dato=1979-01-10|besøksdato=2019-11-17|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Ben A. Franklin;Special to The New York|etternavn=Times}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Andrej Angrick. The “Final Solution” in Riga: Exploitation and Annihilation, 1941–1944.|publikasjon=The American Historical Review|doi=10.1086/ahr.116.5.1595|url=https://academic.oup.com/ahr/article/116/5/1595/14096|dato=2011-12-01|forfattere=|fornavn=Andrea|etternavn=Löw|via=|serie=5|språk=en|bind=116|hefte=|sider=1595–1596|issn=0002-8762|besøksdato=2020-08-01|sitat=}}</ref> [[Rudolf Lange]] og Einsatzkommando 2 deltok i massakren i Rumbula.<ref>Christopher R. Browning (2004): ''The Origins of the Final Solution: The Evolution of Nazi Jewish Policy, September 1939-March 1942.'' University of Nebraska Press.</ref>

[[Fil:Friedrich Jeckeln in Soviet custody.JPG|miniatyr|left|upright=0.6|Jeckeln i sovjetisk fangenskap etter krigen.]]
Bakgrunnen for Rumbulamassakren var en direkte ordre fra Himmler via Jeckeln om å eliminere ghettoen i Riga.<ref name="Bennett" /> Lohse ga høsten 1941 etter for Himmlers krav om likvidering av ghettoen i Riga. Hitlers ønske og Himmlers ordre ble formidlet av Jeckeln og Jeckeln understreket at Lohse derfor ikke skulle blande seg inn. Lohse var bekymret for tap av arbeidskraft til Wehrmacht og i byen dersom ghettoen ble tømt (det vil si alle jødene drept). Jeckeln understreket at tap av arbeidskraft var underordnet målet om å fjerne jødene. Lohse insisterte også på at deportasjoner fra andre tyskkontrollerte områder til Riga og Lativa måtte avklares med den sivile administrasjonen og ikke var en ren politisak.<ref>Angrick, A., & Klein, P. (2009). ''The'Final Solution'in Riga: Exploitation and Annihilation, 1941-1944''. Berghahn Books, s. 130-134, 187.</ref> Jeckeln hadde fått ordrer direkte fra Himmler ved et møte 12. november 1941 i Østprøyssen. Jeckeln skulle fullføre likvideringen av Rigas jøder slik [[Franz Walter Stahlecker]] hadde påbegynt. Lohse, som ikke ville fremstå som svak i jødespørsmål, understreket at han bare motsatte seg ville og uorganiserte massakrer, ikke utryddelsen av jøder i seg selv.<ref name="Lumans" /> Massakren ble forberedt fra 20. november da en tysk bygningsingeniør og 300 russiske krigsfanger i Rumbulaskogen begynte å anlegge seks store groper til alle likene.<ref name="Hale">Hale, C. (2011). ''Hitler's foreign executioners: Europe's dirty secret.'' The History Press.</ref>

Jødene som ble sendt med tog fra Berlin 27. november 1941 ble massakrert rett utenfor Riga tidlig på dag 30. november. Disse henrettelsene skjedde i strid med Himmlers ønske (tanken var at jøder deportert fra selve Tyskland ikke skulle drepes med en gang). Etter dette ble ikke tyske jøder deportert til Riga drept umiddelbart og ble i stedet holdt i leirer utenfor byen. Forholdene i leirene gjorde at mange døde etter kort tid, noen ble skutt og drept av vaktene, andre ble henrettet i Bikernikiskogen. Deporterte fra Köln 10. desember fikk som de første slå seg ned i ghettoen i Riga, og 14 transporter kom deretter.<ref name="Gerlach">{{Kilde artikkel|tittel=The Wannsee Conference, the Fate of German Jews, and Hitler's Decision in Principle to Exterminate All European Jews|publikasjon=Journal of Modern History|url=https://www.journals.uchicago.edu/doi/abs/10.1086/235167?journalCode=jmh|dato=1998|forfattere=Gerlach, Christian|via=|bind=70|hefte=4|sider=759-812|sitat=}}</ref><ref name=":0" /><ref name="Longerich" />

Likene i Rumbulaskogen ble gravd opp og brent i 1943 for å skjule forbrytelsen.<ref>Ezergailis, Andrew (1996): ''The Holocaust in Latvia 1941–1944 – The Missing Center'', Historical Institute of Latvia (in association with the United States Holocaust Memorial Museum) Riga. ISBN 9984-9054-3-8, s. 4–7, 239–270</ref>