Redigerer Friedrich Ebert (avsnitt)

== Inn i regjeringen ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1973-076-58, Reichskanzler Cuno und Reichspräsident Ebert.jpg|mini|[[Tysklands kanslere|Rikskansler]] [[Wilhelm Cuno]] (t.v.) med rikspresident Ebert i 1923{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
Ebert støttet i 1914 deltakelsen i [[første verdenskrig]], men da det ble klart i 1918 at krigen var tapt, ble han i oktober utnevnt i en ny regjering, ledet av prins [[Maximilian av Baden]] sammen med andre medlemmer av [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands]]. Etter [[novemberrevolusjonen]], gikk prins Maximillian av 9. november, og overlot styret til Ebert. Selv om [[Vilhelm II av Tyskland|keiser Vilhelm]] hadde erklært at han [[abdisere|abdiserte]], ønsket Ebert å videreføre [[monarki]]et med et annet regent.{{Tr}} Samme dag erklærte imidlertid [[Philipp Scheidemann]] Tyskland som republikk som følge av uro i Berlin og for å komme en deklarasjon om «[[Sosialisme|sosialistisk republikk]]» fra [[Karl Liebknecht]] i forkjøpet samme dag. Proklamasjonen om republikk ble avslutningen på det tyske monarkiet og en provisorisk sosialistisk regjering ([[Rat der Volksbeauftragten]]) ble dannet under Eberts ledelse. 

Slik etterfulgte den tidligere salmakeren prins [[Maximilian av Baden]] og ble Tysklands første sosialdemokratiske kansler og [[Preussen]]s statsminister den 9. november 1918. Ebert var en markant antikommunist og sørget blant annet for å slå ned [[spartakistopprøret]] i januar 1919 i henhold til [[Ebert-Groener-pakten]].{{Tr}} Ebert benyttet seg her blant annet av styrkene fra [[frikorps]]et Garde-Kavallerie-Schützen-Division til å slå ned opprøret.