Redigerer Fri vilje (avsnitt)

=== Inkompatibilisme ===
[[Fil:Paul Heinrich Dietrich Baron d'Holbach.jpg|miniatyr|[[Paul Henri Thiry d'Holbach|Baron d'Holbach]] var en hard determinist.]]

«Harde determinister» som [[Paul Henri Thiry d'Holbach|d'Holbach]], er de inkompatibilistene som aksepterer determinisme og avviser fri vilje. «[[Libertarianisme (metafysik)|Metafysiske libertarianere]]» som [[Thomas Reid]], [[Peter van Inwagen]] og [[Robert Kane (filosof)|Robert Kane]], er inkompatibilister som aksepterer fri vilje, men benekter determinisme, og er dermed av den oppfatningen at det finnes en form for indeterminisme.<ref name="Wagen">van Invagen, Peter (1983): [https://philpapers.org/rec/VANAEO ''An Essay on Free Will'']. Oxford:Clarendon Press. {{ISBN|0-19-824924-1}}</ref> Et annet synspunkt er det [[hard inkompatibilisme|harde inkompatibilistiske]], som hevder at fri vilje er inkompatibelt med både determinisme og indeterminisme. Dette standpunktet forsvares av [[Derk Pereboom]].<ref>Pereboom, Derk (2003): [https://www.cambridge.org/core/books/living-without-free-will/6A4A6C531D58B61C53F6AE4D1A9FD74A ''Living without Free Will'']. Cambridge University Press.</ref>

Et av de tradisjonelle argumentene for inkompatibilisme er basert på en «[[intuisjonspumpe]]»: hvis en person er forutbestemt i sine valg og handlinger, må denne være lik andre mekaniske ting som er determinerte i deres adferd, som en [[billiard]]kule, en [[dukke]] eller en [[robot]]. Fordi disse gjenstandene ikke har en fri vilje, må mennesker være uten fri vilje, hvis determinismen skal være sann.<ref>Fischer, J.M. (1983): «Incompatibilism», ''Philosophical Studies''. '''43''', s.121-37</ref><ref name="Wagen"/> Dette argumentet har blitt avvist av kompatibilister som Daniel Dennett på grunn av at selv om mennesker har noe til felles med disse gjenstandene behøver det ikke bety at det ikke er noen viktige forskjeller.<ref name="DD1"/>

Et annet argument for inkompatibilisme er argumentet om kausalkjeder (''årsakskjeder''). Inkompatibilisme er nøkkelen til den idealistiske teorien om fri vilje. De fleste inkompatibilister avviser ideen om at frihet til å velge sine handlinger utelukkende består av frivillig adferd. De insisterer derimot på at fri vilje betyr at mennesker må være den ultimate eller originale årsaken til sine handlinger. Mennesket må være en ''[[causa sui]]'' i tradisjonell forstand. Å være ansvarlig for sine valg, er å være den første årsak til disse valgene hvor den første årsak skal forstås som det at det ikke er noen forutgående årsak til årsaken. Argumentet er da at hvis mennesket har en fri vilje, er mennesket den ultimate årsak til sine handlinger. Er determinismen sann, forårsakes alle menneskets valg derimot av begivenheter og faktorer utenfor dets rekkevidde. Så hvis alt mennesket gjør forårsakes av begivenheter og faktorer utenfor menneskets kontroll, kan ikke mennesket være den ultimate årsak til sine egne handlinger. Derfor kan mennesket ikke ha noen fri vilje.<ref>Kane, Robert (1996): [https://www.jstor.org/stable/2653434 ''The Significance of Free Will''], Oxford:Oxford University Press. {{ISBN|0-19-512656-4}}</ref><ref>Campbell, C.A. (1957): [https://www.routledge.com/On-Selfhood-and-Godhood/CampbellCA/p/book/9781138871229?srsltid=AfmBOooeVsXilYDFOzoG5eV3Hp4UX3j3LF3gdXVAf7aegD9RqXqCfjGs ''On Selfhood and Godhood''], London: George Allen and Unwin. {{ISBN|0-415-29624-2}}</ref><ref>Sartre, Jean-Paul (1943): ''Being and Nothingness'', opptrykk 1993. New York:Washington Square Press. Sartre kommer også med en psykologisk versjon av argumentet ved å hevde at hvis menneskets handlinger ikke var dets egne, ville det være i ''ond tro''.</ref> Dette argumentet har også blitt utfordret av forskjellige kompatibilistiske filosofer.<ref>Fischer, John Martin (1994): ''The Metaphysics of Free Will'', Oxford: Wiley-Blackwell, ISBN 9781557868572.</ref><ref>Bok, Hilary (1998): [https://philpapers.org/rec/BOKFAR ''Freedom and Responsibility''], Princeton:Princeton University Press. {{ISBN|0-691-01566-X}}</ref>

Et tredje argument for inkompatibilisme ble formulert av [[Carl Ginet]] i 1960-årene og har vært gjenstand for mye oppmerksomhet i den moderne litteratur. Det forenklede argumentet lyder som følger: Er determinismen sann, har vi ingen kontroll over begivenheter i fortiden som bestemmer vår nåværende tilstand og ingen kontroll over naturlovene. Siden vi ikke kan kontrollere disse anliggender, kan vi heller ikke ha kontroll over deres konsekvenser. Ettersom våre nåtidige valg og handlinger, under determinisme, er de nødvendige konsekvenser av fortiden og naturlovene, har vi ingen kontroll over dem og derav ingen fri vilje. Dette kalles ''konsekvensargumentet''.<ref>Ginet, Carl (1966): [https://philpapers.org/rec/GINMWH «Might We Have No Choice?»], Lehrer, Keith, red.: ''Freedom and Determinism''. New York,: Random House; s. 87--104</ref><ref name="Ving"> Van Inwagen, Peter; Zimmerman, Dean W. (1998): ''Metaphysics: The Big Questions''. Oxford:Blackwell, ISBN 9781405125864</ref> Peter van Inwagen bemerker at C.D. Broad kom med en versjon av konsekvensargumentet allerede i 1930-årene.<ref>Inwagen, Peter: [http://philosophy.nd.edu/people/all/profiles/van-inwagen-peter/documents/HowThinkFW.doc «How to think about free will»] {{Wayback|url=http://philosophy.nd.edu/people/all/profiles/van-inwagen-peter/documents/HowThinkFW.doc |date=20080911064556 }}, s. 15.</ref>

Problemet for kompatibilister i dette argumentet, ligger i det faktum at det synliggjør umuligheten i at man kunne ha valgt annerledes enn man gjorde. Er for eksempel Carina kompatibilist, og hun nettopp har satt seg på sofaen, skulle hun kunne påstå at hun kunne blitt stående hvis hun ønsket det. Men det følger av konsekvensargumentet at hadde Carina blitt stående, ville hun enten ha generert en uforenlighet, bryte naturlovene eller endret fortiden. Derfor er kompatibilister ifølge Ginet og van Inwagen tvunget til å akseptere eksistensen av «utrolige evner.» Et motsvar til dette argumentet, er at det sidestiller begrepene evner og behov, eller tanken om at den frie vilje fremkaller muligheten for å treffe ethvert gitt valg, i virkeligheten er det en illusjon, og at valget hadde blitt tatt i forveien, selv om den «bestemmende person» oppfattet det omvendt.<ref name="Ving"/> [[David Kellogg Lewis|David Lewis]] hevder at kompatibilister er tvunget til å anta at valget kunne ha falt annerledes ut hvis det hadde hersket ''andre omstendigheter'' i fortiden.<ref>Lewis, David (1981): [https://philarchive.org/rec/LEWAWF «Are We Free to Break the Laws?»], ''Theoria'', '''47'''(3), s. 113–121</ref>