Redigerer Frelse (kristendom) (avsnitt)

== Frelsen ==
Det å oppnå frelse er et mål for kristne innen alle [[kirkesamfunn]], men oppfatningen av hvordan man gjør det – kirkesamfunnets [[soteriologi]] &ndash; varierer.

=== Katolske kristne ===
I [[Den katolske kirke]] sees frelse ikke bare som en negativ forløsning fra synd og syndens effekter, men også som en positiv frigjøring som løfter opp mennesket til et liv på et høyere plan. 

Man mener at dette ikke er noe mennesket selv kan gjøre seg fortjent til, men noe som kommer fra Guds gave, eller Guds nåde. Det man kan oppnå gjennom egne handlinger er nådegaver som gjør det lettere å bli frelst. Dermed spiller fromme gjerninger en ikke ubetydelig rolle i katolikker streben etter frelse. 

Frelsen sees som noe som kan omtales i tre stadier: Fortid, nåtid og fremtid. I fortiden ligger håpet om frelse, som kom med Kristi sonoffer. I nåtiden ligger frelsesprosessen; [[apostelen Paul]] skriver i 1. Kor. 1,18 «for oss som blir frelst» (med det greske σῳζομένοις («blir frelst») i presensform, ikke σεσῳσμένοις i perfektum («har blitt frelst») eller σῳθεῖσιν («er frelst»)). I fremtiden ligger den endelige dom, som skjer etter at døden inntreffer. Fordi dommen faller etter døden, ber katolikker også for de avdødes frelse.

[[Dåp]] anses i utgangspunktet for å være nødvendig for frelse, men det finnes unntak fra dette. 

I [[orientalske katolske kirker]] har man et frelsessyn som legger nær de ortodokses (se nedenfor).

=== Ortodokse kristne ===
[[Den ortodokse kirke|Ortodokse kristne]] har et annet utgangspunkt enn vestkirken i sitt syn på frelsen. Man bruker mindre legalistiske termer, og ser mer på det som en leging av en skadet sjel, nærmest i medisinske termer. 

Frelsen sees som en prosess, på linje med [[theosis]], hvorigjennom mennesket blir mer hellig og kommer nærmere Gud. Har denne prosessen kommet langt nok vil man ved døden bli frelst. 

=== Protestantiske kristne ===
Synet på frelse varierer noe mellom de forskjellige [[protestantisme|protestantiske]] kirkesamfunn. Reformatoren [[Martin Luther]]s teologi danner likevel grunnlaget for det som er felles for de protestantiske kirkesamfunnene når det gjelder frelse. Luther oppdaget under sin studie av [[Bibelen]] at mennesket er rettferdiggjort av tro alene, noe han ikke kunne finne i Katolisismen på den tiden. Frelsen ble derfor noe man får av tro, og ikke av gjerninger. Dette frelsessynet baserer seg på at alle mennesker har syndet og er fordømt av Gud, men at de gjennom Kristi forsoningsverk på korset kan bli frelst. Denne forsoningen oppnås gjennom å bekjenne sine synder for Gud og troen på Jesus Kristus som herre og frelser. 

Den dominerende oppfatningen er at man enten blir frelst i løpet av livet, eller går fortapt ved døden. Det er varierende meninger om hvorvidt man blir frelst en gang for alle, eller om man er frelst uansett hva man måtte gjøre på et senere tidspunkt. 

Synet på dåpens betydning for frelsen varierer, fra å være nødvendig til å være en symbolsk handling som viser at man er «født på ny».

=== Trosbevegelsen ===
I [[Trosbevegelsen]] sees frelse ikke bare som en negativ forløsning fra synd og syndens effekter, men også som en positiv frigjøring som løfter opp mennesket til et liv på et høyere plan. Et slikt høyere plan er å bli fylt av [[Den hellige ånd]].

Frelsessynet baserer seg på en enkel og bokstavelig tolkning av Guds Ord (bibelen). At alle mennesker har syndet og er fordømt, men at de gjennom troen på Jesus Kristus kan bli frelst, eller forsonet med Gud. Denne forsoningen oppnås gjennom å bekjenne sine synder for Gud og gjennom troen på Jesus Kristus som herre og frelser. Det er ofte vanlig å kunne tidfeste frelsestidspunktet; dette gjøres ofte så konkret at kirkesamfunnene fører frelsesdatoen inn i sine [[kirkebok|kirkebøker]].

Frelsen er gave og er ikke basert på en «kristelig» oppførsel eller ytre handlinger som bønn og bot til ulike tider. Frelsen gjelder livet ut, ''dersom'' en bevarer ''troen'' i sitt hjerte. Den er en pakt (avtale) mellom den frelste og Gud. Dette er å være «født på ny», og «dette nye livet» har sitt utspring i hjertet (troen) og er lett å leve etter Guds plan. 

Mange innen bevegelsen mener dåpen ikke har noen betydning for frelsen. Jesu ord i Markus 16:16a («Den som tror og blir døpt, skal bli frelst.») tyder derimot på at dåp og frelse hører sammen.