Redigerer Frederik Prytz (avsnitt)

===Andre verdenskrig===
[[File:Vidkun Quisling og hans ministre (8612407113).jpg|thumb|Quisling og ministrene i møte. Prytz nærmest Quislings venstre hånd. {{byline|Riksarkivet}}]]
[[File:8. Parteitag – Gauleiter Wegener spricht. (8615545165) (2).jpg|thumb|Under gauleiter Wegeners tale ved Nasjonal samlings 8. riksmøte september 1942. Prytz på første rad med et papir løftet foran seg.]]
Under [[den andre verdenskrig]] var Frederik Prytz [[fylkesmann]] i [[Sør-Trøndelag]] og sjef for [[Finansdepartementet]] i perioden [[1942]]&ndash;[[1944]]. I 1943 satte Prytz [[Statistisk sentralbyrå]] i gang innsamling av opplysninger om krigens kostnader for Norge. Dette skulle danne grunnlag for krav om krigserstatning fra Storbritannia. [[Per von Hirsch]] overtok som finansminister da Prytz døde.<ref name="krigsleksikon">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norsk krigsleksikon 1940-45 | isbn = 8202141389 | isbn = 8252525490 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 | side = }}</ref> Han var «anglofil» og hadde kjennskap til jødenes skjebne etter deportasjonen, trolig ved at han hørte på BBC.<ref>{{Kilde bok| ref= refDahl1992   | forfatter= [[Hans Fredrik Dahl|Dahl, Hans Fredrik]]   | utgivelsesår= 1992   | tittel= Vidkun Quisling : En fører for fall   | forlag=Aschehoug   | isbn=8257409782    | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061300024  }}</ref> Prytz var frimurer og fikk i 1940 beskjed av Quisling om å melde seg ut. I Quislings regjering var han trolig Quislings nærmest fortrolige rådgiver og var en bitter personlig motstander av [[Albert Viljam Hagelin|Hagelin]] som frontet en nasjonalistisk linje innad i regjeringen. Prytz og [[Finn Støren]] hadde planer om norsk ekspansjon østover i Nord-Russland og arbeidet for disse planene i Berlin i 1941. I juli 1941 hadde Hitler, uten at Prytz kjente til det, allerede bestemt at [[Kolahalvøya]] skulle være Terbovens ansvar.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sørensen, Øystein | utgivelsesår = 1989 | tittel = Hitler eller Quisling?: ideologiske brytninger i Nasjonal samling 1940-1945 | isbn = 8202119928 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121108054 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Skodvin, Magne | utgivelsesår = 1991 | tittel = Norsk historie 1939-1945: krig og okkupasjon | isbn = 8252134912 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112600079 | side = }}</ref> 

Prytz var blitt utnevnt av Quisling til finansminister fra 9. april, uten å tiltre og uten å ha gitt sitt samtykke.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Grimnes, Ole Kristian  | utgivelsesår = 1984 | tittel = Overfall | isbn = 8203114164 | isbn = 8203111440 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071700056 | side = }}</ref> På grunn av krigshandlingen fikk Prytz (som befant seg i Trøndelag) kjennskap til Quislings proklamasjon via omveier. Ifølge [[Magne Skodvin]] var Prytz skeptisk til Quisling-regjeringen av 9. april og ville heller støtte en regjering ledet av [[Ragnar Skancke]]. Det var snakk om at Prytz og Skancke sammen skulle forsøke å komme seg til Oslo for å bidra til en tyskvennlig regjering.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Skodvin, Magne | utgivelsesår = 1956 | tittel = Striden om okkupasjonsstyret i Norge: fram til 25. september 1940 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det norske samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022701054 | side = }}</ref>  Prytz var moderat av natur og gikk ikke godt sammen med den pågående og tyskvennlige Hagelin. Som NS-utnevnt fylkesmann i Trondheim gikk han overraskende mot den tiltagende antisemittismen i NS. Som finansminister forsøkte han å stanse okkupasjonsmaktens tapping av Norges Bank. Høsten 1944 forsøkte han å få regjeringen med på krav om fredsavtale med Tyskland.<ref name="krigsleksikon" /> Han døde av [[kreft]] før freden i 1945, etterlot seg enke og barn samt har flere etterkommere.

Prytz mottok på sitt dødsleie en revidert utgave av Storkorset av [[St. Olavs Orden]] fra Quisling personlig. Quisling tildelte under krigen ordener med modifiserte ordens[[insignier]]. Dette var rivaliserende tildelinger til de tildelinger som [[Haakon VII|kong Haakon]] foretok fra [[London]]. Ordenstildelingen til Prytz er ikke offisielt godkjent. Prytz er gravlagt i Oslo.