Redigerer Franz Stangl (avsnitt)

=== Etterkrigstiden ===
På slutten av krigen ble Franz Stangl internert av [[USA|amerikanerne]], som ikke visste noe om hans bakgrunn som kommandant i konsentrasjonsleirene. Etter 2½ år ble han overlevert til østerrikerne som satte ham i varetekt i [[Linz]] mens de utredet hans medvirkning i T4-programmet.<ref name="Spiegel1967" /> I [[1948]] begynte Hartheim-prosessen. Da Stangl fikk vite av sin kone at en tidligere sjåfør ved Hartheim var blitt dømt til fire års fengsel, flyktet han den [[30. mai]] fra det mer eller mindre åpne varetektsfengselet.

Sammen med sin kollega fra [[Sobibór]], [[Gustav Franz Wagner]] og noen andre kamerater, tok han seg til fots via [[Graz]], [[Merano]] og [[Firenze]] til [[Roma]].{{tr}} Der fikk han hjelp av [[biskop]] [[Alois Hudal]], rektor ved det østerrikske kollegium ''[[Santa Maria dell'Anima]]'', til å nå [[Syria]] med et [[Røde Kors]]-pass. Stangls familie (kone og tre døtre) kom etter, og de bodde i [[Syria]] i tre år, før de flyttet til [[Brasil]] i [[1951]]. Der arbeidet han med flere ting, før han fant seg arbeid på en [[Volkswagen]]fabrikk i [[São Paulo (by)|São Paulo]]. Han brukte fortsatt sitt eget navn, Paul Stangl. Under [[Treblinka-prosessen]] (1964-1965 i Düsseldorf) uttalte den tiltalte [[August Miete]], kjent som «dødsengelen», at hovedmannen ikke sto for retten.<ref name="Spiegel1967" /> I årevis hadde østerrikske myndigheter kjent til Stangls ansvar for massemord på menn, kvinner og barn, men Østerrike utstedte ikke noen arrestordre på ham før [[1961]].