Redigerer Frankerriket (avsnitt)

=== Klotar ===
[[Fil:Gontran et Childebert II.JPG|thumb|right|Guntram og Kildebert II, fra ''Grandes Chroniques de France''.]]
Teodeberts sønn og etterfølger, Teudebald, var ikke i stand til å holde på sine utvide besittelser og ved hans død gikk hans rike til [[Klotar I]]. Da Klotars bror Kildebert døde barnløs i 558 ble hele det frankiske riket forent under Klotar i styret til en konge.<ref>Rouche, Michel (1979): ''L' Aquitaine des Wisigoths aux Arabes (418-781). Naissance d'une région'', Éd de École des hautes études en Sciences Sociales et éd Jean Touzot, Paris, s. 63.</ref> I 561 døde også Klotar og hans forente rike ble delt på samme vis som hadde skjedd femti år tidligere mellom hans fire sønner og med de fremste byene.

Den eldste sønnen, [[Karibert I]], arvet kongeriket med hovedstad i Paris og styrte hele vestlige Gallia. Den nest eldste, [[Guntram]], arvet det gamle kongeriket til burgunderne, forstørret med landområdene i sentrale Frankrike rundt den gamle hovedstaden Orléans, og det meste av Provence. Resten av Provence, [[Auvergne (provins)|Auvergne]], og østlige Aquitaine ble gitt til den tredje sønnen, [[Sigibert I]], som også arvet Austrasia med dens fremste byer Reims og Metz. Det minste kongeriket var det i Soissons som gikk til den yngste sønnen, [[Kilperik]], og det rike han styrte fram til sin død i 584 ble utgangspunktet for det senere [[Neustria]].

Denne andre frankiske inndelingen i fire ble raskt ødelagt av innbyrdeskrig, igangsatt i stor grad over mordet på Galswintha, Kilperiks hustru, påstått av hans frille (og andre hustru) Fredegund.<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Fredegond «Fredegond»] i: ''Encyclopædia Britannica'', 1911, 11. utg.</ref> Galswinthas søster var [[Brunhilda av Austrasia|Brunhilda]] og var hustru til Sigebert. Hun egget sin ektemann å gå til krig, og konflikten mellom de to dronningene fortsatte inn i det neste århundret. Guntram forsøkte å holde på freden, skjønt han forsøkte to ganger, 585 og 589, å erobre [[Septimania]] ved [[Middelhavet]] fra [[vestgoterne]], men ble slått tilbake begge ganger.

Alle de overlevende brødre dro fordeler av Kariberts død, men Kilperik var også i stand til å utvide sin autoritet i krigsperioden ved å undertrykke [[Bretagne|bretonerne]] igjen. Etter hans død i 584 måtte Guntram igjen bruke makt for undertrykke bretonerne. I [[fredsavtalen i Andelot]] i 587 mellom Guntram og Brunhilda (hvor teksten uttrykkelig refererer til hele det frankiske rike som Frankerriket) sikret hans beskyttelse av hennes unge sønn [[Kildebert II]], som hadde etterfulgte sin far, Sigebert som ble myrdet i 575.<ref>Solymar, Laszlo (2013): [https://books.google.no/books?id=qeEyAgAAQBAJ&pg=PA83&dq=Sigebert+I+%2B+assassinated&hl=no&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=Sigebert%20I%20%2B%20assassinated&f=false ''Anatomy of Assassinations''], Author House, s. 83</ref> Avtalen er karakterisert som et av de viktigste kildedokumentene i historien til merovingekongene.<ref>Murray, Alexander C. (2015): [https://books.google.no/books?id=oHTsCgAAQBAJ&pg=PA446&lpg=PA446&dq=Treaty+of+Andelot&source=bl&ots=OCrhXDtblT&sig=CbAGBcHF-t8HBoTzGJbDMSA0WUE&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiA0-uO58LLAhWoJ5oKHUQ_C7wQ6AEIKDAE#v=onepage&q=Treaty%20of%20Andelot&f=false ''A Companion to Gregory of Tours''], BRILL, s. 446</ref> Guntram adopterte ham og gjorde ham til sin arving. Det samlede riket til Guntram og Kildebert II var mer enn dobbelt så stort som det mindre riket til Kilperiks etterfølger [[Klotar II]]. I løpet av denne perioden tok Frankerriket den tredelte vesen som det skulle ha resten av sin historie, ved å være sammensatt (og adskilt) av tre riker: [[Neustria]], [[Austrasia]], og [[Burgund]].