Redigerer François Tombalbaye (avsnitt)

=== Indre konflikter ===
Gitt Tsjads historiske arv av konflikter, har noen historikere hevdet at selv den mest kompetente leder med det mest opplyste politiske lederskap til slutt ville ha buttet imot separatistbevegelser eller væpnet motstand. Tomalbaye fremskyndet imidlertid utbruddet av slike konflikter ved raskt å forbruke sitt eget styres legitimitet ved undertrykkende taktikk og favorisering av en bestemt region.<Ref name = "Policies" />

Den 1. november 1965 brøt frustrasjon over det som ble oppfattet som statlige misbruk ved skatteinnkreving ut i opptøyer i byen [[Mangalmé]] i prefekturet [[Guéra]]. Fem hundre mennesker døde, blant dem områdemedlemmet i nasjonalforsamlingen og ni andre embetsmenn. Fra Mangalmé og det nærliggende prefektur [[Batha]] spredte opprøret seg til prefekturene [[Ouaddaï]] og [[Salamat]], der prefekt og nestprefekt ble drept i februar 1967. I august 1968 brøt det ut et stort mytteri i [[Aozou]] blant de [[toubou]]-dominerte nasjonale nomadegardene, og forøket den pågående uro i nord. Samme år begynte anti-regjeringsaktiviteter og skrifter å dukke opp i [[Chari-Baguirmi]]-prefekturet, bare omtrent 100 kilometer fra N'Djamena. Det ble utrygt å reise i store deler av sentrale Tsjad, og i 1969 var regjeringens makt i nord begrenset til garnisonsbyene [[Faya Largeau]], [[Fada (Tsjad)|Fada]], [[Bardaï]] og [[Ounianga Kébir]].<ref name="Rebellion">[https://archive.today/20121213093858/lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query2/r?frd/cstdy:@field(DOCID+td0021) Library of Congress Country Studies - Chad - Rebellion in Eastern and Northern Chad]</ref>

I tillegg til historiske årsaker og det Tombalbaye selv senere ville kalle feiladministrasjon (feiltakelser), oppmuntret landets arabisktalende naboer til opprør i Tsjads nordlige og sentrale regioner. I [[Sudan]] og [[Libya]] dukket det opp mange selvbestaltede «frigjøringsfronter» på midten av 1960-tallet, som sendte ut manifester og hevdet å lede opprørsgrupper i Tsjad. Den mest fremtredende av disse frontene, ''[[Front de Libération Nationale du Chad]] '' '(FROLINAT), ble dannet i juni 1966 i [[Nyala (Sudan)|Nyala]] i sørvestlige Sudan. Diverse forskjeller førte snart til at fronten delte seg. En gruppe flyttet til [[Khartoum]], og en annen, som beholdt navnet FROLINAT, etablerte seg i [[Alger]] og i [[Tripoli (Libya)|Tripoli]]. <Ref name = "Rebellion" />

Tombalbayes første reaksjon på den voksende anti-regjeringsaktiviteten var å prøve å knuse den. Da regjeringsstyrkene viste seg å være utilstrekkelige for oppgaven, kontaktet Tombalbaye Frankrike i samsvar med militære traktater fra 1960.<ref name = "Rebellion" />

Da den franske regjering ble konfrontert med upopulariteten til et slikt grep, ble han enig med mange tsjadiske intellektuelle om å kreve et stort sett med politiske og økonomiske reformer fra den tsjadiske regjeringen. Tombalbaye var desperat etter fransk støtte og aksepterte motvillig reformprogrammet ''Mission de Réforme Administrative'' (MRA) på 33 medlemmer, som ankom i 1969 med makt til å omskolere hæren, omorganisere administrasjonen og anbefale avskaffelse av upopulære lover og skatter. Den viktigste politiske reform var at Tsjads viktigste sultanater ble fullstendig gjenopprettet til sin tidligere juridiske status. Regjeringen tillot dem også å gjenvinne sin funksjon som skatteoppkrevere i bytte for 10% av inntektene. Denne operasjonen, som Tombalbaye motvillig utførte, undergravde midlertidig aktivitetene til opprørerne i sentrale Tsjad.<Ref name = "Rebellion" />

Liberaliseringen fortsatte på slutten av 1960årene og begynnelsen av 1970-årene. Etter presidentvalget i 1969, da Tombalbaye stilte uten rival, ble rundt 600 politiske fanger løslatt, blant dem en rekke fremtredende muslimer. I april 1971 innrømmet Tombalbaye for første gang i en tale til PPTs syvende kongress at han hadde begått feil og at det var noen problemer med hans politikk. Han lovet en kampanje for nasjonal forsoning, og noen uker senere dannet han en regjering som favnet en større andel muslimer og nordlige tsjadere. I juni løslot Tombalbaye ytterligere 1500 politiske fanger og reiste rundt opprørsområder i nord og lovet blant annet statssubsidiert salt og sukker til nomadene i [[Zouar]] og [[Bardaï]].<Ref name = "Rebellion" />

Disse reformene og bistanden fra Frankrike bidro til relativ ro i 1970 og 1971. Franske militærstyrker ga omfattende og effektiv støtte til å holde tilbake opprørsaktivitet i det sentrale Tsjad. I juni 1971 var opprøret stort sett vært begrenset til isolerte lommer i [[Tibesti]]-regionen. Etter press hjemme begynte den franske regjering å trekke styrkene tilbake fra Tsjad.<Ref name = "Rebellion" />