Redigerer Forsker (avsnitt)

===Forsker II (seniorforsker)===
''Forsker II'', idag vanligvis kalt ''seniorforsker'', er en forskerstilling for en erfaren forsker med doktorgrad og ofte kvalifikasjoner utover dette. Stillingen er likeverdig med [[førsteamanuensis]]. Den har stillingskode 1109.

Stillingen ''forsker II'' ble innført i det statlige regulativet i 1948 og ble opprinnelig brukt ved [[Forsvarets forskningsinstitutt]]. I det gamle regulativet var stillingen plassert i en av de øverste klassene, klasse 22, på samme nivå som førsteamanuensis (og bl.a. [[oberstløytnant]] i hæren). Ved innføringen av [[stillingskode]]r i slutten av 1970-årene fikk stillingen stillingskode 0071. Senere ble koden avløst av koden 1109. ''Seniorforsker'' ble brukt som alternativ stillingstittel siden 1960-årene, og overtok som den klart mest vanlige tittelen i 1980-årene. Tittelen oversettes som ''Senior Researcher'' på engelsk, alternativt som ''Senior Scientist''; førstnevnte tittel er vanlig i alle fagområder, mens sistnevnte tittel hovedsakelig brukes innen tekniske, naturvitenskapelige og medisinske fag.

Det vitenskapelige kompetansekravet til stillingen er nøyaktig det samme som for førsteamanuensis, definert i Statens personalhåndbok som «norsk doktorgrad, eller utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad, eller førsteamanuensiskompetanse ved norsk virksomhet, eller dokumentert kompetanse på tilsvarende nivå gjennom vitenskapelig arbeid av tilsvarende omfang og kvalitet». En forsker III (SKO 1108) som oppnår slik kompetanse har rett til opprykk til forsker II (SKO 1109).<ref>{{Kilde www|tittel = 10.3.1 Reglement for opprykk til forsker 1109 i statlige virksomheter |verk= Statens personalhåndbok 2019 |url = https://lovdata.no/dokument/SPH/sph-2019/KAPITTEL_10#KAPITTEL_10|verk = lovdata.no|besøksdato =2019-09-07}}</ref> Stillingen forsker II (seniorforsker) var den første stillingen under toppnivået (professor/dosent) med gjennomgående krav til vitenskapelig kompetanse på doktorgradsnivå, også før dette ble et uniformt krav for førsteamanuensisstillingen i 1995.

Det er den midterste stillingen i forskerstigen.<ref name=":0" /> Forskere i denne stillingskoden er som hovedregel fast ansatt i instituttsektoren. I ''[[European Framework for Research Careers]]'' tilhører forsker II og førsteamanuensis begge den nest øverste kategorien R3 som omfatter erfarne forskere (''established researcher'').<ref name="Iversen" /> Forskere med doktorgrad ansettes innen instituttsektoren også midlertidig som [[postdoktor]]er, en stilling som i ''European Framework for Research Careers'' er plassert på det lavere nivået R2.<ref name="Iversen" />

Koden 1110 var historisk en høyere kode enn 1109 som var knyttet til [[Dosent#Bruk av dosenttittelen i Norge frem til 1985|gammel dosentkompetanse]], et stillingsnivå som ved universitetene ble avskaffet og integrert i professorstillingen i 1985 da alle dosentene ble professorer. Koden 1110 ble overflødig i 1996 ved innføringen av stillingskode 1183 som ble knyttet eksplisitt til professorkompetanse, og har i dag ikke eget reglement i Statens personalhåndbok; den er likevel nevnt sammen med SKO 1109 som en av to stillingskoder som kan søke opprykk til den høyere stillingen SKO 1183 ved oppnådd professorkompetanse. Fra 1996 har koden 1110 blitt faset ut ved alle andre institusjoner enn SSB. Ingen universiteter eller andre forskningsinstitutter har idag et stillingsnivå mellom professornivå og førsteamanuensis-/seniorforskernivå. UiO har uttalt at kodene 1109 og 1110 idag anses som likeverdige, men at koden 1110 ikke lenger skal brukes.<ref name="uio-reglement" />

{{anchor|Forsker III}}