Redigerer Fornorsking av samer (avsnitt)

=== Konsolideringsfasen 1870–1905 ===
Skoleinstruksene for samer og kvener i Finnmark og [[Nord-Troms]] ble gradvis skjerpet i flere omganger fram mot slutten av 1800-tallet,<ref name=":6" /> hvor anledningen til å bruke samisk i skolen ble stadig innskjerpet. Rundt 1870 oppsto en negativ fokusering på samene i vitenskapelige arbeider.<ref name=":9">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-18/id2515222/sec2#KAP4|tittel=NOU 2016:18 Hjertespråket — Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk|besøksdato=2017|forfattere=|dato=2016|forlag=Regjeringen|sitat=Sammen med åpning av graver og fjerning av skjelettmateriale for å drive forskning, er dette vanskelige temaer i samisk historie.}}</ref> Det ble foretatt skallemålinger for å fastslå rase og intelligens. Samiske graver ble åpnet og skjelettene utgravd.<ref name=":9" /> Fornorskingspolitikken i skoleverket fikk for alvor innhold av ren assimilering med skoleinstruksen av 1898, ''Wexelsenplakaten''.<ref name=":3" /> Instruksen, som var oppkalt etter den ansvarlige kirkestatsråd [[Vilhelm Andreas Wexelsen]], forbød samer og kvener å arbeide som lærere i språkblandede skoler.<ref>{{Kilde www|url=http://skuvla.info/skolehist/minde-n.htm|tittel=Fornorskinga av samene - hvorfor, hvordan og hvilke følger?|besøksdato=2017|forfattere=Henry Minde|dato=2005|forlag=|sitat=Den siste og mest seigdryge skoleinstruksen ble lansert i 1898, og fikk klengenavnet "Wexelsen-plakaten", etter kirkestatsråden.}}</ref> Videre reduserte den muligheten for bruken av finsk og samisk i undervisningen til et minimum. Det hevdes at instruksen dessuten påla lærerne å kontrollere at samiske og kvenske barn ikke brukte samisk i friminuttene. Mange lærere oppfattet nok instruksen slik og praktserte dette, men dette er ikke eksplisitt nevnt i  instruksen.<ref name=":0" /><ref>http://skuvla.info/skolehist/instruks98-tn.htm</ref><ref>http://skuvla.info/minaigi30-n.htm</ref> Fra da av innførte norske myndigheter en helhetlig assimileringspolitikk som tok sikte på å «minske minoritetenes identitetsfølelse og indre samhold og gjennom aktiv bruk av samfunnsinstitusjonene utvikle en sterkere norsk nasjonalfølelse hos kvener og samer».<ref name=":2" /><ref name=":3" />

Finnefondets rammer ble fordoblet i denne perioden og mange norske lærere ble i denne perioden økonomisk avhengige av å dokumentere sin fornorskningsiver og dermed få tilskudd fra fondet.<ref>{{Kilde bok|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/991e1e4084d30f74dc6d7242ddf2a900?lang=no#0|tittel=Fjordfolket i Kvænangen|etternavn=Bjørklund|fornavn=Ivar|utgiver=Universitetsforlaget|år=1985|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> I denne perioden ble skoletiden utvidet, og en stilling som særskilt skoledirektør for Finnmark ble etablert for å kontrollere lærernes fornorskningsinnsats.<ref name=":3" /> Finnmark ble således det første fylket i landet med egen skoledirektør, og skoledirektør Bernt Thomassen ble i sin tid beryktet for sin iherdige innsats i arbeidet med assimileringen.

I 1901 ble det for første gang bevilget offentlige midler til statlige [[internat]]skoler for samer og kvener. Finnefondet bidro til ytterligere finansiering av internatskoler. Det første internatet ble bygget i [[Sør-Varanger]], og begrunnelsen var «kulturelt grensevern».<ref name=":3" /> De første internatene ble dessuten også benyttet som kapell, og prestene var selvskrevne medlemmer av skolestyrene.<ref name=":2" /> Totalt ble det bygget ti internatskoler i Finnmark i løpet av den første skoledirektørens virketid. Hensikten med internatene var å isolere samiske og kvenske elever fra sine opphavsmiljø og effektivisere assimileringspolitikken.<ref name=":0" /> I samme periode ble antall samiske og kvenske elever ved Tromsø lærerskole dramatisk redusert og kurs i samisk og finsk for lærere stanset.<ref name=":0" /> I praksis ble det innført yrkesforbud for lærere med samisk eller kvensk bakgrunn.

I denne perioden iverksatte også norske myndigheter en systematisk fornorskning av stedsnavn i Finnmark, der opprinnelige samiske stedsnavn i mange tilfeller ble erstattet med norske stedsnavn. Hensikten var å underbygge og skape en oppfatning av norsk historikk og bosetting på samiske områder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cristin.no/app/projects/show.jsf?id=418135|tittel=Vis prosjekt 418135: Fra toponymisk fortielse til toponymisk dekolonis... - Cristin|besøksdato=2017-02-22|språk=no|verk=www.cristin.no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Samiske navn ble fortiet|avis=forskning.no|url=http://forskning.no/etnisitet-historie-kulturpolitikk-sprak/2008/06/samiske-navn-ble-fortiet|besøksdato=2017-02-22|språk=nb}}</ref>

Fornorskingspolikken i denne fasen var ideologisk og verdimessig begrunnet i nasjonalistisk og sosialdarwinistisk tankegods,<ref name=":3" /> og i stadig sterkere grad også ut ifra sikkerhetshensyn og forestillingen om «[[den finske fare]]». Norske myndigheter fryktet en finsk ekspansjon i nordområdene. Fornorskningen var derfor en del av de forholdsregler som ble tatt for å begrense denne trusselen, og for å sikre grensen.<ref name=":2" />