Redigerer Follomål (avsnitt)

====Hunkjønn====
Hunkjønnsbøyinga i follomål er som følger:
{| class="wikitable"
! rowspan="2" |
! colspan="2" |Entall
! colspan="2" |Flertall
|-
!Ubestemt
!Bestemt
!Ubestemt
!Bestemt
|-
|Alminnelig bøyning
|'''ei'''/'''i''' bru
|bru'''a'''
|bru'''er'''
|bru'''ene'''
|-
|Ord som ender på ''-ing'', 
og noen få énstavelsesord
|'''ei'''/'''i''' kjærring
(eller ''kjæring'')
|kjærring'''a'''
|kjærring'''ær'''
|kjærring'''æne'''/'''ane'''
|-
|Jamvektsord
|'''ei'''/'''i''' mysu
|mysu'''a'''
|mysu'''r'''
|mysu'''ne'''
|}
Hunkjønnsbøyninga følger det samme systemet som man finner i det meste av vikværsk. Som i nynorsk får ord som ender på ''-ing'' ei anna bøyning i flertall, nemlig den samme som den alminnelige hankjønnsbøyninga. Dette forekommer også i enkelte énstavingsord, men bare i varierende grad. Et eksempel er ''ei øks - øksær''.

Jamvektsformene i hunkjønn i follomål er ikke fullstendig bevart. Hvor godt bevarte formene er varierer mellom ulike dialekter innad i follomålet. Som det vanlige i det meste av lavøstlandsk tolkes endevokalen som en del av rota, og byttes ikke på i bøyninga; endelsen i bestemt form kommer etter endevokalen, og erstatter den ikke. Dette til forskjell fra midtlandsk, men også deler av indre østfoldsk, der man heller vil få ''ei mysu - myso'', istedenfor ''mysua'', som det er i follomål.