Redigerer Folkemord (avsnitt)

===Rettsoppgjøret mot nazistene===
{{se også|Rettsoppgjør etter holocaust}}
Lemkins bok ''Axis rule in occupied Europe'' (1944) fikk god anmeldelser i blant annet ''Washington Post'' og ''New York Times''. Det er uklart om Murray C. Bernays, en amerikansk militærjurist som forberedte rettsoppgjøret, leste boken. Hilary Earl skriver at Bernays ideer er svært like Lemkins. Judge Advocate General's Corps, [[USAs forsvar|det amerikanske militæres]] juridiske tjeneste, sendte Lemkin til London sommeren 1945 for å arbeide i [[Robert Jackson|Robert Jacksons]] team som forberedte tiltalen. Lemkins folkemordsbegrep påvirket utformingen av London-charteret som lå til grunn for hovedprosessen i Nürnberg. Aktor Robert Jacksons tiltaledokumentet omtalte krigsforbrytelsene blant annet «deliberate and systematic genocide, viz., the extermination of racial and national groups». Lemkin hadde ingen offisiell rolle i Nürnberg og forlot Tyskland før dommen i hovedprosessen falt i oktober 1946.<ref name="Earl20133">{{Kilde artikkel|tittel=Prosecuting genocide before the Genocide Convention: Raphael Lemkin and the Nuremberg Trials, 1945–1949|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2013.821225|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2013.821225|dato=2013-09-01|fornavn=Hilary|etternavn=Earl|serie=3|bind=15|sider=317–337|issn=1462-3528|besøksdato=2022-04-09}}</ref><ref name="Earl20135">{{Kilde artikkel|tittel=Prosecuting genocide before the Genocide Convention: Raphael Lemkin and the Nuremberg Trials, 1945–1949|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2013.821225|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2013.821225|dato=2013-09-01|fornavn=Hilary|etternavn=Earl|serie=3|bind=15|sider=317–337|issn=1462-3528|besøksdato=2022-04-09}}</ref>
[[Fil:Buchenwald Corpses 60623.jpg|thumb|Bildet viser døde fanger utenfor et krematorium i [[Buchenwald]], en [[konsentrasjonsleir]] i Nazi-Tyskland, i april 1945, etter frigjøringen etter andre verdenskrig. Leirene i [[Auschwitz]], [[Sobibór]], [[Treblinka]], [[Konzentrationslager Majdanek|Majdanek]], [[Chełmno (konsentrasjonsleir)|Chełmno]] og [[Belzec]] var rene [[tilintetgjørelsesleir]]e.]]
Lemkin arbeidet uten å lykkes med å få folkemord med i tiltalen mot [[Hans Frank]] under [[Nürnbergprosessen]].<ref>{{Kilde avis|tittel=How the Nuremberg trials found names for the Nazis' crimes|url=https://www.theguardian.com/books/2016/may/22/how-the-nuremberg-trials-found-names-for-the-nazis-crimes|avis=The Guardian|dato=2016-05-22|besøksdato=2020-08-09|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Philippe|etternavn=Sands|side=|sitat=In studying these materials, Lemkin found a pattern of behaviour to which he gave a label, to describe the crime with which Frank could be charged. He called it ‘genocide’. Unlike Lauterpacht, with his focus on crimes against humanity, which aimed at the protection of individuals, he was more concerned with the protection of groups. He had worked tirelessly to get the crime of genocide into Frank’s trial, but on this last day of the trial he was too unwell to attend.}}</ref> Nürnbergprosessen kodifiserte ikke folkemord ved å definere det i dommen, men dommen beskrev massemordene i form av Einsatzgruppenes virksomhet på østfronten.<ref name="Earl2013" /> [[David Maxwell-Fyfe]], britisk aktor i Nürnberg, tok opp temaet folkemord blant annet i kryssforhør av [[Konstantin von Neurath]]. Fyfe brukte begrepet ''genocide'' på samme måte som Lemkin ved at Fyfe omtalte en kulturell utslettelse av tsjekkerne som folkegruppe blant annet ved fordrivelsen av landets intelligensia. Fyfe beskrev massedrap i regi av SS (blant annet gjennom ''[[Einsatzgruppen]]'') som en demonisk plan for folkemord, en plan som var nøye forberedt og gjennomført.<ref name="Earl20134">{{Kilde artikkel|tittel=Prosecuting genocide before the Genocide Convention: Raphael Lemkin and the Nuremberg Trials, 1945–1949|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2013.821225|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2013.821225|dato=2013-09-01|fornavn=Hilary|etternavn=Earl|serie=3|bind=15|sider=317–337|issn=1462-3528|besøksdato=2022-04-09}}</ref>

Ingen av de over 200 ledende nazistene ble i Nürnberg eksplisitt tiltalt for folkemord. I seks av de tolv etterfølgende [[Nürnbergprosessene]] var folkemord et tema. I sak 9 [[Einsatzgruppenprosessen]] og i sak 11 [[Rasse und Siedlungshauptamt|''Rasse und Siedlungshauptamt'']]-prosessen ble Lemkins begrep eksplisitt anvendt. Juristene i Nürnberg hadde en klar forestilling om at ''folkemord'' innebar «rasemord» og utryddelse. Disse to prosessene pågikk samtidig i 1947-1948 før folkemord var anerkjent som en internasjonal forbrytelse. [[Benjamin Ferencz]] brukte begrepet om Einsatzgruppenes og enkeltpersoners forbrytelser, og ikke som en forbrytelse begått av en folkegruppe mot en annen. Begrepet forekommer hyppig i de dokumentene fra saken mot de 207 personene tiltalt i Nürnberg. Mens rettsprosessene pågikk arbeidet FN med utkast til [[Folkemordkonvensjonen]].<ref name="Earl2013" />

Tiltalen i [[Ministerieprosessen]] utarbeidet under [[Robert Kempner]]s ledelse omfattet folkemord definert som både «germanisering» og utslettelse: «systematic program of genocide, aimed at the destruction of nations and ethnic groups within the German sphere of influence, in part by murderous extermination, and in part by elimination and suppression of national characteristics. The object of this program was to strengthen the German nation and the alleged "Aryan" race.»<ref>Priemel, K. C., & Stiller, A. (red.). (2012). ''Reassessing the Nuremberg Military Tribunals: transitional justice, trial narratives, and historiography'' (Vol. 16). Berghahn Books, s. 119.</ref>

I juli 1947 var en internasjonal gruppe juridiske eksperter (inkludert [[Telford Taylor]]) samlet i Brüssel for å drøfte den juridiske definisjonen av ''forbrytelser mot menneskeheten'' og hvordan dette var relatert til folkemord. Gruppen konkluderte i sin rapport med en anbefaling om at drap (eller handlinger som leder til død) utført i krig eller i fredstid mot individer eller mot grupper på grunn av deres rase, nasjonalitet, religion eller tro skal anses som forbrytelse mot menneskeheten og skal straffeforfølges som mord. Gruppen anbefalte at forbrytelser mot menneskeheten i form av utryddelse av et helt kollektiv skal kalles «folkemord» (engelsk: ''genocide'') som foreslått av Lemkin og anvendt i Nürnberg.<ref name="Earl2013" /> 

==== Einsatzgruppenprosessen ====
{{utdypende|Einsatzgruppen-prosessen}}
Myndighetene i Washington ba [[Telford Taylor]], leder for aktoratet, om å beskrive forfølgelse av jøder og andre som folkemord i de etterfølgende [[Nürnbergprosessene]]. I forarbeidet til Einsatzgruppen-prosessen skrev en etterforsker blant annet at de tiltalte hadde gjennomført «mass murder (genocide)» i de okkuperte områdene. Einsatzgruppenprosessen frembragte klare bevis for folkemord i henhold til Lemkins definisjon. Bevisene i Einsatzgruppenprosessen var overveldende med nøyaktig beskrivelse av over 1 million mord og tidligere hadde [[Otto Ohlendorf]] levert et utilslørt vitnemål i saken mot [[Ernst Kaltenbrunner]].<ref name="Earl2013">{{Kilde artikkel|tittel=Prosecuting genocide before the Genocide Convention: Raphael Lemkin and the Nuremberg Trials, 1945–1949|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2013.821225|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2013.821225|dato=2013-09-01|fornavn=Hilary|etternavn=Earl|serie=3|bind=15|sider=317–337|issn=1462-3528|besøksdato=2022-04-09}}</ref>

Tiltalen i Einsatzgruppe-prosessen definerte [[forbrytelser mot menneskeheten]] i to punkter:
# Mellom mai 1941 og juli 1943 utførte de tiltalte forbrytelser mot menneskeheten i form av forfølgelse, mord, utryddelse og andre umenneskelige handlinger mot sivilbefolkningen.
# Handlingene nevnt i punkt 1 ble utført som ledd i et systematisk folkemordsprogram med sikte på å ødelegge etniske grupper ved morderisk utryddelse.{{efn|1. Between May 1941 and July 1943 all of the defendants herein committed crimes against humanity. . . in that they were principals in, accessories to, ordered, abetted, took a consenting part in were connected with plans and enterprises involving, and were members of organizations or groups connected with, atrocities and offenses, including but not limited to, persecutions on political, racial, and religious grounds, murder, extermination, imprisonment, and other inhumane acts committed against civilian populations . . . .
2. The acts. . . charged in paragraph 1 of this count were carried out as part of a systematic program of genocide, aimed at the destruction of foreign nations and ethnic groups by murderous extermination.<ref name="Earl2013" />}}
Det andre punktet kobler sammen eller skaper et stort overlapp mellom forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. De ble dermed implisitt tiltalt for folkemord. Aktor [[Benjamin Ferencz]] redegjorde i åpningsinnlegget for at drap på forsvarsløse sivile i krig er en [[krigsforbrytelse]] og at disse drapene samtidig inngikk i en annen, større og mer alvorlig forbrytelse nemlig folkemord.{{efn|Benjamin Ferencz explained the difference between genocide and war crimes during his opening statement. He noted that while ‘assault . . . may be part of the graver offense of robbery’, it is still legally proper to charge a criminal with both crimes. The same is true, he argued, in the murder of ‘defenceless civilians during a war’; this ‘may be a war crime, but the same killings are [also] part of another crime, a graver one if you will, genocide’.}} Aktor fremholdt at rettssaken ville «show that the deeds of the men in uniform were the methodical execution of long-range plans to destroy ethnic, national, political and religious groups which stood condemned in the Nazi mind. Genocide—the extermination of whole categories of human beings, was a foremost instrument of the Nazi doctrine». I rettsoppgjøret mot nazistene ble forbrytelser mot menneskeheten brukt i svært bred betydning for å fange opp et bredt spekter av overgrep, FNs senere definisjon var snevrere.<ref name="Earl2013" />

I Einsatzgruppen-prosessen la påtalemakten omfattende bevis til grunn for at massemordene var planlagt. [[Otto Ohlendorf]] fortalte etterforskerne at massedrapene på sovjetiske jøder var planlagt og ordren gitt av Hitler før invasjonen. Hitlers og nazistenes antisemittisme og jødeforfølgelsene før 1941 styrket bildet av at massemordet var planlagt og ikke tilfeldige og heller ikke utilsiktet biprodukt av krigen. De detaljerte rapportene fra Einsatzgruppene viste at massakrene var systematiske noe som tydet på at massakrene inngikk i en større plan. Påtalemakten antok at alle jødene i Sovjetunionen ville ha blitt drept dersom Hitlers antatte plan hadde blitt fullført. Rettsoppgjøret tok ikke stilling til når og av hvem planen faktisk ble lagt og ordren faktisk gitt, noe som har stått sentralt i den senere historiefaglige diskusjonen om [[ansvar for holocaust]].<ref name="Earl2013" />

Lemkin beskrev folkemord som en kollektiv forbrytelse noe som kunne stride mot et liberalt prinsipp om individuelt strafferettslig ansvar. I Nürnberg ble individuelt ansvar lagt til lederne som ble holdt ansvarlige i kraft av sin mulighet til å gi ordrer. Påtalemakten la til grunn at de omfattende massakrene ikke kunne være resultat av feil hos noen villfarne underordnete.{{efn|Every man in the dock had full knowledge of the purpose of his organization. We cannot believe that any member of a group engaged in murders by the thousands could fail to know its criminal intent. We do not undertake the burden of showing any defendant’s foreknowledge of the precise contours of the crime committed. Nowhere on earth does the law impose such a burden. Each defendant held a position of responsibility or command in an extermination unit. By virtue of his post he had the power to order executions. It is not conceivable
that these grave deeds were independent acts of misguided subordinates.<ref name="Earl2013" />{{rp|332}}}}<ref name="Earl2013" /> Lemkin var opptatt av at dommen, ikke bare aktor, brukte begrepet folkemord for ellers ville det se ut til at aktor ikke hadde bevist folkemord og han ble svært skuffet da hovedprosessen i Nürnberg ikke la begrepet til grunn. I saken mot [[Oswald Pohl]] og i Einsatzgruppen-prosessen forsøkte dommer [[Michael Musmanno]] å utvikle og konkretisere begrepet folkemord og skrev blant annet at «folkemord er den vitenskapelige utryddelsen av en rase».<ref name="Earl2013" />