Redigerer Folkeetymologi (avsnitt)

==«Barneetymologi»==
Et fenomen som kan sies å være en form for folkeetymologi er det som kan kalles «barneetymologi». Dette er former som blir brukt av barn fordi de virker mer forståelige enn det korrekte ordet. Eksempler på dette er:
* ''sukke(r)lade'' for «[[sjokolade]]» gjennom påvirkning fra «[[sukker]]».
* ''ryggmatisme'' for «[[revmatisme]]», etter observasjon av at revmatisme kan slå ut som ryggsmerter.<ref>{{kilde www |url=http://www.studvest.no/ytringar.php?seksjon=lesarbrev&art_id=1781 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-10-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20050221212141/http://www.studvest.no/ytringar.php?art_id=1781&seksjon=lesarbrev |arkivdato=2005-02-21 }}</ref>
* ''undervisitet'' for «[[universitet]]» gjennom påvirkning fra «[[undervisning]]».
* ''frimerkeri'' for «fyrverkeri».<ref>http://barnemix.no/skravlemix/archive/index.php/t-20153.html{{Død lenke}}</ref>
* ''sagfører'' for en [[sag]]arbeider.
* ''telle'' for «telefonere».

Eksempler fra Danmark<ref>https://archive.org/stream/abstraktebegrepe00engh/abstraktebegrepe00engh_djvu.txt</ref>:
*''Sandhed'': «I en sandørken er det hett.»
*«Sandhed er en mand, som arbejder med sand.»
*«Hvis en gut er flink, saa kan vi si at vi kan erkjende ham — kjende ham ære.»