Redigerer Folke Bernadotte (avsnitt)

==Etter krigen==
[[Fil:NYT-Folke Bernadotte assassination.jpg|miniatyr|Faksimile av ''[[New York Times]]'' oppslag om drapet.]]
[[Fil:Bernadotte funeral.jpg|miniatyr|Fra Bernadottes begravelse. Fra venstre: Alexander Cadogan (Storbritannias FN-ambassadør), [[Ernest Bevin]] (utenriksminister), [[George Marshall]] (USAs utenriksminister) og [[William Lyon Mackenzie King]] ([[Canada]]s statsminister).]]
Etter andre verdenskrig medvirket han til svensk hjelpearbeid i Norge, Nederland, Frankrike og Polen. Han var president i Sveriges Røde Kors fra 1946.<ref name="Elgklou">{{ Kilde bok | forfatter = Elgklou, Lars | utgivelsesår = 1978 | tittel = Bernadotte | utgivelsessted = Stockholm | forlag = Askild & Kärnekul | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014022624022 | side = 210-211}}</ref>

===Drept i Palestina===
Han ble utnevnt til [[FN]]s hovedmegler i [[Palestina (område)|Palestina]] i [[1948]], blant annet klarte han å få til en våpenhvile mellom [[Israel]] og de arabiske landene. Under oppdrag i [[Jerusalem]] ble han [[17. september]] [[1948]] drept av jødiske militante. Det var terrororganisasjonen [[Lehi]], den såkalte Stern-gjengen, som stod bak drapet.<ref>Gabriel Ben-Dor and Ami Pedahzur,'Jewish Self-Defence and Terrorist Groups Prior to the Establishment of the State of Israel: Roots and Traditions,' in Ami Pedahzur, Leonard Weinberg (eds.), ''[http://books.google.com.au/books?id=b2Mv3Y797y0C&pg=PA116 Religious Fundamentalism and Political Extremism,]'' Frank Cass, 2004 pp.94-120, pp-115-116.</ref>