Redigerer Flukten fra Oslo etter 9. april 1940 (avsnitt)

=== 9. april: Stortingsmøte på Hamar ===
{{se også|Hamar under andre verdenskrig}}
[[Fil:Historical sign Festiviteten in Hamar.jpg|miniatyr|Til minne om møtet på Hamar]]

Stortingspresident Hambro dro den 9. april i forvegen til Hamar med bil. Der informerte han fylkesmann [[Knut Nordanger]] og ordførerne [[Kristian Bakken]] og [[Rudolf Hedemann]] fra henholdsvis Hamar og [[Vang i Hedmark|Vang]], om at Hamar denne dagen var blitt Norges hovedstad i henhold til [[Norges Grunnlov|Grunnlovens]] paragraf 68.<ref>Hauge & Stensrud: Kjære Hamar: Også vi når det blir krevet... s. 22–23</ref> Dette er eneste gang unntaksbestemmelsen om at Stortinget kan møtes utenfor hovedstaden har blitt benyttet.<ref name="Leerberg">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/9788215054179-2021-082|tittel=§ 68 {{!}} Grunnloven|besøksdato=2022-09-30|fornavn=Nora Naguib|etternavn=Leerberg|redaktør-fornavn=Ola|redaktør-etternavn=Mestad|redaktør2-fornavn=Dag|redaktør2-etternavn=Michalsen|språk=no|verk=Grunnloven. Historisk kommentarutgave 1814–2020|sitat=§ 68 gjør også unntak for alminnelig møtested, og fastsetter at dersom det foreligger «overordentlige omstendigheter» kan kongen velge «en annen by i riket» som Stortingets samlingssted. To tilfeller av slike omstendigheter er spesifikt nevnt: Fiendtlig innfall eller smittsom syke. Siden 1814 er unntaksbestemmelsen kun anvendt en gang, som følge av Tysklands angrep på Norge 9. april 1940 da Stortinget flyttet til Hamar og Elverum.|doi=10.18261/9788215054179-2021-082}}</ref>

Statsminister [[Johan Nygaardsvold]] og hans familie ankom byen med bil. Nygaardsvold var ifølge vitner psykisk nedbrutt på grunn av krigssituasjonen og det betydelige ansvaret han satt med.<ref>Gjerdåker, Brynjulv (1998): ''Stiftstad og bygdeby: Hamars historie 1935–1991''. Det tyske felttoget, s. 66. Hamar kommune, ISBN 82-994906-1-8</ref>

Ekstratoget kom til Hamar stasjon klokken 11:10 og teatersalen [[Festiviteten på Hamar|Festiviteten]] ble brukt til ekstraordinær stortingssal fra 13:00. Det var på dette tidspunkt kjent at Danmark var blitt besatt med de samme kravene som Norge hadde avslått. 45 av Stortingets medlemmer var ikke ankommet Hamar. Koht redegjorde for at [[Storbritannia]] og [[Frankrike]] hadde sagt seg villig til å hjelpe med militære styrker så snart det lot seg gjøre.<ref name=":2" /><ref name=":8" />

I pausen etter dette første møtet leverte Nygaardsvold inn regjeringens avskjedssøknad som straks ble avvist av stortingspresidenten, som på sin side fikk med seg Kong Haakon, Kronprins Olav, partiledere og regjeringsmedlemmer for å overtale Nygaardsvold til å fortsette i sin stilling. Det ble vedtatt å ta kontakt med Bräuer for å innlede forhandlinger. Bräuer hadde klokken 12:00 sendt telegram til Hamar med oppfordring om å gi opp motstanden. Nytt stortingsmøte ble holdt klokken 18:30, da var åtte av Stortingets medlemmer fraværende (37 hadde kommet til etter møtet midt på dagen).<ref name=":2" /><ref name=":8" />

Mens de var på Hamar varslet telegrafbestyreren på Jessheim at tyske soldater var på vei nordover i kjøretøy. Møtet ble da avbrutt for evakuering med tog til Elverum.<ref name=Tamelander/> Toget reiste uten Nygaardsvold, og han måtte låne bil av en privatperson for å komme til Elverum.<ref name=":7" /> Klokken 19:32 holdt [[Vidkun Quislings radiotale 9. april 1940|Quisling en radiotale]] om at han dannet regjering. Kongen forlot Sælid gård på Hamar med bil og kom til Gaarder gård på Elverum klokken 21:30.<ref>{{Kilde www|url=https://annomuseum.no/angrepet|tittel=Kongens nei - 9. april|besøksdato=2022-02-24|språk=no|verk=annomuseum.no}}</ref> Sentralbanksjef Rygg trodde regjeringen hadde dratt til Lillehammer og reiste dit.<ref name="Espeli" />