Redigerer Flavius Aëtius (avsnitt)

=== Krig med Bonifacius ===
[[Fil:Bonifatius Comes Africae 422-431CE.jpg|thumb|300px|Mynt med portrett av [[Bonifacius]] ''Comes Africae'' (422-431).<ref>[https://www.cngcoins.com/Coin.aspx?CoinID=153210 CNG Coins]</ref>]]
Mens Aëtius drev krig i Gallia var det en pågående maktkamp mellom Aëtius, Felix, [[Bonifacius]] og keiser Valentinians mor og regent [[Galla Placidia]]. Etter at Felix var blitt henrettet sto Aëtius og Bonifacius igjen som de to dominerende, innflytelserike generalene, begge forsøkte hele tiden å få gunst hos Placidia. I 427 mens Bonifacius var guvernør (''comes'') av [[Africa (romersk provins)|provinsen Africa]] greide Felx å sørge for at han mistet Placidias gunst. Bonifacius greide til sist å innynde seg, men først etter at Felix hadde sendt general [[Sigisvultus]] og to andre hæravdelinger imot ham da Aëtius’ advarte ham om Felix’ hensikt. I 429 utnyttet [[Vandaler|vandalene]] denne maktkampen, krysset over fra Hispania og til nordlige Afrika.<ref>[[Prokopios|Prokopios av Caesarea]], ''Bellum Vandalicum'', i.3.14-22, 28-29; Johannes av Antiokia, fr. 196; Theophanes, AM 5931; Hydatius, 99; Prosperus, s.a. 427. Sitert av Jones (1980), s. 23.</ref>

I 432 var det Aëtius som holdt [[Romersk konsul|konsulatet]], men Bonifacius tilbakekalt til Italia og ble varmt mottatt av Placidia. Han ble gitt rangen som [[patrisier]] og gjort til senior [[Magister militum|''comes et magister utriusque militiae'']] mens Aëtius ble fratatt sin militære kommando.<ref name="Bury_248">Bury, John Bagnell (1923): [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/secondary/BURLAT/home.html ''History of the Later Roman Empire'']. XIII.I. s 248</ref> Aëtius, som trodde at hans fall var umiddelbart forestående, marsjerte med hæren mot Bonifacius og kjempet imot ham i [[Slaget ved Rimini (432)|slaget ved Rimini]].<ref name="Bury_248"/> Boniface vant slaget, men ble selv dødelig såret og døde noen få måneder senere.<ref>Wijnendaele, Jeroen P. (2016): ''Last of the Romans: Bonifatius - Warlord and Comes Africae''. New York: Bloomsbury Academic. s. 89–104.</ref> Aëtius slapp unna til [[Pannonia]] og reiste til hoffet til sin venn Rua, konge av hunerne. Med hunisk hjelp kunne han komme tilbake til makten i Italia, mottok tittelen ''comes et magister utriusque militiae'', og fikk deretter Bonifaces svigersønn, Sebastianus, som hadde etterfulgt sin svigerfar som ''magister militum'', forvist fra Italia og til Konstantinopel, kjøpte eiendommene til Bonifacius og giftet seg med Bonifacius’ enke Pelagia.<ref>CIL, v, 7530; Prosperus, s.a. 432; ''Chronica Gallica a. 452'', 109 og 111 (s.a. 432), 112 (s.a. 433), 115 (s.a. 434); ''Chronica Gallica a. 511'', 587; ''Additamenta ad chron. Prosperi Hauniensis'', s.a. 432; Hydatius, 99; Marcellinus comes, s.a. 432; Johannes av Antiokia, fr. 201.3. Sitert av Jones (1980), s. 23-24.</ref>