Redigerer Flaggermus (avsnitt)

== Atferd ==
Småflaggermus orienterer seg med [[ekkolokalisering]] og er helst nattaktive, [[flygehunder]] har imidlertid godt syn. Bare unntaksvis kan man se flaggermus fly på dagtid. Om dagen gjemmer de seg vekk i sprekker, grotter samt huler, selv om noen arter også er dagaktive. Dette er helst tropiske arter. Flaggermus hviler hengende etter bakbeina, med hodet vendt nedover. Dette gjør at de kjapt kan komme på vingene.

=== Flygedyktighet ===
Fingrene til flaggermus er tynne og sterke, og forbundet med hverandre med tynn hud. Mellom den femte fingeren, kroppen og beinene er det også tynn hud. Alle våre hjemlige flaggermus har flygehud mellom beina og halen. Flaggermus som sitter på bakken, kan lette uten først å klatre opp til et startspunkt. Den spenner fra med vinger og bein. Flaggermusen kan ikke gli på stive vinger, slik [[fugl]]ene kan, men må slå kontinuerlig med vingene for å beholde oppdriften. Mange arter kan [[ryttle]], altså ha en stasjonær flukt i forhold til bakken.

=== Dvale ===
Fordi europeiske flaggermus lever av insekter, får de vanskeligheter når vinteren kommer og insektene forsvinner. Derfor går de i [[dvale]]. Når de går i dvale, synker pulsen fra omkring 500 slag i minuttet til 4 slag i minuttet. Ved normal aktivitet har flaggermusen en kroppstemperatur opp mot 40 grader [[Celsius]], men når de går i dvale synker temperaturen til nærmere 0 grader. Da må de tære på det oppsparte fettlaget. De kan miste opptil en tredel av den vekten de hadde før dvalen. Derfor er det viktig at de får i seg nok næring i sommerhalvåret. Dvalen varer i cirka {{nowrap|6–7}} [[måneder]]. De som går først i dvale er oftest de eldre hunnene, så de voksne hannene, og deretter årets unger. Ungene kommer tilslutt fordi de ikke har rukket å vokse seg ferdig og må legge på seg mer.

=== Navigering ===
Flaggermus er helst nattaktive og de fleste [[art]]ene orienterer seg med ekkolokalisering (også kalt [[biosonar]]), på linje med [[tannhvaler]]. Noen nektardrikkende flaggermus kan også se [[UV-lys]] om natten. Denne egenskapen brukes blant annet til å finne [[blomster]] med.

Når flaggermusen flyr sender den ut høyfrekvente lyder ([[ultralyd]]) som kalles ''sonarskrik'' eller ''orienteringsskrik''. Lyden støtes ut med vingeslagene, så man kan hevde at små flaggermus, som må slå ofte med vingene, sender ut tettere med skrik enn store flaggermus. Ulike arter bruker også ulike orienteringsskrik, tilpasset sitt miljø. Når lyden reflekteres, danner flaggermusen et bilde ved hjelp av ekkosignalene. Orienteringsskrikene ligger i området {{nowrap|20–100 [[kHz]]}}, noe som er mer høyfrekvent enn hva [[menneske]]r kan oppfatte. De minste artene har de mest frekvente skrikene. Eksempelvis har [[dvergflaggermus]] et orienteringsskrik på ca. 55 kHz, mens den større [[trollflaggermus]]ens skrik ligger på ca. 38 kHz. Flaggermus kan imidlertid i en viss grad endre på (tilpasse) skrikene sine, for eksempel gjennom å gjøre de mer høyfrekvente når den må navigere i vanskelig terreng (eksempelvis i [[skog]]), og mer lavfrekvente i lett terreng (eksempelvis over [[vann]]). Under søk sender flaggermusen ut orienteringsskrikene i forskjellige retninger ved å vri på hodet, som regel gjennom nesen eller munnen.