Redigerer Flåmsbana (avsnitt)

===Anlegg===
[[File:17 Pinnelia-Toppen TNL - no-nb digifoto 20160406 00032 bldsa Ne0045 (cropped).jpg|thumb|Foto fra før 1940 med traseen nedenfor Vatnahalsen, inkludert vendetunnelen, skissert.]]
[[Fil:Tunnelene ved Myrdal.jpg|thumb|Tunnelene ved Myrdal]]
Anleggsarbeidene startet i 1923 og pågikk frem til 1947. Overingeniør Peder Bernhard Kristiansen Lahlum var leder for anlegget samtidig som han hadde ansvaret for [[Hardangerbanen]]s anlegg. [[Ole Didrik Lærum (siv.ing.)]] medvirket som assistentingeniør. Arbeidsstyrken var på det meste opp i 300, og varierte ellers rundt 200, ned til 60-70 i kriseårene. I 1937 besøkte [[Willy Brandt]], som da var flyktning i Norge og akkurat hadde vært i Spania under borgerkrigen, Flåm og talte til arbeiderne om den nazistiske fare.<ref name=Gubberud/> 

Tunnelen var blant de største utfordringene og arbeidet med de lengste ble satt i gang i 1924. Et stykke inn i den 888 meter lange Vatnahalsen tunnel ([[vendetunnel|vendetunnelen]]) er det et vindu i tunnelveggen, dette stedet kalles «Hylla». Opprinnelig var det ikke planlagt en åpning men veggen ville bli så tynn at ingeniørene mente det var tryggest å sprenge den ut, deretter ble også det store overhenget sprengt ned. Ved øvre inngang til vendetunnelen er berget så bratt at arbeiderne i begynnelsen måtte fires ned i tau. Traseen danner her tre nivå: Myrdalsleitet, Hylla og Baklia. Medregnet Pinnelia går banen i fire etasjer øverst i dalen. (Regner man også med Bergensbanen ovenfor Myrdalsleitet har man fem nivåer.)<ref name=Gubberud/>  

I begynnelsen ble det brukt store arbeidshester til å trekke steinmassene ut av tunnelen, senere ble det skaffet bensindrevne lokomotiv - på grunn av dårlig ventilasjon kunne lokomotivet etterhvert ikke brukes i den lange tunnelen. Traseen krysser elven for å unngå vanskelig og usikker side av dalen. Banen har 20 tunneler med samlet lengde på 28 % av hele traseen. Anleggsarbeidet i tunnelene Blomheller og Nåli pågikk i elleve år, Vatnahalsen tunnel var ferdig ti år etter oppstart. I Nåli og Vatnahalsen ble maskinboring tatt i bruk, i de andre tunnelen gikk boring for hånd. Ved pukkverket i Nåli ved Kårdal ble det tatt i bruk en liten kabelbane til å frakte pukk til toppen av pukklageret. Til planeringsarbeid ble det etterhvert tatt i bruk en lastebil. To mann omkom under arbeidet. Skinneleggingen tok til høsten 1936.<ref name=Gubberud/> 
[[File:Flåmsdalen - no-nb digifoto 20150325 00068 NB MIT FNR 02794.jpg|thumb|left|Høydeforskjellene og vendetunnelen er tydelige, Myrdal stasjon øverst til høyre. Bildet er tatt fra Pinnelia.]]

I forbindelse med [[invasjonen av Norge]] ble banen 10. april 1940 forberedt for sprengning for å hindre tysk fremrykning. Blomheller-tunnelen ble sprengt og norske styrker ved Myrdal trakk ned til Flåm. [[Vatnahalsen høyfjellshotell|Vatnahalsen hotell]] brant to dager etter at en gruppe tyske ingeniørsoldater ble forlagt der. Skinneleggingen ble forsert i juli-august 1940 med en arbeidsstyrke på omkring 200 mann. Banen ble åpnet for dampdrift i august 1940 etter påtrykk fra okkupasjonsmakten. Vanlig persontrafikk på Flåmsbana startet 10. februar 1941 med [[damplokomotiv]]<nowiki/>er av [[NSB type 25|type 25d]]. Togene brukte 1 time og 5 minutter ned og 15 minutter mer fra fjorden og opp til Myrdal. I juni 1941 bestemte Arbeidsdepartementet at strekningen skulle hete «Flåmsbana». I 1943–1945 var 20-30 russiske krigsfanger forlagt i Flåm.<ref name=Gubberud/> 

I oktober 1944 ble banen elektrifisert. [[Kjosfoss kraftverk]] ligger tett inntil [[Kjosfossen holdeplass]] på Flåmsbana. Kraftstasjonens gulv ble lagt i høyde med skinnegangen slik at materialer kunne fraktes rett inn. Kraftstasjonen ble bygget av NSB av hensyn til kraftforsyning til Flåmsbanas elektriske drift. Stasjonen ble satt i drift 27. oktober 1944, og noen uker senere fikk Flåmsbana strøm. Per Kures fabrikker ble i 1944 sprengt av [[Osvald-gruppen]] og leveranser til NSB ble forsinket. I 1947 var NSBs [[El 9]]-lokomotiver klare.<ref name=Gubberud/> På grunn av krigen skjedde det ikke noen åpning, og først i forbindelse med 40-årsjubileet i 1980 ble banen offisielt åpnet.