Redigerer Fjord (avsnitt)

== ''Fjord'' - etymologi og bruk==
{{se også|Norges fjorder}}
[[Fil:Eyjafjörður.jpeg|thumb|Utsikt over Eyjafjörður på Island.]]
[[Fil:DoubtfulSound-Fjord.jpg|thumb|[[Doubtful Sound]] er en fjord på [[New Zealand]].]]
Fjord er et av de få [[norsk]]e ord som er blitt internasjonale, spesielt i [[engelsk]] hvor det benyttes direkte. Det [[skotsk]]e ordet ''firth'' er et også lånord fra norsk. 

Fjord kommer fra det [[Norrønt språk|norrøne]] ''fjǫrðr''<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1939 | tittel = Nordisk kultur: samlingsverk | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011801001 | side = }}</ref> som kan bli trukket tilbake til det prehistoriske [[Indoeuropeiske språk|indoeuropeiske]] ordet ''*prtús'', avledet av ''*por-'' eller ''*per'', det vil si «gå», «passere» eller «å sette over på den andre siden».<ref>https://snl.no/fjord</ref>

Fjord i grunnbetydningen «der man ferder over» har da samme opprinnelse med ordet «ferd» (reise), engelske ''fare''. Engelsk ''firth'' er et lånord fra gammelnorsk.<ref name="Helleland" /> Verbet ''fare'' og substantivet ''[[ferje]]'', engelske ''ferry'', er av samme opprinnelse.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rosbach, Johan Hammond | utgivelsesår = 1984 | tittel = Levende ord: etymologi for alle | isbn = 8258802534 | isbn = 8258811185 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aventura | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041903103 | side = }}</ref>

Det indoeuropeiske ''*por-'' har gitt det [[gresk]]e poros. Det [[latin]]ske ordet ''portus'' for [[havn]] er også beslektet og har gått inn i det [[tysk]]e ordet ''Furt'' og det engelske ordet ''ford'' som betyr vadested, ord som gjenfinnes i både [[Frankfurt am Main|Frankfurt]] og i [[Oxford]], som direkte oversatt til norsk blir [[Øksnevad]], gresk [[Bosporos]] – okse-vadestedet<ref>Ayto, John: ''Dictionary of Word Origins'', 1999. Side 236.</ref><ref name="Helleland" />

Fjord er felles i de [[Skandinavia|skandinaviske]] språkene norsk, [[dansk]] og [[svensk]]. På [[islandsk]] er fjord ''fjörður'', og på [[færøysk]] ''fjørður''. På svensk finnes også i tillegg det mer [[dialekt]]pregete ordet ''fjärd'' som er [[etymologi]]ske det samme ordet. ''Fjärd'' benyttes hovedsakelig i navn om vannrenner rundt [[Østersjøen]] mens fjord benyttes om vannrenner rundt [[Nordsjøen]]. Svenskene skiller altså de to ordene i henhold til både vannrennens karakter og plassering grunnet gamle navnkonvensjoner.{{tr}} På gammelnorsk var [[genitiv]] av fjǫrðr ''fjaraðr'', [[dativ]] var ''firði''. Dativformen har blitt til det vanlige stedsnavnet Førde eller Førre.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rygh, O.  | utgivelsesår = 1898 | tittel = Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Fabritius | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011112001 | side = }} </ref> 

I [[Finland]] finnes det ikke fjorder, men det [[finsk]]e ordet som benyttes er ''vuono'' og det er ikke avledet fra det norrøne ''fjörðr''.

Til tross for at fjord har gått inn i internasjonal terminologi er det likevel ikke universalt. Mange fjorder blir på engelsk kalt for «canals», «inlets» og «sounds», eksempelvis [[Hood Canal]], [[Burrard Inlet]] og [[Puget Sound]]. På norsk er en [[Kanal (farvann)|kanal]] kun en kunstig gravrenne med vann i og brukes aldri som synonymt med fjord, slik som [[Sootkanalen]], [[Göta kanal]] og [[Panamakanalen]].

I norrøn tid ble ''-sær'' brukt om fjorder eller deler av fjorder, ifølge [[Oluf Rygh]] spesielt om fjordmunning som ''Sognsær'' ([[Sognesjøen]]). ''Strindsær'' ([[Strindfjorden]]) er en utvidelse eller en del av en fjord. ''Naumsær'' kan tidligere ha vært brukt om [[Namsen]]s brede, sakteflytende munning og har senere gått over til å betegne hele vassdraget. Rygh antok at de aller eldste fjordnavnene har vært usammensatte, det vil si uten «-fjord» eller «-anger». [[Bunnefjorden]] ble i vikingtiden kalt ''Skjáldr''. <ref name="Rygh" /> [[Langesundsfjorden]] ble i norrøn tid kalt ''Grenmarr'', i betydningen sjøen utenfor grenenes land. «Marr» er et gammelt ord for sjø eller hav. ''Vefsnir'' var det gammelnorske navnet på [[Vefsnfjorden]] og var laget av elvenavnet [[Vefsna]] som er den største i området. Senere har [[Vefsn]] blitt navn på distriktet. [[Ofotfjorden]] ble i norrøn tid kalt ''Ófóti'' som senere gikk over til å være navn på distriktet [[Ofoten]].<ref name="Helleland">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1975 | forfatter= Helleland, Botolv| tittel = Norske stedsnavn/stadnamn | isbn = 8250401042 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071506084 | side = }}</ref> 

Det er vanlig at fjordnavnet har blitt overført til bygda eller landskapet omkring, og denne betydningsutvidelsen kan ha skjedd allerede i forhistorisk tid. I nyere tid har det vært vanlig at «-fjord» ([[ubestemt form]]) har blitt erstattet av «-fjorden» (bestemt form).<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1973 |forfatter=Olsen, Magnus| tittel = Norsk stadnamngransking: ei artikkelsamling | isbn = 8252101607 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012051408067 | side = 110-114}}</ref> Fjordene har alltid vært ferdselsårer og navn på den enkelte fjord antas derfor å være tildels meget gammelt.<ref name="Olsen1971" />

=== ''-angr'' ===
I [[norrønt]], trolig fra før [[vikingtiden]] - det er ikke brukt på [[Island]], ble «angr» brukt som fellesnavn på fjorder, viker og våger. Ordet har bare overlevd som ledd i sammensatte fjordnavn som [[Geiranger]], [[Mauranger]], [[Malangen]] og [[Kvænangen]], og har i noen tilfeller blitt overført på tilliggende gårder, bygder eller landskap for eksempel [[Varanger]]. «Angr» kan være relatert til gammelnorsk «ǫngr» som betyr trang eller smal. Rygh antok at «-angr» er eldre enn «-fjord» og at betydningen av «-angr» kan ha vært glemt allerede i vikingtiden og middelalderen.<ref name="Rygh">{{ Kilde bok | forfatter = Rygh, O.  | utgivelsesår = 1896 | tittel = Norske Fjordnavne | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081908082 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Arnesen, Martin (1829-1905) | utgivelsesår = 1958 | tittel = Etymologisk Undersøgelse om norske Stedsnavne | utgivelsessted = Oslo | forlag = Børsum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012053108175 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Helle, Knut | utgivelsesår = 1975 | tittel = Stavanger: fra våg til by | isbn = 8253201893 | utgivelsessted = [Stavanger] | forlag = i hovedkommisjon hos Stabenfeldt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031306102 | side = }} </ref> På Island og Grønland finnes ikke fjordnavn på «-angr». I Nord-Norge finnes fjordnavn på «-angr» helt øst til Varanger noe som tyder på at folk fra norrøn bosetning lenger sør besøkt de nordlige områdene før vikingtiden og før områdene ble bebygget og fikk fast bosetting.<ref name="Olsen1971">{{ Kilde bok | forfatter = Olsen, Magnus | utgivelsesår = 1971 | tittel = Hvad våre stedsnavn lærer oss | isbn = 8200031950 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032838075 | side = }}</ref>