Redigerer Fjell festning (avsnitt)

=== Transport og montering ===
[[Fil:German transport crane fjell festning norway december 1942.jpg|thumb|right|Et bilde fra transporten av kranen. Kranen er stor, bilene små - tre halvbeltebiler måtte til for å trekke kranen oppover den bratte festningsveien. Bilde fra [[Museum Vest]] sitt arkiv.]]
Kanonbrønnen ble anlagt på den høyeste haugen vest på «Fjedle'», men ble ikke skutt rett ned i fjellet som en tunnel. Brønnen ble gravd ut som en grøft, «[[dagbrudd]]», fra fjellanleggets hovedinngang og frem til kanonbrønnen. Her var det en naturlig høyde, som ble utnyttet for å få kanonen opp til 176 meter over havet. «Grøften» som var gravd ut ble så støpt over, og dannet med det en tunnelgang frem til kanonbrønnens begynnelse. Brønnens sider ble så støpt, og masse fylt rundt etter hvert, slik at man hevet kanonen over den naturlige forhøyningen i terrenget. I dag kan man fremdeles se det støpte taket på denne «grøften», om man ser etter på sørsiden av den uoriginale, asfalterte veien opp til kanonbrønnen.

[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-113-0010-15, Nordeuropa, Bau von Befestigungsanlagen.jpg|thumb|left|Dette bildet er ikke fra Fjell, men fra [[Møvik fort]] – kranen er dog av samme type som ble brukt på Fjell, og er således tatt med som illustrasjon.]]Veien fra Tellnes kai til kanonbrønnen på toppen av «Fjedla-fjedlet» var ikke lang i kilometer, men transporten av de tunge kanonløpene ble krevende. Veien var anlagt for å unngå de bratteste stigningene, og man koblet sammen tre store [[Halvbeltekjøretøy|halvbeltebiler]], sannsynligvis [[Sonderkraftfahrzeug 8|Sd.Kfz 8]] eller [[Sonderkraftfahrzeug 9|Sd.Kfz 9]], for å få kanonløpene opp. Til sammen hadde bilene en motorstyrke på rundt 300-400 [[hestekraft|hk]]. Selve kanonløpene var plassert på spesialbygde traller. På tross av dette måtte man i enkelte av de bratteste partiene slå store trepåler ned på siden av veien, og ta i bruk store vinsjer for å hjelpe til med å trekke kanonløpene oppover. I en av de bratteste bakkene på vei opp, gikk motoren på to av halvbeltebilene i stykker. Da det viste seg umulig å få tak i reservedeler raskt nok, ble bilene løsnet fra slepet, og enkelt og greit dyttet ned en skråning, hvor de fant hvile i et nærliggende vann. Det hastet med å få kanonen på plass, og en hadde ikke tid til å få tak i verken nye deler eller nye biler. Bilene ligger i vannet den dag i dag.

[[Fil:Nikolaus von falkenhorst-robert morath-makoto onodera-eberhard freiherr von zedlitz und neukrich.jpg|thumb|left|General Nikolaus von Falkenhorst, Fregattenkapitän doktor Robert Morath (Seekommandant in Bergen), Makoto Onodera (japansk militærattache i Sverige) og oberstløytnant Eberhard Freiherr von Zedlitz und Neukrich er blant personene på dette bildet - tatt på Fjell festning i 1943.]]
[[Fil:Falkenhorst_onodera_morath_fjell_festning_1943_triple_28_cm_triple_naval_gun_gneisenau.jpg|thumb|left|Flere av de samme offiserene - her sees trippeltårnet i bakgrunnen.]]
Kranen som måtte til for å heise disse delene på plass, og også de tunge kanonløpene, var den første store gjenstanden som ble flyttet opp langs den nye veien. Kranen var blitt demontert i Bergen, og fraktet ut til Sotra sjøveien, og ankom altså før selve kanonløpene, nemlig 20. desember 1942. Den ble montert over kanonbrønnen den 26. desember samme år, og heiste herfra de enorme kulelagrene og de forskjellige plattformene som skilte selve tårnet fra bakkenivå i tunnelene ned på plass.