Redigerer Finsk (avsnitt)

===I Norge===
[[Fil:Languages in Northern Europe.png|thumb|right|Språkgrupper i Norden og Baltikum
{{legend|#3690FF|[[Nordgermanske språk|Nordgermansk]] (Island og Skandinavia)}}
{{legend|#0F00CD|[[Østersjøfinske språk|Finsk-ugrisk]] (Finland, Estland)}}
{{legend|#0EDDA8|[[Baltiske språk|Baltisk]] (Latvia, Litauen)}}]]

Det har sannsynligvis vært kontakt mellom [[Finland]] og [[Nord-Norge]] i uminnelige tider. Dagens finskspråklige minoritet stammer imidlertid fra finsk innflytting til Nord-Norge fra 1700-tallet og fremover. Det er registrert enkeltpersoner som "Qvæn" i det norske skattemantallet siden 1500-tallet.<ref>https://snl.no/kvener</ref> Den tidligste masseinnvandringen var delvis en følge av den finske bondekulturens ekspansjon nordover, delvis som følge av krigene mot [[Russland]] på 1700-tallet. Denne innvandringen kom først og fremst til Nord-Troms, hvor [[Nordreisa]] og deler av [[Lyngen]]-området ble preget av finsk språk frem til våre dager, samt til [[Alta]] og [[Porsanger]] i Finnmark. En ny bølge kom på 1860-tallet som følge av hungersnøden i Finland. Denne gangen gikk bølgen til Øst-Finnmark, hvor spesielt [[Vadsø]] ble kjent som kvenhovedstaden i Norge. I dag er [[Bugøynes]] i Sør-Varanger det stedet i Norge hvor finsk språk holdes best i hevd.

Siden det finske språket i Norge skiller seg noe fra riksfinsk, spesielt i ordforrådet, kalles finsk i Norge gjerne kvensk. Lingvistisk sett kunne man kalt kvensk for en dialekt av finsk, men den gjensidige forståelsen kan være utfordrende, spesielt mellom de eldste kvenske dialektene og dagens moderne finsk. Da de tidligste kvenene kom til Norge på 1500-tallet, fantes det heller ingen finsk stat. Området som i dag er Finland, var bare en del av Sverige. Det var dermed heller ingen ting som het "finlender" på den tiden. Derfor er kvenene i dag en norsk minoritet, og en kven er ikke det samme som en finlender.