Redigerer Finn Varde Jespersen (avsnitt)

=== Little Norway og RAF ===

[[Fil:Kull II.jpg|thumb|Hærens flyvåpen kull II (februar til august 1941). Jespersen i midten i bakre rekke]]
[[Fil:A US-built Consolidated Liberator Mk I approaching Aldergrove in Northern Ireland after an eight-hour ferry flight across the Atlantic, May 1941. CH2978.jpg|miniatyr|En amerikanskprodusert Consolidated Liberator nærmer seg [[RAF Aldergrove]] i [[Nord-Irland]] etter en 8 timer lang «fergetur» i 1941, Finn Varde Jespersen gjorde tilsvarende flygninger fra 1943 {{Byline|B J Daventry, Royal Air Force offisiell fotograf}}]]
[[Fil:Avro Lancaster B Mk II ExCC.jpg|miniatyr|Avro Lancaster fire-motors bombebly, tilsvarende fly som Finn Varde Jespersen var fartøysjef på da han ble skutt ned]]

Etter fullført rekruttskole begynte Finn Varde Jespersen på flygerutdanning ved den norske treningsleiren Little Norway i [[Toronto]] den 1. februar 1941.<ref name="Jespersen160">[[Hjalmar Riiser-Larsen]]s brev til Finn Jespersens far, datert 25.6.1945. Gjengitt i Jespersen (1940/1983), side 160–161.</ref> I september samme år fikk han [[flygervingen]]. En lagkamerat fra IL Heming, [[Per Bergsland]], var i samme kull.<ref name="o90" /> Det var også [[Marius Eriksen]] og [[Helner Grundt Spang]].<ref>[[Jon Tvedte|Tvedte, Jon]]: ''Flygningen-det moderne eventyr''. Oslo, 1958, s. 367.</ref><ref name="henriksen-pb">{{Cite book|title=Luftforsvarets historie |volume=2 |first=Vera |last=Henriksen |authorlink=[[Vera Henriksen]] |pages=212–223, 657–661 |year=1996|language=norsk |publisher=Aschehoug |location=Oslo}}</ref>

Jespersen tjenestegjorde fra januar til oktober 1942 som instruktør ved Little Norway, hvor den første av hans elever var [[Per Hysing-Dahl]].<ref name="Jespersen145" />

Fra november frem til september 1943 var han ved en norsk enhet i [[RAF Transport Command]], 45. Group, som var stasjonert på [[RCAF Station Lachine]] i [[Québec]].<ref name="Jespersen145" /> Derfra transporterte han bombefly, blant annet [[Consolidated B-24 Liberator|Liberator]]. Han deltok på syv slike fergeflygninger fra flyfabrikker i USA og ut til avdelingene, deriblant to til [[Britisk India]].<ref name="Jespersen145" /><ref name="meyer">Meyer, Frederik: ''Hærens og Marinens flyvåpen 1912-1945''. Oslo, 1973, s. 399</ref> Finns søster Turid bodde i Montreal, og hun hadde giftet seg med den norske flyveren Fritz Thoresen, som var ved samme avdeling som broren, og Jespersen besøkte søsteren mellom turene.<ref name="Jespersen145" /><ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1962 | tittel = Studentene fra 1937: biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1962 | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060405005 | side = }}</ref>

{{Sitat|Turid var glad for å se dem i live når de kom, begge to. Det var nemlig pionerflyvning de drev med,– til sine tider helt på yttergrensen av datidens teknologi. Finn Jespersens fjerde ferjetur, med et [[North American B-25 Mitchell|Mitchell to-motors bombefly]], ble avbrutt to ganger for å delta i leteaksjoner etter savnede fly. Først i området rundt [[CFB Goose Bay|Goose Bay]],– og deretter ble 17. mai feiringen i [[Reykjavík]] avbrutt for å lete etter en annen Mitchell.|John Berg<ref name="Jespersen145" />}}

I begynnelsen av november 1943 ble han overført til [[RAF Bomber Command]]s treningsbase [[RAF Upper Heyford]] i England.<ref name="Jespersen145" /> I mars 1944 var han ved [[RAF Wigsley]], en opptreningsbase for fire-motors bombefly i [[Nottinghamshire]].<ref name="Jespersen145" /> I slutten av april 1944 ble Jespersen beordret til [[Pathfinder Force|Pathfinder]]-skvadronen [[No. 97 Squadron RAF]],<ref name="Jespersen145" /> på den tiden stasjonert ved [[RAF Coningsby]] i [[Lincolnshire]].<ref name="Jespersen145" />

Skvadronen var oppsatt med [[Avro Lancaster]] bombefly. «Pathfinder-skvadronene» var helt sentrale i Bomber Commands taktikk og vanligvis var det kun meget erfarne mannskap med fullført periode på tretti operative tokt som ble tatt ut til denne tjenesten, men enkelte ferske som hadde utmerket seg under trening ble etterhvert også inkludert.<ref name="Jespersen145" /> Jespersen og hans besetning fikk svært gode skussmål ved avsluttet opptrening, så gode at de ble innkalt til [[Flyvåpnenes Felleskommando]] og møtte admiral [[Hjalmar Riiser-Larsen]].<ref name="Jespersen145" /> Jespersen fløy først to tokt som ekstramannskap sammen med et erfarent mannskap.<ref name="Jespersen145" /> Det første toktet mot jernbaneknutepunktet ved [[Amiens]] i Frankrike var uten større hendelser, mens det andre, som var rettet mot industri i [[Braunschweig]] i Tyskland, var mer dramatisk.<ref name="Jespersen145" />

{{Sitat|En halv time før Target kom et tredje angrep som ble en tvilsom fornøyelse for oss. Tyskeren traff nesen på flyet med flere granater som eksploderte der, og en brøkdel av et sekund senere skjøt han en granat tvers igjennom cockpiten omtrent en fot bak flyveren og meg. Denne eksploderte rett utenfor vinduet til høyre...

Vel, glasset i nesen var helt slått ut og i siden foran var det et stort, gapende hull. Glassrutene på siden i cockpiten var knust. Surstofftilførselen var ute av funksjon, og vi måtte derfor senere passere [[Luftvern|Flak-beltene]] i farlig lav høyde. Alle navigasjonsinstrumenter var istykker, - det samme var radioen. Fartsmåleren var istykker og bremsetrykket som vi ville trenge under landingen var helt nede. Allikevel fløy vi rett over Target og droppet bombene...

På veien hjem ble vi igjen truffet av splinter fra luftvernet. Det er ytterst sjelden at et enkelt fly blir angrepet så mange ganger. Flyveren hadde bare hatt et tidligere angrep på tredve turer over Tyskland, og dette var den verste turen hans. Jeg er stolt av at det er meg som måtte hjelpe med kartlesningen for å finne flyplassen i England. De andre forsto ikke hvor vi var, men jeg klarte å finne det ut etter fem minutter med kartet.|Finn Jespersen i brev til søsteren Turid 24. mai 1944<ref>Gjengitt side 155–6 i Jespersen 1940/1983</ref>}}

[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-263-1583-35, Atlantikwall, betonierte Stellung.jpg|miniatyr|Tysk tungt kystartilleri i Frankrike, det var  slike mål Jespersen og hans besetning hadde da de ble skutt ned {{Byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 101I-263-1583-35 / Valtingojer / CC-BY-SA}}]]

[[Fil:Memorial over Finn Varde Jespersen and his crew at the French village of Osmanville.jpg|mini|Minnestein over Finn Varde Jespersen og hans besetning i den franske landsbyen [[Osmanville]]. Besetningsmedlemmenes navn – en brite, en canadier og fire norske – er oppgitt på minnesteinen. Flyet traff bakken vel 300 meter bak bautaen, litt utenfor venstre billedkant. {{Byline|Hanne André-Danielsen}}]]

Den 27. mai fløy Finn Varde Jespersen det første toktet som sjef på eget bombefly.<ref name="Jespersen145" /> Toktet gikk mot de tyske kystbefestningene ved [[Saint-Valery-en-Caux]] like vest for [[Dieppe]],<ref name="Jespersen145" /> og var et ledd i de alliertes forsøk på å ødelegge deler av [[Atlanterhavsvollen]] før [[Operation Overlord|invasjonen av Normandie]], ettersom det tyske kystartilleriet utgjorde en alvorlig trussel mot de allierte fartøyene ved den forestående landgangen.<ref name="Jespersen145" />

Noen dager senere, natten mellom 5. og 6. juni, var Jespersen og hans besetning på et nytt bombetokt mot tyske kanonstillinger ved [[Cherbourg]]. Bombingen var opptakten til slaget om byen som en del av invasjonen av Normandie.<ref name="vf" /><ref name="meyer" /><ref name="henriksen">{{Cite book|title=Luftforsvarets historie |volume=2 |first=Vera |last=Henriksen |authorlink=Vera Henriksen |page=372 |year=1996 |language=norsk |publisher=Aschehoug |location=Oslo}}</ref> Toktet, som tok av rett før klokken 3 om natten den 6. juni, var en del av den siste bombingen av de tyske stillingene før invasjonsstyrken gikk i land i Normandie. Toktet var vellykket, da de tyske batteriene ved Saint Pierre du Mont og La Pernelle ble satt ut av funksjon og ikke kunne skyte mot invasjonsflåten.<ref name="Jespersen160" />

Dette toktet endte med at flyet ble skutt ned. I tillegg til løytnant Finn Varde Jespersen besto besetningen av fire andre nordmenn, en brite og en canadier, og alle ble drept: 27 år gamle sersjant og navigatør Christian Andreas Münster fra Borre, 22 år gamle sersjant og bombesikter Knut Baade Magnus fra Bergen, 24 år gamle sersjant, telegrafist og skytter Kåre Pedersen fra Gjerpen, 28 år gamle sersjant og skytter John Ernst Herlof Evensen fra Oslo, sersjant og mekaniker Gerald John James Ashpole fra Storbritannia og løytnant og skytter William Robert McCutcheon fra Canada.<ref>{{Kilde bok| forfatter = [[Carl Ludvig Larsen|Larsen, Carl Ludvig]]  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Gjennom ild og vann for frihet: via Berlin og Normandie | isbn = 82-995570-0-3| utgivelsessted = Nesøya | forlag = Skywards forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012042538001 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok| forfatter = [[Odd Arnesen|Arnesen, Odd]] | utgivelsesår = 1945 | tittel = Norge på frie vinger | utgivelsessted = Oslo | forlag = Forlagshuset | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092407100 | side = 179}}</ref> Den tyske jagerflyveren som skjøt dem ned var [[Helmut Eberspächer]]. Flyvraket ble funnet ved [[Bayeux]].<ref>Berg, John: «D-dagen - historien bør være korrekt», ''Aftenposten'', morgenutgaven 1. juni 2004, s. 10.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/06/06/201218/de-glemte-norske-heltene-far-minnesmerke|tittel=De glemte norske heltene får minnesmerke|besøksdato=5. juli 2024|forfattere=Vibeke Knoop Rachline|dato=6. juni 2014|forlag=ABC nyheter|sitat=Nøyaktig to timer etter takeoff møtte tre av Lancaster-flyene, det norske og to britiske, sin overmann. Den tyske piloten Helmut Eberspächer skjøt dem brutalt ned i løpet av fem minutter. «Jeg så dem med en gang som skygger mot månehimmelen. Det var som et skyggeteater. Bombeflyene markerte seg mot skyene. Men de kunne ikke se meg, som fløy lavere, mot den mørke bakken. Det var krig, og fienden måtte bekjempes. Jeg lå godt an,» skrev Eberspächer i loggen sin.|arkiv-dato=2024-07-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20240705211451/https://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/06/06/201218/de-glemte-norske-heltene-far-minnesmerke|url-status=yes}}</ref>