Redigerer Filotas (avsnitt)

== I litteraturen ==
Fortellingen om Filotas ble [[drama]]tisert i [[1604]] av den engelske poeten og dramatikeren [[Samuel Daniel]]. En framføring av skuespillet kalt ''Philotas'' førte til at Daniel ble ført for [[Kongelig råd|Privy Council]] (det kongelig råd) ettersom handlingen og dets hovedperson minnet altfor mye om [[Robert Devereux, 2. jarl av Essex]], henrettet for opprør og forræderi mot dronning [[Elisabeth I av England]] i [[1601]].<ref>Curran, Kevin (2012): [http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1475-6757.2011.01099.x/abstract «Treasonous Silence: The Tragedy of Philotas and Legal Epistemology»] i: ''English Literary Renaissance'', Volume 42, Issue 1, s. 58–89, DOI: 10.1111/j.1475-6757.2011.01099.x</ref><ref>Gazzard, Hugh (2000): [http://res.oxfordjournals.org/content/51/203/423.short «‘Those Graue Presentments of Antiquitie’ Samuel Daniel's Philotas and the Earl of Essex»] i: ''Review of English Studies'' '''51''' (203), s. 423-450.  doi: 10.1093/res/51.203.423</ref>

Den tyske dramatikeren [[Gotthold Ephraim Lessing]] benyttet seg også om fortellingen om Filotas for sitt drama ''Philotas'' i [[1759]]. Stykket ble skrevet i [[opplysningstiden]]s gullalder og mens [[Preussen]] var dominert av hva som i dag er [[Tyskland]]. Det ble også skrevet under [[syvårskrigen]] ([[1756]]–[[1763]]) mellom Preussen og [[Hannover]] mot [[Frankrike]], [[Østerrike]], [[Sveits]] og [[Spania]] for kontrollen over regioner som [[Schlesien]] og [[Sachsen]].

Lessings [[tragedie]] forteller om Philotas, en ung og impulsiv arving som ble tatt til fange under sitt første slag. Mens han er i fangenskap fikk han besøk av kong Arideus, en tidligere venn av faren. Arideus forteller at hans sønn har blitt tatt til fange av den motsatte siden, og at kongene planla utveksling av fangene. Kort tid etter møter Philotas sin fars sendebud Parmenio som spør om når utvekslingen skal skje. Philotas ber om mer tid og begynner en lang monolog fylt av moralske og etiske spørsmål, og om det å holde seg i live ville tjene hans far sak bedre når faren har Arideus' sønn i sitt fangenskap. Han konkluderer at det beste er å ta sitt liv da det vil hjelpe faren å holde på sine besittelser.

Det rettmessige i Philotas' selvmord har vært et diskusjonsemne for senere litterater: var selvmordet nødvendig og ønsket Lessing å lovprise eller kritisere den strenge moralkodeks som eksisterte i Preussen på 1700-tallet?