Redigerer
Filotas
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== I litteraturen == Fortellingen om Filotas ble [[drama]]tisert i [[1604]] av den engelske poeten og dramatikeren [[Samuel Daniel]]. En framføring av skuespillet kalt ''Philotas'' førte til at Daniel ble ført for [[Kongelig råd|Privy Council]] (det kongelig råd) ettersom handlingen og dets hovedperson minnet altfor mye om [[Robert Devereux, 2. jarl av Essex]], henrettet for opprør og forræderi mot dronning [[Elisabeth I av England]] i [[1601]].<ref>Curran, Kevin (2012): [http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1475-6757.2011.01099.x/abstract «Treasonous Silence: The Tragedy of Philotas and Legal Epistemology»] i: ''English Literary Renaissance'', Volume 42, Issue 1, s. 58–89, DOI: 10.1111/j.1475-6757.2011.01099.x</ref><ref>Gazzard, Hugh (2000): [http://res.oxfordjournals.org/content/51/203/423.short «‘Those Graue Presentments of Antiquitie’ Samuel Daniel's Philotas and the Earl of Essex»] i: ''Review of English Studies'' '''51''' (203), s. 423-450. doi: 10.1093/res/51.203.423</ref> Den tyske dramatikeren [[Gotthold Ephraim Lessing]] benyttet seg også om fortellingen om Filotas for sitt drama ''Philotas'' i [[1759]]. Stykket ble skrevet i [[opplysningstiden]]s gullalder og mens [[Preussen]] var dominert av hva som i dag er [[Tyskland]]. Det ble også skrevet under [[syvårskrigen]] ([[1756]]–[[1763]]) mellom Preussen og [[Hannover]] mot [[Frankrike]], [[Østerrike]], [[Sveits]] og [[Spania]] for kontrollen over regioner som [[Schlesien]] og [[Sachsen]]. Lessings [[tragedie]] forteller om Philotas, en ung og impulsiv arving som ble tatt til fange under sitt første slag. Mens han er i fangenskap fikk han besøk av kong Arideus, en tidligere venn av faren. Arideus forteller at hans sønn har blitt tatt til fange av den motsatte siden, og at kongene planla utveksling av fangene. Kort tid etter møter Philotas sin fars sendebud Parmenio som spør om når utvekslingen skal skje. Philotas ber om mer tid og begynner en lang monolog fylt av moralske og etiske spørsmål, og om det å holde seg i live ville tjene hans far sak bedre når faren har Arideus' sønn i sitt fangenskap. Han konkluderer at det beste er å ta sitt liv da det vil hjelpe faren å holde på sine besittelser. Det rettmessige i Philotas' selvmord har vært et diskusjonsemne for senere litterater: var selvmordet nødvendig og ønsket Lessing å lovprise eller kritisere den strenge moralkodeks som eksisterte i Preussen på 1700-tallet?
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon