Redigerer Filosofi (avsnitt)

==Filosofiens historie (vestlig)==
[[Fil:Sanzio 01 Plato Aristotle.jpg|right|thumb|160px|[[Platon]] og [[Aristoteles]] malt av [[Raffaello Sanzio|Rafael]].]]''Se hovedartikkel: [[Filosofiens historie]]''

===Antikken===
* ''Se hovedartikkel, [[Antikkens filosofi]]''
Vestlig filosofi regner sin opprinnelse til [[oldtidens Hellas]]. 

====Førsokratikerne====
De første filosofene var [[førsokratikerne]] som også karakteriseres som naturfilosofene, og det er vanlig å regne [[Tales fra Milet]] som den første, og etter ham følger de andre to innenfor [[den miletiske skole]] [[Anaximander]] og [[Anaximenes]].

Etter disse første vokser filosofien frem, [[Pythagoras]] som opprinnelig var fra [[Samos]], men som bosatte seg i Sør-Italia, i [[Kroton]]. Det er vanlig å betegne hans filosofi som [[Orfeus|orfisk]] da den var preget av både [[Tallsymbolikk|tallmystikk]] som [[matematikk]].

Etter Pythagoras kom [[Xenofanes]], som også bosatte seg i Sør-Italia, [[Heraklit]] fra [[Efesos]], [[Parmenides]] fra [[Elea]] i Sør-Italia og [[Empedokles]] fra [[Akragas]] på [[Sicilia]].

Etter den orfiske filosofien kom de såkalte [[atom]]istene med [[Leukippos]] fra [[Milet]] og hans elev [[Demokrit]] fra [[Abdera]] i [[Thrakia]].

====Den klassiske filosofien====
Heretter fulgte [[Sokrates]], som vendte filosofien bort fra naturen og mot mennesket. Sokrates' elev var [[idealist]]en [[Platon]] og dennes elev var [[Aristoteles]], som forsvarte [[empiri]]en mot idealismen. De tre regnes som oftest for vestens første store filosofer.

====Hellenismen og senantikken====
I stor grad var [[hellenisme]]ns filosofer videreførte av de klassiske filosofer, og det var retninger mer enn enkeltpersoner som står frem. Det gjelder først og fremst [[kynikere]], [[Epikurisme|epikureere]] og [[stoisismen]], men også [[Nyplatonisme|nyplatonikeren]] [[Plotin]] i Sen-Antikken. Selv om alle 3 var store filosofere, hadde de også forskjellige syn på forskjellige ting. F.eks. var de ikke enige i metafysikken.

===Middelalderen===
* ''Se hovedartikkel, [[Middelalderens filosofi]]''
Middelalderens filosofi er først og fremst kristelig i sin utforming. Det er vanlig å dele den inn i to faser, tidlig og sen middelalder. En del betydningsfulle emner er:

Blant de tidlige [[kirkefedre]] var [[Justin Martyr]], [[Ireneus av Lyon]], [[Origenes]] og [[Tertullian]]. Noe senere er det innenfor den vestlige kirke teologene og filosofene [[Ambrosius]] og hans elev [[Augustin av Hippo|Augustin]] som legger grunnlaget for mye av middelalderens filosofi.

====Skolastikken====
I [[skolastikken]] møter vi [[Johannes Scotus Eriugena]], [[Anselm av Canterbury]], [[Peter Abelard]], [[Thomas Aquinas]], [[Roger Bacon]], [[Johannes Duns Scotus]] og [[William av Ockham]]. [[Universaliestriden]] skulle prege mye skolastikernes filosofiske refleksjon.

===Moderniteten===
I kjølvannet av [[renessansen]], [[reformasjonen]] og [[den vitenskapelige revolusjonen]] oppstod de to filosofiske retningene [[rasjonalisme]], framført av blant annet franskmannen [[René Descartes]], sakseren/(tyskeren) [[Gottfried Wilhelm Leibniz]] og nederlenderen/jøden [[Baruch de Spinoza]], og [[empirisme]], framsatt av blant annet engelskmannen [[John Locke]], iren [[George Berkeley]] og skotten [[David Hume]]. Disse la hovedvekt på henholdsvis fornuften og [[erfaring]]en. 

Ved slutten av [[opplysningstiden]] smeltet [[Immanuel Kant]] disse to retningene sammen til en [[syntese]], ved å legge vekt på aktiv bearbeiding av sanseinntrykkene (Kants trancendentale metafysikk). Tiden etter ham ble i stor grad preget av [[idealismen]] med representanter som [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegel]] og [[Arthur Schopenhauer |Schopenhauer]], og marxismen med [[Karl Heinrich Marx|Karl Marx]].

Det tyvende århundres filosofi har vært dominert av filosofer som [[Henri Bergson]], [[Gottlob Frege]], [[William James]], [[John Dewey]], [[Bertrand Russell]], [[Ludwig Wittgenstein]], [[Edmund Husserl]], [[Martin Heidegger]], [[Michel Foucault]], [[Karl Popper]] og [[Thomas Kuhn]].