Redigerer Filip araberen (avsnitt)

== Filip og religiøs tro ==
[[Fil:Antoninianus Philip - Philip.jpg|thumb|300px|''Cippus'' med Filips profil og romerske symboler som feiret det romerske millennium.]]
En del senere tradisjoner, første gang nevnt av kirkehistorikeren [[Eusebius av Cæsarea]] i hans ''Historia Ecclesiastica'', fremmet Filip som den første kristne romerske keiser. I henhold til Eusebius<ref>Eusebius: ''Historia Ecclesiastica'', VI.34</ref> var Filip en kristen, men fikk tillatelse til å delta i [[Påskeaften|nattgudstjeneste i påsken]] før han hadde bekjent sine synder og ble beordret av biskop [[Babylas av Antiokia|Babylas]] til sitte sammen med de angrende, noe han villig gjorde. Senere versjoner har lokalisert denne hendelse til byen [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]].<ref>Cruse, C.F. oversetter (1998): ''Eusebius' Ecclesiastical History'', Hendrickson Publishers, 4. opplag 2004, s. 220–221.</ref> Filip og hans hustru skal også ha mottatt brev fra den tidlige teologen [[Origenes]].<ref>I henhold til [[Eusebius av Cæsarea]]</ref>

Historikere har identifisert den senere keiser [[Konstantin den store|Konstantin]] som den første kristne keiser. Filips kristendom er tvilsom og usannsynlig ettersom ingen ikke-kristne skribenter nevner dette. Isteden er påstanden mest sannsynlig kristen [[propaganda]], eller basert på at Filip ikke brydde seg om kristne i det hele tatt og således ble tolket som tolerant. Tvert imot gjennom hele sin tid som keiser fulgte Filips framtoning på mynter og lignende symbolbruk [[Romersk religion|den romerske statsreligionen]] og han deltok som ''pontifex maximus'' ved feiringen i 248. Allerede på slutten av [[1600-tallet]] var det ikke mulig for historikere å akseptere at Filip skulle ha vært en kristen keiser. [[Louis-Sébastien Le Nain de Tillemont]], som [[Edward Gibbon]] siterte hyppig, slo fast at det var ikke mulig å akseptere påstanden om at Filip var kristen «ſans difficulté» («uten vanskelighetter»).<ref>Tillemont, Louis-Sébastien le Nain: ''Histoire des Empereurs'', bind 3: ''Qui Comprend Depuis Severe juſques à l'election de Diocletien''. Ny utg. Paris: Charles Robustel, 1720, 3.262.</ref> Da [[Jean-Baptiste Louis Crévier]] skrev ''L'Histoire des empereurs des Romains, jusqu'à Constantin'' i [[1749]] stadfestet han det motsatte, at Filip ''ikke'' var kristen i det hele tatt.<ref>Crévier, Jean-Baptiste Louis (1814): ''The History of the Roman Emperors from Augustus to Constantine'', engelsk oversettelse ved John Mill, London: F.C.&J. Rivington et al., 9.6.</ref> Nevnte Edward Gibbon tok samme posisjon i første bind av sitt berømte historieverk om ''Romerrikets vekst og fall'' i 1776.<ref>Gibbon, Edward, red. Womersley, 1.554. Se også: Pocock, J. G. A. (2003): ''Barbarism and Religion''. Bind III: ''The First Decline and Fall'', Cambridge: Cambridge University Press, s. 461–462.</ref>