Redigerer Fartein Valen (avsnitt)

=== Reiser ===
Han hadde også et tre måneders opphold i [[Paris]] i [[1928]].
[[Fil:Palma_de_Mallorca_Catedral_La_Seu_03.JPG|thumb|Katedralen i [[Palma de Mallorca]].]]
6. oktober [[1932]] seilte Valen fra Bergen. 25. oktober la skipet til i [[Messina]] etter en seilas Valen hadde geldet seg stort over. Økonomien hans strakk ikke til for en overvintring på [[Sicilia]], og kapteinen oppfordret ham til å dra til [[Balearene]]. Han ankom [[Palma de Mallorca]] 15. november og flyttet inn på pensjonatet San Alegre. Byens [[katedral]] «''ligger så skjønt som den var båret dit av englene og satt på sin plass, og hver aften når solen går ned, gløder den gylden som husene i det nye Jerusalem.''» Slik han snakket bra italiensk, mestret han også spansk godt nok til å bli venner med lokalbefolkningen. Regntiden viste seg å bestå av duskregn, og mildt var det som en maidag på Vestlandet. Bare var han fremdeles plaget med tidvise utbrudd av malariaen han fikk som barn, mn den danske forfatter Emil Rasmussen hevdet å ha kurert malaria-pasienter, og forsynte Valen med medisinen han brukte. Faktisk ble Valen frisk, og sykdommen kom aldri tilbake. 24. mai 1933 brøt han opp fra Palma og tilbrakte sommeren i Valevåg. Han hadde tenkt å reise via Berlin og hilse på gamle venner, men fant at tidene var for urolige i Tyskland, så han tok sjøveien i stedet.<Ref>Olav Gurvin: ''Fartein Valen'' (s. 97-104)</ref>

Først i september 1933 var han tilbake i Oslo igjen som musikklesesalens inspektør. Han bodde nå på Frøseths pensjonat i [[Skovveien (Oslo)|Skovveien 49]], og trivdes både med rommet og de andre som holdt til på pensjonatet. Blant elevene hans var [[Sverre Arvid Bergh|Sverre Bergh]] og [[Sparre Olsen]]. I 1934 ble det søkt om [[kunstnerlønn]] til Valen, men den gikk til [[Arne Eggen]] i stedet. I 1935 ble det søkt igjen i konkurranse med [[Per Reidarson]], men denne gang ble Valen tilkjent kr {{formatnum:2000}} pr år. Høsten 1936 fikk Valen et fristende tilbud om å bli med en båt til Østen. Men det var urolige tider der også, og han slo opp i Bibelen på slump og leste linjene «''han fant døden, thi han lod seg ikke advare''». Da ble han hjemme i stedet. «Jeg er alvorlig redd Hitler og nazismen», sa Valen i 1938. I juni samme år flyttet han var Skovveien til Valevåg.<Ref>Olav Gurvin: ''Fartein Valen'' (s. 105-11)</ref>