Redigerer Falsk nyhet (avsnitt)

== Internettalderen ==
[[Fil:Colin Powell anthrax vial. 5 Feb 2003 at the UN.jpg|thumb|«Falske nyheter» og fabrikkerte «sannheter» kan også lages og brukes av [[statlig]]e myndigheter for å oppnå politiske mål, for eksempel i [[propaganda]] fra [[diktatur]]er. Et kjent eksempel fra [[Vesten]] er USAs utenriksminister [[Colin Powell]]s presentasjon i [[FNs sikkerhetsråd]] av angivelige bevis for at [[Saddam Hussein]]s regime i Irak produserte [[masseødeleggelsesvåpen]]. Trusselen fra disse ble brukt som begrunnelse for at soldater fra USA  og andre land i 2003 måtte angripe landet og felle styret.<ref>[https://www.nrk.no/ytring/krig-pa-falskt-grunnlag-1.10955707 NRK.no 2013: ''Krig på falsk grunnlag'']</ref> Da [[Irak-krigen]] ble avsluttet i 2010, uttalte USAs forsvarsminister [[Robert Gates]] at «forutsetningen som rettferdiggjorde krigen, viste seg å være ugyldig».]]

[[Fil:10_Shocking_Facts_You_Never_Knew_About_Wikipedia_and_Jimmy_Wales.webm|thumb|Et eksempel på falske nyheter er påstanden om at [[Wikipedia]] og grunnleggeren [[Jimmy Wales]] skal ha spredd [[barneporno]], slik blant annet konspirasjonsteori-nettstedet [[NaturalNews|NaturalNews.com]] hevdet i 2015.<ref>{{Kilde www|url=https://www.naturalnews.com/051060_wikipedia_jimmy_wales_extortion_racket.html|tittel=10 shocking facts you never knew about Wikipedia and Jimmy Wales|besøksdato=2018-05-01|språk=en-US|verk=NaturalNews}}</ref>]]

I nyere tid har sosiale medier økt spredningen av falske nyheter på [[internett]]. ''Denver Guardian'' og ''Disinformedia'' hadde en periode 20–25 forfattere som tjente på [[reklame]]inntekter ved å dikte opp falske nyheter. En historie om at en agent var drept i forbindelse med presidentkandidaten [[Hillary Clinton]]s angivelige e-postskandale, ble delt over en halv million ganger på [[Facebook]], og ifølge ''CrowdTangle'' kommentert over 15 millioner ganger.<ref>{{Kilde avis|tittel=We Tracked Down A Fake-News Creator In The Suburbs. Here's What We Learned|avis=NPR.org|url=http://www.npr.org/sections/alltechconsidered/2016/11/23/503146770/npr-finds-the-head-of-a-covert-fake-news-operation-in-the-suburbs|besøksdato=2018-05-01|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Frykter falske nyheter også i Norge|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/kultur/frykter-falske-nyheter-ogsa-i-norge-1.13230546|besøksdato=2018-05-01|etternavn=NRK|språk=nb-NO}}</ref>

Paul Horner skrev i 2016 tre historier om at han var gatekunstneren [[Banksy]], om at et ran ble stoppet av et sitat fra filmen ''[[Pulp Fiction]]'', og om sin innflytelse på [[presidentvalget i USA i 2016]]. Disse ble delt av medlemmer i staben til presidentkandidaten Donald Trump, og Horner sa i ettertid at målet var å få Trumps valgkampstab til å dumme seg ut. Horner sa i desember 2016 at den amerikanske nyhetskanalen [[CNN]] sprer feilinformasjon, en påstand Trump selv gjentok flere ganger i tiden som fulgte. «Nyhetene er falske fordi så mye av nyhetene er falske», sa Trump om CNN i februar 2017.<ref>{{Kilde avis|tittel=An amazing moment in history: Donald Trump's press conference|avis=CNN|url=http://edition.cnn.com/2017/02/16/politics/donald-trump-press-conference-amazing-day-in-history/|besøksdato=2018-05-01|etternavn=CNN|fornavn=Stephen Collinson,}}</ref>

[[Nettside]]r som er opprettet for å spre falske nyheter, finnes over hele verden. Russiske myndigheter har blitt anklaget for å «kanalisere propaganda som har som mål å bryte ned demokratiske verdier i Europa».<ref>{{Kilde www|url=http://www.dw.com/en/divide-europe-european-lawmakers-warn-of-russian-propaganda/a-36016836|tittel='Divide Europe': European lawmakers warn of Russian propaganda {{!}} DW {{!}} 11.10.2016|besøksdato=2018-05-01|fornavn=Deutsche Welle|etternavn=(www.dw.com)|språk=en|verk=DW.COM}}</ref> ''Internet Research Agency'', kalt «[[Nettroll|Trollene]] fra Olgino», har opprettet falske kontoer på [[Twitter]] og [[Facebook]] for aktivt å påvirke sosiale medier i favør av Russlands politiske interesser.<ref>[https://share.america.gov/trolls-everything-you-wanted-to-know/ Everything you wanted to know about trolls but were afraid to ask]</ref><ref>[https://www.nytimes.com/2015/06/07/magazine/the-agency.html The Agency], Adrian Chen</ref>

[[Fil:Twitter_protest_projection_SF_Feb_2017_-_fake_news.jpg|thumb|Demonstranter projiserte teksten ''[[Donald Trump|Trump]] is fake news'' på fasaden av [[Twitter]]s hovedkvarter i [[San Francisco]] 11. februar 2017.]]

I [[USA]] har ''ABSnews.com.co'' utgitt seg for å være [[ABC News]] og ''Denver Guardian'' påstod å være en ekte avis. Bruken av begrepet økte drastisk etter innsettelsen av Donald Trump som USAs president 20. januar 2017.<ref name="snl" /> I november 2016 kom ''Pizzagate'', en [[konspirasjonsteori]] om at restauranten Comet Ping Pong og [[det demokratiske partiet i USA]] drev organisert misbruk av barn med kodenavn «Pizza». Restauranten opplevde at kunder med barn ble fotografert, og at bildene ble distribuert på nettet. Restauranten måtte derfor øke sikkerheten.<ref>[http://dcist.com/2016/12/comet_ping_pong_ups_security_as_bri.php Comet Ping Pong Increases Concert Security In Response To Pizzagate] {{Wayback|url=http://dcist.com/2016/12/comet_ping_pong_ups_security_as_bri.php |date=20161204131843 }}</ref>

Flere falske nyheter som dukket opp i det amerikanske presidentvalget i 2016, kom fra [[Nord-Makedonia]], der unge arbeidsledige tenåringer tjente penger på ivrige Trump-tilhengere som klikket på alle nyheter om sin kandidat. Nyheter om motkandidaten [[Hillary Clinton]] var bare innbringende om de var negative.<ref>{{Kilde avis|tittel=How Macedonian teens earn — and spend — thousands from fake news|avis=NBC News|url=https://www.nbcnews.com/news/world/fake-news-how-partying-macedonian-teen-earns-thousands-publishing-lies-n692451|besøksdato=2018-05-01|språk=en-US}}</ref>

Flere land har fått sin politiske debatt påvirket av falske nyheter. I [[Tyskland]] har det vært spredt rykter om at forbundskansler [[Angela Merkel]] var med i det østtyske statspolitiet [[Stasi]], og en fabrikert historie om en 13-åring som ble voldtatt av flyktninger fra Midtøsten, ble i 2016 spredt via i tyske og russiske medier.<ref name="global">{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/media/2016/dec/02/fake-news-facebook-us-election-around-the-world|tittel=Fake news: an insidious trend that's fast becoming a global problem|besøksdato=2018-05-01|dato=2016-12-02|fornavn=Kate|etternavn=Connolly|fornavn2=Angelique|etternavn2=Chrisafis|fornavn3=Stephanie|etternavn3=Kirchgaessner|fornavn4=Benjamin|etternavn4=Haas|fornavn5=Elle|etternavn5=Hunt|fornavn6=Michael|etternavn6=Safi|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>

Da Brasils president [[Dilma Rousseff]] ble stilt for riksrett i 2016, var tre av de fem mest delte nyhetene på Facebook om saken falske.<ref>[http://www.bbc.com/portuguese/noticias/2016/04/160417_noticias_falsas_redes_brasil_fd In impeachment week, 3 of the 5 most shared news on Facebook are fake], (via Google translate)</ref>

I [[Kina]] har mengden falske nyheter, ifølge ''[[Global Times]]'', ført til at landet har «styrket sin internetthåndtering» for å kontrollere den politiske risikoen som internett fører med seg.<ref>{{Kilde www|url=http://www.globaltimes.cn/content/1019368.shtml#|tittel=Western media’s crusade against Facebook - Global Times|besøksdato=2018-05-01|fornavn=Global|etternavn=Times|verk=www.globaltimes.cn|arkiv-dato=2018-05-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180513101021/http://www.globaltimes.cn/content/1019368.shtml|url-status=død}}</ref> Journalisten Chen Yongzhou ble betalt over 500 000 [[yuan]] for å skrive negative historier om et aksjeselskap, noe som fikk aksjeprisen til å falle.<ref name="global" />

I Italia er har partiet [[Femstjernersbevegelsen]] blitt anklaget for å spre falske nyheter via sine nettsider.<ref>{{Kilde avis|tittel=Spread of Fake News Provokes Anxiety in Italy|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2016/12/02/world/europe/italy-fake-news.html|besøksdato=2018-05-01|etternavn=Horowitz|fornavn=Jason|dato=2016-12-02|språk=en-US|issn=0362-4331}}</ref> [[Russia Today]] rapporterte i 2016 en demonstrasjon til fordel for statsminister Matteo Renzi som å være en demonstrasjon mot ham.<ref name="global" />

I Storbritannia ble «post-truth», [[postfaktuell]], kåret til årets ord av [[Oxford Dictionary|Oxford Dictionaries]] i 2016.<ref>{{Kilde www|url=https://en.oxforddictionaries.com/word-of-the-year/word-of-the-year-2016|tittel=Word of the Year 2016 is... {{!}} Oxford Dictionaries|besøksdato=2018-05-01|verk=Oxford Dictionaries {{!}} English|arkiv-dato=2016-11-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161116101017/https://en.oxforddictionaries.com/word-of-the-year/word-of-the-year-2016|url-status=yes}}</ref> «Fake news» ble kåret til årets ord av skotske Collins Dictionary i 2017.<ref>{{Kilde www|url=https://www.collinsdictionary.com/woty|tittel=Collins - The Collins Word of the Year 2017 is...|besøksdato=2018-05-01|språk=en|verk=www.collinsdictionary.com}}</ref> Språkrådet kåret «falske nyheter» til årets nyord i desember 2017 begrunnet med at «bruken av frasen falske nyheter har eksplodert det siste året».<ref>{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt/2017/arets-ord-2017-falske-nyheter/|tittel=Årets ord 2017: falske nyheter|besøksdato=2018-05-01|språk=no|verk=Språkrådet}}</ref>

Etter valget i USA i 2020 hevdet [[Donald Trump]] at valget var manipulert, og at han skulle ha vunnet. Denne udokumenterte påstanden, som kom alt før valget, fikk en stor tilhengerskare og bidro til [[Stormingen av den amerikanske kongressen 2021|stormingen av den amerikanske kongressen i 2021]]. Etter at Trump ble kastet ut av Twitter 8. januar falt antall diskusjoner om valgjuks med 73 % i sosiale medier.<ref>{{Kilde avis|tittel=Misinformation dropped dramatically the week after Twitter banned Trump and some allies|avis=The Washington Post|url=https://www.washingtonpost.com/technology/2021/01/16/misinformation-trump-twitter/|etternavn=Dwoskin|fornavn=Elizabeth|dato=16.01.2022}}</ref> Løgnene om valgfusk var blant presidentens mest delte tweets, og "fake news" var Trumps mest brukte to-ords frase, like over United State(s), mens han var president. <ref>{{Kilde www|url=https://www.cnbc.com/2021/01/13/trump-tweets-legacy-of-lies-misinformation-distrust.html|tittel=Trump's election lies were among his most popular tweets|besøksdato=2022-07-21|dato=2021-01-13|fornavn=Nate|etternavn=Rattner|språk=en|verk=CNBC}}</ref>

I juni 2022 ble Pyotr Mylnikov dømt til å betale 1 million rubler for å ha spredt "falske nyheter" om den russiske "spesialoperasjonen" i Ukraina, og for å spre en negativ holdning til [[Russland]] gjennom sin blogg "I Live in Ruins". En video der han tilstod ble offentliggjort, men ingen uavhengige medier har kunnet bekrefte av tilståelsen var frivillig og ekte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.euronews.com/my-europe/2022/06/02/russia-makes-first-conviction-for-fake-news-over-ukraine-war-posts|tittel=Russia makes first conviction for 'fake news' over Ukraine posts|besøksdato=2022-07-21|dato=2022-06-02|fornavn=Rhal|etternavn=Ssan|språk=en|verk=euronews}}</ref> Innen Juni 2022 var det åpnet minst 53 saker om brudd på Russlands lov om falske nyheter, en lov som ble innført i mars 2022 etter invasjonen av Ukraina.

Etter at Hamas angrep Israel i oktober 2023 sendte EU et brev til [[Elon Musk]] der EU uttrykte bekymring for ulovlig innehold og desinformasjon på plattformen X/Twitter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/eu-advarer-musk-om-desinformasjon-pa-x_twitter-etter-hamas-angrep-1.16590596|tittel=EU advarer Musk om desinformasjon på X/Twitter etter Hamas-angrep|besøksdato=2023-10-11|dato=2023-10-10|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.eu/article/twitter-x-hamas-images-elon-musk-europe-content-police/|tittel=Hamas hate videos make Elon Musk Europe’s digital enemy No.1|besøksdato=2023-10-12|dato=2023-10-11|språk=en|verk=POLITICO}}</ref>

Under valgkampen i USA i 2024 bidro visepresidentkandidat [[J.D. Vance]] til å spre et falsk rykte om at immigranter i Springfield, Ohio spiste innbyggernes kjæledyr. [[Donald Trump]] fremstilte ryktet som fakta i sin presidentkandidatdebatt med [[Kamala Harris]]. Den uriktige påstanden førte til minst 33 bombetrusler i Springfield, flere mot skoler og offentlige bygninger. "Springfield CultureFest" måtte avlyses som følge av sikkerhetssituasjonen som fulgte av de falske påstandene. <ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/news/articles/cgj447j5711o|tittel=Trump's running mate Vance doubles down on false 'pet-eating' claims|besøksdato=2024-09-17|språk=en-GB|verk=www.bbc.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.usatoday.com/story/news/politics/elections/2024/09/15/jd-vance-create-stories-migrants-eating-pets/75236975007/|tittel=JD Vance says he does not regret spreading baseless rumors of migrants eating pets|besøksdato=2024-09-17|fornavn=Phillip M.|etternavn=Bailey|språk=en-US|verk=USA TODAY}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://fortune.com/2024/09/16/threats-false-trump-pet-eating-haitians-ohio-diversity-festival-canceled/|tittel=Threats tied to Trump’s false pet-eating claims force festival cancellation|besøksdato=2024-09-17|fornavn=The Associated|etternavn=Press|språk=en|verk=Fortune}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://news.sky.com/story/where-did-donald-trumps-pet-eating-claims-come-from-13212808|tittel=Where did Donald Trump's pet-eating claims come from?|besøksdato=2024-09-17|språk=en|verk=Sky News}}</ref> 

=== Norge ===
I Norge har, ifølge [[Medietilsynet]], rundt 23 prosent av befolkningen delt nyheter som de senere fant ut var falske, og 15 prosent har delt nyheter de visste eller mistenkte var usanne. 14 prosent sier at de ikke vet hvordan de gjenkjenner falske nyheter, og 37 prosent sier at de ikke sjekker mistenkelige nyheter.<ref name="Medie">[https://www.medietilsynet.no/om/aktuelt/falske_nyheter/ Ny undersøkelse om falske nyheter] {{Wayback|url=https://www.medietilsynet.no/om/aktuelt/falske_nyheter/ |date=20171027231611 }} 3. april 2017</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/undersokelse-viser-stor-usikkerhet-om-falske-nyheter/id2547876/|tittel=Undersøkelse viser stor usikkerhet om falske nyheter|besøksdato=2018-05-01|dato=2017-04-03|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Facebook betalte i august 2017 norske aviser for å trykke en annonse med teksten: «sammen kan vi begrense spredningen av falske nyheter».<ref>{{Kilde avis|tittel=Facebook betaler for norsk aviskampanje mot falske nyheter|url=https://journalisten.no/2017/08/facebook-betaler-norsk-aviskampanje-mot-falske-nyheter|besøksdato=2018-05-01|språk=no}}</ref>

De to mest kjente falske nyhetene i Norge kommer fra NRK som er dømt i «romkvinne saken» en sak som har blitt beskrevet som historie forfalskning <ref>{{kilde avis|avis=journalisten.no|url=https://journalisten.no/dagsrevyen-pressens-faglige-utvalg-oivind-brigg/knusende-nrk-fellelse/141121}}</ref>  og Dagbladet som er dømt i «ambulansesaken» hvor de valgte å henge ut privatpersoner som rasister uten at de først fikk en rettferdig rettssak.<ref>{{kilde avis|avis=Helsetilsynet.no|url=https://www.helsetilsynet.no/historisk-arkiv/avgjoerelser-i-tilsynssaker-og-rapporter-etter-alvorlige-hendelser/sofienbergparksaken/}}</ref>

Daværende justisminister [[Per Willy Amundsen]] anklaget i januar 2017 avisa ''[[Nordlys]]'' for å spre falske nyheter da de skrev: «Vil ikke love ny [[Europavei 8|E8]] til Tromsø – ser et stort problem med prosjektet» som overskrift på et intervju med statssekretær i Samferdselsdepartementet, [[Tom Cato Karlsen]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Frp-politikere mener avisa Nordlys skriver «fake news»|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/kultur/frp-politikere-mener-avisa-nordlys-skriver-_fake-news_-1.13348450|besøksdato=2018-05-01|etternavn=NRK|språk=nb-NO}}</ref>

[[Hege Storhaug]] fra [[Human Rights Service]] har anklaget faktasjekknettstedet [[faktisk.no]] for «å være på kontinuerlig HRS-jakt» og å fare med «vrøvl».<ref>{{Kilde avis|tittel=Faktisk.no med faktisk vrøvl|avis=Human Rights Service|url=https://www.rights.no/2017/09/faktisk-no-med-faktisk-vrovl/|besøksdato=2018-05-01|språk=nb-NO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.faktisk.no/faktasjekk/nei-ny-rapport-viser-ikke-at-unge-ikke-vil-ha-hijab-og-nikab-i-gatene/114838|tittel=Nei, ny rapport viser ikke at unge ikke vil ha hijab og nikab i gatene|besøksdato=|dato=2017-09-13|fornavn=Mina Liavik|etternavn=Karlsen|språk=nb-NO|verk=www.faktisk.no}}</ref> Uttalelsene kom etter at ''faktisk.no'' flere ganger har hevdet at hun mangler dekning for sine påstander. Å ta i bruk faktasjekkere skaper ikke nødvendigvis større troverdighet blant de som anser politisk debatt som en informasjonskrig.<ref name="nrk"/>

Daværende justisminister [[Sylvi Listhaug]] postet 9. mars 2018 et bilde av opprørsgruppen al-Shabaab med teksten «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet – Lik og del» på sin facebookside, etter at opposisjonen stoppet regjeringens forslag om at justisdepartementet kunne frata mistenkte terrorister statsborgerskapet uten dom.<ref>{{Kilde avis|tittel=Regjeringen får ikke la Justisdepartementet frata fremmedkrigere statsborgerskapet|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/norge/regjeringen-far-ikke-la-justisdepartementet-frata-fremmedkrigere-statsborgerskapet-1.13951789|besøksdato=2018-05-01|etternavn=NRK|språk=nb-NO}}</ref> Innlegget vakte sterke reaksjoner, og førte til at ministeren måtte beklage, samt at det ble flertall for et [[daddelvedtak]] mot ministeren i Stortinget.<ref>{{Kilde avis|tittel=Sylvi Listhaug ba om unnskyldning åtte ganger for Facebook-innlegg|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/norge/sylvi-listhaug-ba-om-unnskyldning-atte-ganger-for-facebook-innlegg-1.13962981|besøksdato=2018-05-01|etternavn=NRK|språk=nb-NO}}</ref> 20. mars trakk Listhaug seg som justisminister som følge av bråket etter facebookinnlegget.<ref>{{Kilde avis|tittel=Sylvi Listhaug (Frp) går av som justisminister|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/norge/sylvi-listhaug-_frp_-gar-av-som-justisminister-1.13970656|besøksdato=2018-05-01|etternavn=NRK|språk=nb-NO}}</ref>

Sommeren 2019 var [[Innovasjon Norge]] med på å bevisst spre falske nyheter om at [[Sommarøy]] skulle bli tidssonefri.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/troms/oysamfunn-vil-kvitte-seg-med-tiden_-_-klokken-skaper-bare-stress-1.14579299|tittel=Øysamfunn vil kvitte seg med tiden: – Klokken skaper bare stress|etternavn=Larsen|fornavn=Martin Hall|dato=2019-06-06|nettsted=NRK|språk=nb|besøksdato=2019-06-26}}</ref> Den falske nyhetssaken ble gjengitt over hele verden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/troms/klokkelose-sommaroy-lurte-_hele_-verden-1.14599767|tittel=Klokkeløse Sommarøy lurte «hele» verden|etternavn=Larsen|fornavn=Martin Hall|dato=2019-06-25|nettsted=NRK|språk=nb|besøksdato=2019-06-26}}</ref>

Boken «Falske nyheter» ble utgitt sommeren 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cappelendammundervisning.no/_falske-nyheter-bente-kalsnes-9788202581176|tittel=Falske nyheter|besøksdato=2019-11-24|dato=2019|fornavn=Cappelen Damm {{!}} Postadresse: Postboks 1900|etternavn=Sentrum|fornavn2=0055 Oslo {{!}} Besøksadresse:|etternavn2=Akersgata 47/49|fornavn3=0180 Oslo {{!}} Sentralbord: 21616500 © Cappelen Damm AS {{!}} Org nr NO 948061937 MVA {{!}} Rettigheter og lover {{!}}|etternavn3=Informasjonskapsler|språk=no|verk=Cappelendamm undervisning}}</ref> Undertittelen er «Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten» og forfatter [[Bente Kalsnes]], førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon, [[Høyskolen Kristiania]], skriver at nyord som falske nyheter, post-sannhet eller alternative fakta representerer et gammelt fenomen. Det nye ligger i måten dette produseres, distribueres og ikke minst konsumeres via sosiale medier-plattformer som Facebook og Twitter.

Kalsnes mener dette informasjonskaoset gjør det vanskeligere for folk å skille ekte fra falsk, sant fra løgn og informasjon fra propaganda, og at dette igjen representerer en alvorlig trussel mot demokratiet. Kalsnes forklarer i boka hva falske nyheter og desinformasjon er, hvordan dette skapes og deles og til sist hvordan dette kan korrigeres og bekjempes – både på mikro- og makronivå.<ref>{{Kilde www|url=https://kunnskap.kristiania.no/2019/11/06/farene-ved-falske-nyheter/|tittel=Farene ved falske nyheter|besøksdato=2019-11-24|dato=2019-11-06|språk=nb-NO|verk=Kunnskapsmagasinet}}</ref>

=== Manipulasjon av skolevalget 2019 ===
Gjennom å kopiere metodene russerne brukte i det siste presidentvalget i USA ville [[NRK]]s [[Andreas Wahl]] forsøke å påvirke skolevalget på [[Lillestrøm videregående skole]] i «Folkeopplysningen». I episoden «Make Lillestrøm Great Again» viser NRK hvordan de prøver å manipulere dem til å stemme Senterpartiet (partiet med lavest oppslutning forrige skolevalg) ved å infiltrere elevenes sosiale nettverk.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=NRK TV – Folkeopplysningen|url=https://tv.nrk.no/serie/folkeopplysningen/2019/KMTE50000119|språk=nb-NO|besøksdato=2019-11-24}}</ref> 

Wahl og hans team ville undersøke hvor utsatt demokratiet vårt er for påvirkning, hvor lett vi lar oss påvirke, hvorfor vi tror på de mest usannsynlige ting og hvor sårbare vi er for å bli manipulert. Wahl intervjuer [[Høyskolen Kristiania]]s ekspert på falske nyheter, [[Bente Kalsnes]], om det som er blitt kalt for løgnfabrikker, eller virale nettsteder. Kalsnes sier i programmet at vi utsettes for falske nyheter også i Norge, og at ifølge undersøkelser fra  Medietilsynet så har halvparten av befolkningen kommet over en falsk nyhet de siste 12 månedene.

Innblandingen i skolevalget på Lillestrøm ble avslørt av NRK den 4. september – dagen etter at elevene hadde gått til urnene – og under én uke før kommunevalget 2019. Lite visste elevene at «fremmede makter» hadde forsøkt å manipulere utfallet av valget siden februar 2019. NRKs metoder brukt i «Folkeopplysningen» er blitt kritisert fra flere hold, inkludert av Kringkastingsrådet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/folkeopplysningen-fikk-kritikk-av-kringkastingsradet-1.14706820|tittel=Folkeopplysningen fikk kritikk av Kringkastingsrådet|besøksdato=2019-11-24|dato=2019-09-17|fornavn=Helge|etternavn=Carlsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Episoden «Make Lillestrøm Great Again» ble sendt første gang 4. november 2019.