Redigerer FULRO (avsnitt)

== Under Vietnamkrigen ==

=== Buôn Ma Thuột-opprøret ===
20. september samme året brøt det ut kamper med de amerikansktrenede CIDG troppene flere steder i Sør-Vietnam, og i Buon Sar Pa-basen erobret de en radiostasjon sørvest i [[Buôn Ma Thuột]] og fra denne sendte de krav om uavhengighet. Tidlig om morgenen den følgende dagen ble Y-Bham Enuol raskt forført fra sitt hjem i Buôn Ma Thuột av FULRO-medlemmer fra gruppen som hadde tatt Buon Sar Pa-basen og de utstedte kommunikeer i hans navn.<ref name="Reference">Barry Petersen: ''Tiger Men: An Australian Soldier's Secret War in Vietnam'',  Macmillan Co. of Australia, 1988, ISBN 978-0333478196</ref>

Om kvelden [[21. september]] kom den sørvietnamesiske øverstkommanderende for regionen, brigadegeneral [[Nguyễn Hữu Có]] fra sitt hovedkvarter i [[Pleiku]] og møtte FULRO-lederne i forhandlinger. En avtale ble nådd, som medførte at geriljaens ledere måtte trekke seg inn i [[Kambodsja]]. Den [[27. september]] fikk {{formatnum:2000}} FULRO-geriljaer ordre fra ledelsen om å trekke seg inn i Kambodsja og fikk med seg sine våpen og utstyr.

Geriljaen forsøkte seg på et nytt opprør i [[desember]] [[1965]], men sammenlignet med forrige runde var dette mislykket. Opprøret ble umiddelbart slått ned, og fire høytstående FULRO-kommandanter (''Nay Re'', ''Ksor Bleo'', ''R'Com Re'', og ''Ksor Boh'') ble henrettet offentlig. Videre forsøk på opprør ble med letthet slått ned av amerikanske og sørvietnamesiske styrker.

=== Forhandlinger og deling ===
[[Fil:F38 (Colorized).jpg|alt=|miniatyr|Amerikansk soldat gir opplæring til FULRO-soldater i 1966]]
[[Fil:Degar troops-US Allies-Vietnam War.jpg|mini|Amerikanske og FULRO-soldater sammen under Vietnamkrigen]]
2. juni 1967 sendte Y Bham Enuol en delegasjon til [[Buôn Ma Thuột]] med en  henvendelse til den sørvietnamesiske regjeringen. 25. og 26. juni ble det avholdt en kongress med etniske minoriteter fra hele Sør-Vietnam for å ferdigstille en felles henvendelse, og 29. august 1967 ble det avholdt et møte under ledelse av president [[Nguyễn Văn Thiệu]] og generalmajor og statsminister [[Nguyen Cao Ky]]. 11. desember 1968 hadde forhandlingene mellom FULRO og de sørvietnamesiske myndighetene ført fram til en avtale som anerkjente minoritetenes rettigheter, etableringen av et departement til støtte for disse rettighetene, og Y Bham Enuol fikk tillatelse til å bli permanent i Vietnam.

Imidlertid var noen krefter innen FULRO, særlig FLCs leder Les Kosem, var imot avtalen med vietnameserne. 30. desember 1968 inntok Kosem, som kommandant for flere kambodsjanske bataljoner, en gruppe fra den militante delen av FULRO som var ansvarlig for den mislykkede aksjonen i 1965, ''Camp le Rolland''. Enuol ble satt i [[husarrest]] i [[Phnom Penh]] i boligen til oberst [[Um Savuth]] i den kambodsjanske hæren, og hvor han ble sittende i de neste seks årene.

1. februar 1969 ble det undertegnet en endelig avtale, undertegnet av Paul Nur, på vegne av [[Republikken Vietnam]], og Y Dhơn Adrong. Dette avsluttet FULRO rolle som en politisk bevegelse, særlig etter at støttespilleren, prins Sihanouk, ble avsatt i et statskupp 18. mars 1970 av [[Lon Nol]].  Imidlertid videreførte noen elementer av FULRO som var misfornøyd med avtalen væpnet motstand i det sentrale høylandet. Disse ønsket at regjeringen i Sør-Vietnam skulle falle, og hadde et visst lokalt samarbeid med FNL, og uoffisielt ga hjelp som å ta seg av sårede.<ref name="fenton">Fenton, James: ''All the Wrong Places'', side 62, Granta, 2005</ref>

De amerikanske militære styrkene etablerte baser i det sentrale høylandet og rekrutterte degar-soldater, og rundt {{formatnum:40000}} kjempet sammen med amerikanske soldater og ble en viktig faktor for amerikanerne i det sentrale høylandet.<ref name="cmh">{{Cite book|url=http://www.history.army.mil/BOOKS/Vietnam/90-23/90-23C.htm|title=History of Special Forces in Vietnam, 1961-1971|publisher=United States Army Center of Military History|first=Francis John|last=Kelly|origyear=1973|year=1989|location=Washington, D.C.|id=CMH Pub 90-23|pages=|access-date=2014-11-14|archive-date=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140212151656/http://www.history.army.mil/books/Vietnam/90-23/90-23C.htm}}</ref> I 1967 ble 252 degar-beborere massakrert av FNL i landsbyen Dak Son, bebodd av {{formatnum:2000}} degar, kjent som [[Dak Son-massakren]], som hevn for degar-støtten og forbindelsen med de sørvietnamesiske myndighetene. FNL antok at landsbyen hadde gitt ly til flyktninger som prøvde og slippe unna FNL-styrkene.<ref>{{Cite book|last=Spector |first=Ronald H. |title= After Tet: The Bloodiest Year in Vietnam|year=1993 |url=https://archive.org/details/aftertetbloodies00spec_0 }}</ref> Over 600 FNL-soldater gikk inn i landsbyen og brukte flammekastere for å ødelegge skjulesteder og drepe de som bodde der.<ref>{{Cite book|last=Krohn |first=Charles A. |title=The Last Battalion|page=30}}</ref>