Redigerer FNs sikkerhetsråds resolusjon 1973 (avsnitt)

== Reaksjoner ==
=== Interne reaksjoner ===
[[Fil:Muammar al-Gaddafi 1-1.jpg|right|160px|thumb|[[Muammar al-Gaddafi]] var kjent for sine skarpe uttalelser og frittalende språk.<ref name=gaddafisp1 /><ref name=gaddafisp2 /><ref name=gaddafisp3 /><ref name=gaddafisp4 />]]
Allerede dagen etter sikkerhetsrådets møte gikk Libyas utenriksminister [[Moussa Koussa]] ut med meldingen om at Libya ville følge opp resolusjonen ved å pålegge en [[våpenhvile]] umiddelbart, men bare timer senere meldte ''[[Al Jazeera]]'' om kamper mellom regjeringen og opprørere.<ref name=ns /><ref name=alj83 /> Både Storbritannia og Frankrike, som var tidlig ute med organiseringen av angrep mot Libya, fortsatte planene tross løftet om våpenhvile. Storbritannias statsminister [[David Cameron]] sa at han ville basere sine avgjørelser på Gaddafis «handlinger, ikke ord» og flere andre land kom med lignende uttalelser.<ref name=bbc1 /><ref name=alj83 /><ref name=ap4065333 /><ref name=nyt30 /> Koussa viste også stor misnøye med resolusjonen og sa at den «tydelig er i strid med [[de forente nasjoners pakt]] om ikke-innblanding» og et «brudd på Libyas suverenitet».<ref name=ns /><ref name=ap4065124 /> Han fortalte også at en flyforbudssone bare vil gjøre vondt verre for befolkningen.<ref name=ns /> To uker etter resolusjonen flyktet Koussa landet og sa han ikke ønsket å representere regimet lenger.<ref name=ap4077894 />

Oberst [[Muammar al-Gaddafi]] advarte [[FN]] dager etter vedtaket og truet med angrep mot sivile mål i hele [[Middelhavet|middelhavsområdet]] og han kalte de allierte styrkene for «beist og kriminelle» for deres intervenering i det han beskriver som en intern konflikt som Libya selv må ordne opp i.<ref name=ap4066503 /><ref name=ap4066730 /> Gaddafi sendte også brev til politiske ledere i flere stater som hadde godkjent og sagt seg villige til å bidra i henhold til resolusjonen. I brevene advarte Gaddafi nok en gang mot å intervenere i en intern konflikt. Beskjeden «dere kommer til å angre dersom dere gjør noe for å blande dere inn i våre interne anliggender» og uttalelsen «dette er klar aggresjon» ble sendt til blant annet [[Ban Ki-moon|generalsekretæren i FN]], til Storbritannias [[David Cameron]] og Frankrikes president [[Nicolas Sarkozy]].<ref name=bbcletter /> Gaddafi har også uttalt at han ikke stod alene i konflikten, men at den libyske regjeringen har mange støttespillere utover sine landegrenser.<ref name=ap4065851 /><ref name=nyt0320 /> Opprørerne på sin side applauderte resolusjonen som følge av nødvendig støtte for å holde Gaddafi tilbake.<ref name=protapp />

=== Eksterne reaksjoner ===
[[Fil:Amre Moussa 2005.jpg|thumb|right|200px|Generalsekretæren i [[Den arabiske liga]] [[Amr Moussa]] var usikker på om vestens angrep dagene etter resolusjonen, var det ligaen ønsket. Her fra en konferanse i 2005.]]
==== Overnasjonale organisasjoner ====
*[[Fil:Flag of the Arab League.svg|22px|Flagget til Den arabiske liga]] '''[[Den arabiske liga]]''' arbeidet i tiden før resolusjonen for en flyforbudssone.<ref name=london90 /> I dagene etter de første angrepene mot Libyas luftvernstasjoner, uttrykte imidlertid ligaens generalsekretær [[Amr Moussa]] misnøye med vestlige staters angrep og mente det kunne gjøres på en annen måte.<ref name=arab01 /> Ligaen valgte til slutt å støtte aksjonene fullt ut tross den første beskjeden.<ref name=arab02 /> Ligaen hadde i lengre tid ønsket sterkere midler enn [[FNs sikkerhetsråds resolusjon 1970|resolusjon 1970]] muliggjorde, og de suspenderte Libya fra ligaen allerede i februar 2011.<ref name=ligasus /> Gaddafi svarte denne suspenderingen med å uttale at «Den arabiske liga er ferdig. Det finnes ingen arabisk liga lengre».<ref name=gaddafiliga1 /><ref name=gaddafiliga2 />
*{{flagg|EU}} '''[[Den europeiske union]]en''' gjorde det klart at de ville delta og handle i tråd med resolusjonens bestemmelser.<ref name=ap4064502 />
*{{flagg|NATO}} '''[[NATO]]''' klarte i tiden etter resolusjonen ikke å ta stilling til sin posisjon.<ref name=nato /> [[Tyskland]] og [[Tyrkia]] ønsket ikke å innføre en flyforbudssone, mens Frankrike og Storbritannia jobbet for.<ref name=nato /> Det ble imidlertid bestemt en uke etter resolusjonsvedtaket at NATO skulle ha kommandoen for alle operasjoner i Libya.<ref name=natoleder /><ref name=natoleder2 /><ref name=natoleder3 /><ref name=nrk24 />

==== Suverene stater ====
[[Fil:US Supports No-Fly Zone Against Libya.ogv|thumb|right|thumbtime=45|USAs delegasjon ved [[Susan Rice]] informerer om at resolusjonen mulig må forstås som mer enn bare en [[Den libyske flyforbudssonen|flyforbudssone over Libya]] ([[Voice of America|VOA News]])]]
*{{flagg|Bosnia-Hercegovina}} '''[[Bosnia-Hercegovina]]''' ved {{ikkerød|Ivan Barbalic}} sa at «det libyske folk desperat trenger humanitær bistand, og uhindret adgang til all nødhjelp var en absolutt nødvendighet».<ref name=resolution /> Av den grunn fant Bosnia-Hercegovina det nødvendig å stanse Gaddafi med hardere midler enn først forsøkt i [[FNs sikkerhetsråds resolusjon 1970|resolusjon 1970]].
*{{flagg|Frankrike}} '''[[Frankrike]]s''' utenriksminister [[Alain Juppé]] sa at «situasjonen på bakken er mer alarmerende enn noen gang og preget av voldelig gjenerobring av byene som har blitt overtatt».<ref name=resolution /> Han la til at sikkerhetsrådet ikke kunne stå på siden i denne konflikten og «la krigshissere gi blaffen i internasjonal lov».<ref name=resolution /> Frankrike meldte kort tid etter resolusjonen at et luftangrep kunne komme fra deres side innen få timer, og franske jagerfly angrep under 48 timer etter sikkerhetsrådets møte.<ref name=ap4064561 /><ref name=bbc1 /><ref name=bbc12795971 /><ref name=cbs72 />
*{{flagg|Kina}} [[Folkerepublikken Kina|'''Kina''']] hadde «seriøse innvendinger» mot resolusjonen, men valgte å ikke nedlegge veto.<ref name=reuters318 /><ref name=kinaser /><ref name=kinaser2 />
*{{flagg|Libanon}} '''[[Libanon]]s''' delegat {{ikkerød|Nawaf Salam}} støttet resolusjonen i sin helhet, og snakket på vegne av Den arabiske liga da han sa at «Libyas myndigheter har mistet all legitimitet».<ref name=resolution /> Han tydeliggjorde også at ingen ville forsøke å bruke denne muligheten til å overta områder som okkupasjon.<ref name=resolution />
*{{flagg|Norge}} '''[[Norge]]s''' [[Norges statsminister|statsminister]] [[Jens Stoltenberg]] beskrev resolusjonen som historisk fordi «det er første gang FN gir fullmakt til bruk av militærmakt for å hindre en stats overgrep mot egen befolkning».<ref name=stolt01 /> Utenriksminister [[Jonas Gahr Støre]] ville ikke utelukke at bakkeoperasjoner med norske styrker kunne bli virkelighet fredag 18. mars og forsvarsminister [[Grete Faremo]] fortalte allerede dagen etter FN-møtet til ''[[Aftenposten]]'' at flyoperasjoner også kan bli en mulighet, og at Norge vil stå sammen med sikkerhetsrådets bestemmelser.<ref name=ap4064762 /><ref name=ap4056371 /><ref name=ap4064527 /> [[Forsvarssjefen|Forsvarssjef]] [[Harald Sunde (offiser)|Harald Sunde]] fortalte til ''[[NRK]]'' at seks [[Lockheed Martin F-16 Fighting Falcon|F-16]] ville være klare i løpet av få dager, og noen dager senere ble disse flyene sendt til [[Kreta]] i [[Middelhavet]].<ref name=nrk18 /><ref name=ap4070328 />
*{{flagg|Russland}} '''[[Russland]]s''' statsminister [[Vladimir Putin]] kalte angrepene for et middelalders korstog.<ref name=putin01 />
*{{flagg|Storbritannia}} '''[[Storbritannia]]s''' utsending {{ikkerød|Mark Lyall Grant}} hadde lenge ønsket resolusjonen og han oppfordret NATO og Den arabiske liga til å komme på banen i organiseringen av angrepet så raskt som mulig.<ref name=resolution /> Storbritannias statsminister [[David Cameron]] sa at [[jagerfly]] av typen [[Panavia Tornado|Tornado]] og Typhoon var klargjort for et eventuelt angrep allerede 18. mars, altså en dag etter resolusjonsvedtaket.<ref name=bbc1 />
*{{flagg|USA}} '''[[USA]]s''' delegasjon ledet av [[Susan Rice]] poengterte at dette var en resolusjon til fordel for det sivile folk i Libya.<ref name=susanrice1 /> Ikke en ren militær støtte til de som ville felle Gaddafis regime, men en aksjon mot de som «grovt og systematisk bryter de mest grunnleggende rettigheter til det libyske folk».<ref name=resolution /> [[USAs president]] [[Barack Obama]] sa i en tale fredag 18. mars at de ikke ville sende inn bakkestyrker, og at USA ikke gjør dette på egen hånd, men som en del av en koalisjon basert i det internasjonale samfunnet.<ref name=obamabakke /><ref name=obamabakke2 /><ref name=obamabakke3 /> Obama gjorde det tydelig at USAs godkjenning av resolusjonen baserte seg på Gaddafis trussel mot de sivile og at hans soldater «ville vise ingen nåde», ikke en invasjon.<ref name=ap4065537 /> Obama har måttet forklare seg i [[Representantenes hus (USA)|underhuset]] etter mye kritikk for at [[Kongressen (USA)|kongressen]] ikke ble grundig informert om resolusjonen på forhånd.<ref name=ap4071882 />