Redigerer
Førsteamanuensis
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Kompetansekrav== Grunnlaget for ansettelse i stillingen ved institusjoner under ''lov om universiteter og høyskoler'' er ''forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger'' § 1-4<ref name="forskrift">[http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060209-0129.html FOR 2006-02-09 nr 129: Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger]</ref>, som slår fast at kravet er *«norsk [[doktorgrad]] på aktuelt fagområde», ''eller'' *«tilsvarende utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad», ''eller'' *«kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert ved vitenskapelig arbeid av samme omfang og kvalitet».<ref name="forskrift"/> Innen kunstneriske fag er kravet i stedet *«gjennomført godkjent stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid på aktuelt fagområde», ''eller'' *«dokumentert kunstnerisk virksomhet eller utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå og med en særlig fordypning som er relevant for fagområdet eller disiplinen».<ref name="forskrift"/> Disse fem kvalifiseringsveiene er likestilt. Ofte blir de tre vitenskapelige kvalifiseringsveiene mindre formelt omtalt som «doktorgrad eller tilsvarende kompetanse», «doktorgradsnivå» eller upresist bare som «doktorgrad» (som da er å forstå som et kompetansenivå som viser til ''norsk'' doktorgrad ''eller tilsvarende kompetanse''). Det er imidlertid ikke et krav å ha en grad betegnet som doktorgrad, og det er heller ikke slik at en hvilken som helst grad betegnet som doktorgrad kvalifiserer for stillingen; det avgjørende er at graden/kompetansen er ''norsk'' doktorgrad eller anerkjent som likeverdig med dette. Det stilles videre krav om «dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning».<ref name="forskrift"/> Det kan ved kunngjøring av den enkelte stilling, innenfor rammene av forskriften, beskrives mer spesifiserte ønsker til hva slags kompetanse, eksempelvis ønsket faglig profil, søkeren skal ha. Det er imidlertid ikke anledning til å stille andre formelle kompetansekrav enn de som fremgår av forskriften. Forskriften har alltid forrang foran veiledninger vedtatt på institusjonsnivå og utlysningstekster, i tråd med prinsippet om [[lex superior]]. Det kompetansenivået man må inneha som førsteamanuensis betegnes i forskriften som ''førsteamanuensiskompetanse''. Det kompetansenivået man må inneha for å ha stilling som førsteamanuensis ''eller'' [[førstelektor]] betegnes med samlebetegnelsen [[førstestillingskompetanse]]. Man kan oppnå førsteamanuensiskompetanse på grunnlag av forskriften ved å avlegge ''norsk'' doktorgrad, ''eller'' ved å avlegge utenlandsk grad på tilsvarende nivå, ''eller'' ved å bli erklært kompetent til stilling som førsteamanuensis (førsteamanuensiskompetent) av sakkyndig komité i forbindelse med søknad på utlyst slik stilling eller etter opprykkssøknad. Det sistnevnte er spesielt vanlig i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, hvor det er mer vanlig at forskere ikke har formell doktorgrad (særlig personer utdannet før [[Bolognaprosessen]]); samtidig er det viktig å merke seg at nivået på grader betegnet som «doktorgrad» varierer sterkt i tid og sted, og at tidligere tiders grader som f.eks. [[lisensiatgrad]] og [[magister]]grad holdt et nivå fullt på høyde med grader betegnet som doktorgrad/ph.d. i dag og grader betegnet som doktorgrad i andre land (eksempelvis USA, Storbritannia (PhD) og Tyskland).<ref name="Sorensen1998">{{Kilde bok | ref= | forfatter=Liv Helga Dommasnes, Else Johansen Kleppe, Gro Mandt og Jenny-Rita Næss | redaktør= Margarita Díaz-Andreu García og Marie Louise Stig Sørensen | utgivelsesår= 1998 | artikkel=Women archeologists in retrospect – the Norwegian case | tittel= Excavating women: a history of women in European archaeology | bind= | utgave= | utgivelsessted=London | forlag=[[Routledge]] | side=115 | isbn= 0415157609 | id= | språk= | kommentar= | url= }}</ref> Også en del hovedfag, f.eks. den gamle [[cand.real.]]-graden, holdt et høyt forskningsmessig nivå som godt kunne tilsvare nivået på grader betegnet som doktorgrad i andre land. Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger stiller ikke bestemte krav til hvilken grad man skal ha for ansettelse som førsteamanuensis, idet det er de akademiske publikasjonene som legges til grunn; en norsk doktorgrad innebærer at man automatisk oppfyller kravet til tilstrekkelige publikasjoner. Er man først erklært kompetent som førsteamanuensis ved en institusjon gjelder dette ved alle andre institusjoner under lov om universiteter og høyskoler, jf. f.eks. forskriftens § 2-3(5).<ref name="forskrift"/> Det er ingen forskjell på kompetansenivået til personer med formell grad betegnet som doktorgrad (norsk eller utenlandsk) i forhold til personer som er tilkjent tilsvarende kompetanse av sakkyndig utvalg. Det kompetansenivået som forskriftens § 1-4 legger til grunn, dvs. norsk doktorgrad eller tilsvarende kompetanse, betyr innen de fleste fag i dag at man har publisert vitenskapelig arbeid som i omfang ''samlet'' tilsvarer fire fagfellevurderte artikler av full lengde som man er eneforfatter eller hovedforfatter av, som er et vanlig omfang for en doktorgrad innen de fleste fag. I praksis er det ofte nødvendig å ha et høyere kompetansenivå enn dette minstekravet for å bli ''ansatt'' i utlyste førsteamanuensisstillinger, særlig ved de mest sentrale universitetene, fordi konkurransen om slike stillinger ofte kan være stor ved de mest attraktive institusjonene. Ved opprykk og kompetansebedømmelse legges kun minstekravet til grunn. I dag er førsteamanuensis den nest øverste vitenskapelige stillingen, etter [[professor]]er. Tidligere fantes det ved norske universiteter den vitenskapelige stillingen som [[dosent]], som var plassert umiddelbart under professorer og over førsteamanuenser. Selve ''tittelen'' dosent ble gjeninnført i 2006 som en opprykksordning fra [[førstelektor]], men har i dag et annet innhold og inngår ikke i det vitenskapelige stillingshierarkiet, men i et parallelt hierarki basert på pedagogiske kvalifikasjoner.<ref>{{kilde www |url=http://www.forskerforbundet.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2007/Regler-for-opprykk-fra-forstelektor-til-dosent/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-08-18 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20121017034153/http://www.forskerforbundet.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2007/Regler-for-opprykk-fra-forstelektor-til-dosent/ |arkivdato=2012-10-17 }}</ref> Personer som er fast ansatt som førsteamanuensis kan etter forskriftens § 2-1<ref name="forskrift"/> få opprykk til stilling og tittel som professor dersom de blir tilkjent professorkompetanse av en sakkyndig komité i det faget de er ansatt som førsteamanuensis i. Dette kan enten skje ved søknad på utlyst professorat ved egen eller annen institusjon (dvs. uavhengig av om de får stillingen), eller gjennom søknad om opprykk ved institusjonen hvor de er ansatt. Frem til 2010 ble opprykkssøknader sendt gjennom en nasjonal opprykksordning, som utnevnte komitéen. Fra 2010 utnevner institusjonene selv komitéen. Tilsvarende kan ansatte amanuenser, høyskolelektorer og universitetslektorer etter forskriftens § 2-3<ref name="forskrift"/> søke opprykk til stilling som førsteamanuensis når de oppnår slik kompetanse. Det gis automatisk opprykk uten bedømmelse dersom søkeren har avlagt norsk [[doktorgrad]], utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad, eller dersom søkeren har blitt erklært kompetent til stilling som professor, høyskoledosent eller førsteamanuensis av sakkyndig utvalg på sitt fagområde ved institusjon under lov om universiteter og høyskoler (eksempelvis ved søknad på stilling ved annen institusjon, uavhengig av om søkeren fikk stillingen), jf. § 2-3(5).<ref name="forskrift"/> Det oppnevnes sakkyndig utvalg for å vurdere opprykkssøknader fra søkere som ikke allerede har avlagt doktorgrad eller blitt erklært kompetente til stilling som førsteamanuensis (ev. professor eller høyskoledosent), tilsvarende fremgangsmåten ved professoropprykk. Søkerens publikasjoner og kompetanse ellers danner da grunnlaget for vurderingen. Minst et av komitémedlemmene må ha kompetanse over førstestillingsnivå, og de øvrige må ha førsteamanuensiskompetanse, jf. § 2-3(4).<ref name="forskrift"/> Den norske stillingen førsteamanuensis er sammenlignbar med den amerikanske stillingsbetegnelsen ''Associate Professor'' og den tradisjonelle tyske ''außerordentlicher Professor'' (den som innehadde en [[lærestol]] ble betegnet som ''ordentlicher Professor'' eller ''Ordinarius''). På engelsk brukes oversettelsen ''Associate Professor''. [[Lektor|Universitetslektor/høyskolelektor]] er tilsvarende stillinger i Danmark og Sverige (i Norge er dette stillinger plassert under førsteamanuensis). ''Førsteamanuensis II'' brukes noen ganger om førsteamanuenser med deltidsstillinger (som regel 20 %), tilsvarende [[professor II]]. Den som har kompetanse som førsteamanuensis er også kvalifisert for stillingen forsker SKO 1109 (som tilsvarer førsteamanuensis).<ref>{{Kilde www |url =http://www.sph.dep.no/Statens-Personalhandbok/10Administrative-bestemmelser-og-kglres/103Sarlige-bestemmelser-for-enkelte-stillingskoderi-lonnsplanheftet/ |tittel =Reglement for opprykk til forsker 1109 i statlige virksomheter |verk =Statens personalhåndbok 2011 |utgiver =Fornyelses-, administrasjons- og kirkedepartementet |sitat =Kompetansekravene for forsker 1109 er norsk doktorgrad, eller utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad, eller førsteamanuensiskompetanse ved norsk virksomhet, eller dokumentert kompetanse på tilsvarende nivå gjennom vitenskapelig arbeid av tilsvarende omfang og kvalitet. |besøksdato =2011-09-21 |arkiv-dato =2011-09-05 |arkiv-url =https://web.archive.org/web/20110905042551/http://www.sph.dep.no/Statens-Personalhandbok/10Administrative-bestemmelser-og-kglres/103Sarlige-bestemmelser-for-enkelte-stillingskoderi-lonnsplanheftet/ |url-status =yes }}</ref> Denne stillingen blir også betegnet som seniorforsker. Personer som har kompetanse som førsteamanuensis, eller en vitenskapelig produksjon som reelt sett tilsvarer slik kompetanse, kan ikke ansettes som [[stipendiat]]er.<ref>{{kilde www|url=http://org.ntnu.no/dion/arkiv/gen-info/tilsett2.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-09-23 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20050921060028/http://org.ntnu.no/dion/arkiv/gen-info/tilsett2.htm |arkivdato=2005-09-21 }}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon