Redigerer Første verdenskrig (avsnitt)

=== Krigsplaner og tofrontskrig ===

[[Fil:Schlieffen Plan NO.svg|mini|alt=Kartskisse over Belgia og den nordlige delen av Frankrike, med tysk fremrykking etter Schlieffen-Moltkeplanen og en planlagt fransk motoffensiv|Kartskisse over Belgia og den nordlige delen av Frankrike, med tysk fremrykking etter [[Schlieffenplanen|Schlieffen-Moltkeplanen]] og en planlagt fransk motoffensiv]]

Alle de europeiske maktene hadde utarbeidet krigsplaner før krigsutbruddet. Mens planer for én konkret krig er kjent allerede fra [[Aleksander den store]] (356–323 f. Kr), var generelle krigsplaner et produkt av 1800-tallet. Utbygging av jernbaner og etablering av militære stabsskoler la grunnlaget for detaljerte planverk for hvordan kriger kunne utkjempes. Mens stormaktenes krigsplaner var både offensive (angrep) og defensive (forsvar), var de mindre maktenes krigsplaner stort sett kun defensive, de var avhengig av hva stormaktene gjorde. De ulike lands hær- og marinestyrker la hver sine planer, og de ble sjelden samordnet. Statenes øverste ledelse var ofte ukjent med krigsplanene. Den tyske statsministeren [[Theobald von Bethmann Hollweg]] ble således ikke fortalt om landets krigsplan før i desember 1912, selv om planen hadde vært forberedt siden 1905. Tilsvarende ble øverstkommanderende for Italias marine, ikke på forhånd underrettet om hærens beslutning om å gå til krig mot Østerrike-Ungarn. Underretningen kom frem til [[admiralitet]]et samme dag som krigserklæringen ble avgitt.<ref>Keegan 1998, s. 24-28</ref><ref>Keegan 1998, s. 46</ref> Overordnet de detaljerte krigsplanene lå hos begge alliansene en antagelse om en kort krig, avgjort ved offensiver rett etter krigsutbruddet, da en lengre krig av ulike grunner ble ansett som umulig.<ref>Howard 2002, s. 18, 29</ref>

Det tyske keiserrikets krigsplan (ofte omtalt som [[Schlieffenplanen]], mer korrekt Schlieffen-Moltkeplanen)<ref>{{Kilde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=dMEFg_-26Ms|tittel=The Military History of the First World War: An Overview and Analysis|besøksdato=16. november 2017|forfattere=David Stevenson, professor i historie|dato=25. november 2014|forlag=Gresham College|sitat=If you want to call it something you ought to call it the German war plan or the Schlieffen-Moltke-plan. <br>Oversettelse: Hvis du vil kalle det noe bør du kalle det den tyske krigsplanen eller Schlieffen-Moltke-planen.|type=Video fra YouTube, fra 6:25 i videoen}}</ref><ref>Stevenson 2012, s. 22</ref> forberedte en tofrontskrig, mot Russland i øst og Frankrike i vest. Ved mobilisering skulle fronten mot russerne forsvares med en mindre styrke, mens hovedstyrken angrep franskmennene. Siden festningene langs den tysk-franske grensen ble ansett som for sterke til å trenge igjennom, skulle det tyske angrepet gå gjennom det svakere Belgia, og deretter inn i Frankrike fra nord. Etter at Paris var inntatt og Frankrike var slått, skulle store deler av de tyske styrkene transporteres østover med jernbane for å avgjøre krigen mot russerne.<ref name="Keegan 28-36">Keegan 1998, s. 28–36</ref> Analyser etter krigen har vist at Schlieffen-Moltkeplanen var en logistisk umulighet.<ref>Howard 2002, s. 30</ref>

Den franske krigsplanen ble forandret fra århundreskiftet, og frem mot 1914. Fra et defensivt forsvar ved grensen, ble planen endret til angrep på Tyskland, og gjenerobring av [[Alsace-Lorraine]]. Mens en mindre styrke skulle beskytte grensen mot Belgia overfor et mulig angrep fra Tyskland, skulle den franske hovedstyrken angripe Tyskland i øst, og trenge frem mot Rhinen. Bakgrunnen for endringen fra defensiv til offensiv strid, var dels en utvidelse av den franske hæren, dels et ønske om å bidra så sterkt som mulig til å nedkjempe Tyskland, sammen med Frankrikes viktigste allierte, Russland.<ref>Keegan 1998, s. 37-40</ref> De fransk-russiske krigsplanene var basert på at krigen ville bli avgjort i løpet av de første seks ukene, derfor var rask innsats av store styrker fra begge land avgjørende.<ref>Stone 1998, s. 45</ref>

Den russiske krigsplanen var preget av landets store avstander og at styrkeoppbygging derfor ville ta tid. En mulig tofrontskrig mot Tyskland i vest og Østerrike-Ungarn i sørvest, var også en utfordring. Den russiske hæren ble stadig sterkere frem mot 1914, og i 1910 ble krigsplanen endret fra defensivt forsvar til å skulle angripe Tyskland. Den russiske overkommandoen anså et angrep på Tyskland som nødvendig for å hindre fransk isolasjon ved utbrudd av en krig.<ref>Keegan 1998, s. 39-41</ref><ref>Stone 1998, s. 33</ref>

Østerrike-Ungarn var den svakeste av de europeiske stormaktene. Det anså seg truet av Serbia, som igjen var støttet av Russland. En konflikt ville derfor også for dem bli en tofrontskrig. Hæren skulle derfor deles i tre, den sterkeste gruppen skulle gå mot Russland i nordøst, en mindre del mot Serbia, mens en tredje gruppe skulle være reserve for begge frontavsnitt.<ref name="Keegan 1998, s. 42-43">Keegan 1998, s. 42-43</ref>

Britiske krigsplaner skilte seg ut som følge av at Storbritannia var et øyrike, og i motsetning til andre europeiske land var marinen den primære forsvarsgrenen. Landet hadde små stående styrker, og i motsetning til alle andre europeiske land, hadde de ikke [[verneplikt]]. Uten å ha avgitt noen formell forpliktelse var landet åpent for å delta med en styrke ([[British Expeditionary Force (første verdenskrig)|British Expeditionary Force]], BEF) på fransk side.<ref>Keegan 1998, s. 44-45</ref> Den britiske marinens plan var fjernblokade ([[blokade]] hvor skip ble stoppet langt fra kysten) av Tyskland, defensive operasjoner og avskrekking.<ref>Strachan 2001, s. 397, 401, 413</ref>

Belgias krigsplaner hadde [[Londontraktaten av 1839]] som grunnlag. De belgiske styresmaktene var fast bestemt på å ikke binde seg til noe land, slik at deres egen [[nøytralitet]] ikke kunne bestrides av noen av landene som hadde signert traktaten.<ref name=":4" /> De belgiske styrkene skulle konsentreres sentralt i landet, med den befestede havnebyen [[Antwerpen]] i ryggen. I denne posisjonen kunne styrkene forsvare seg mot et angrep, enten det kom fra Tyskland, Frankrike eller Storbritannia.<ref>Strachan 2013, s. 48</ref>