Redigerer
Første juledag
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Tradisjoner == I mange land er første juledag den dagen hvor man åpner julegaver. Det er også dagen for julemåltidet i mange land,<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=første juledag|url=https://snl.no/f%C3%B8rste_juledag|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-26|besøksdato=2024-12-09|språk=no|fornavn=Ina Louise|etternavn=Stovner}}</ref> spesielt i [[Den katolske kirke|katolske]] land. Også i Norge har det vært slik at jula begynte første juledag, det ble på 900-tallet bestemt at jula skulle feires den 25. desember.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/fremtiden/2021/12/10/nye-juletradisjoner-tar-over-ville-vaert-helt-utenkelig-for-20-ar-siden/|tittel=Nye juletradisjoner tar over: – Ville vært helt utenkelig for 20 år siden|besøksdato=2024-12-09|dato=2021-12-10|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref> I Norge ble den katolske tradisjonen, med at adventstiden til og med julaften var fastetid, holdt i hevd i mange år. Fram til begynnelsen av 1900-tallet var det vanlig å spise fisk på julaften, kjøtt ble servert først på juledagen da fasten ble brutt.<ref>{{Kilde www|url=https://norskfolkemuseum.no/kulturhistoriske-innblikk|tittel=Kulturhistoriske innblikk - Norsk Folkemuseum|besøksdato=2024-12-09|språk=no|verk=norskfolkemuseum.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/tradisjonell-julemat-og-gamle-matretter-1.15687483|tittel=Julematen som er gått i «glemmeboken»: – Ribba er moderne|besøksdato=2024-12-09|dato=2021-12-22|fornavn=Dina Jeanette|etternavn=Danielsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> [[Primstav]]smerket for juledag var gjerne et drikkehorn, kors, krybbe eller krone. Drikkehornet viser til tradisjonen «å drikke jul», og en slant ble gjerne gitt til tuntreet for å blidgjøre de underjordiske. Dagen var, i følge folketroen, en merkedag som varslet om både vær, kjærlighet, fiske og avlinger.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.forskning.no/historie-jul/hvor-mye-har-den-norske-julen-forandret-seg-pa-200-ar/1612733|tittel=Hvor mye har den norske julen forandret seg på 200 år?|besøksdato=2024-12-09|dato=2019-12-25|fornavn=Ulla Gjeset|etternavn=Schjølberg|språk=nb-NO|verk=www.forskning.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://norsktradisjonsmat.no/tradisjonsmatskolen/norske-juletradisjoner/|tittel=Norske juletradisjoner|besøksdato=2024-12-09|dato=2017-08-17|språk=nb|verk=Norsk tradisjonsmat}}</ref> Første juledag har tradisjonelt vært en stille dag, der det ikke skulle drives med lek og støy, og det var et sosialt forbud mot å gå på besøk til andre. Å dra på besøk til andre ble regnet som en stor synd og skam, og et grovt brudd på julefreden. Dro man på besøk risikerte utnavn som «juledags-Petter», «julegris», eller «juleskjor». Det eneste man fikk lov til denne dagen var å gå i kirken. Første juledag skulle man ikke arbeide, kun nødvendig stell av dyr var tillatt. Dyra ble foret og melket, men gjødselen måtte vente med å bli spadd ut.<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://norskfolkemuseum.no/fred-og-ro-pa-juledagen|tittel=Fred og ro på juledagen - Norsk Folkemuseum|besøksdato=2024-12-09|språk=no|verk=norskfolkemuseum.no}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://riksantikvaren.no/historisk-jul/|tittel=Historisk jul - Riksantikvaren|besøksdato=2024-12-09|dato=2021-12-17|språk=nb-NO}}</ref> Juledagsmorgen var spesiell. Egne forings-ritualer til dyr på gården var vanlig, man gikk tidlig i fjøset og ga dyrene særlig stell og omsorg, med ekstra god mat for å gi de «julesmaken». Dette ritualet hadde som mål å verne dyrene mot vondt og øke trivselen. Også folkene på gården kunne bli servert en tidlig før-frokost, gjerne med mat, kaffe og øl eller dram. Selve julefrokosten ble servert først etter før-frokosten var spist og dyrene hadde fått sitt.<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":2" /> I Norge er første juledag gjerne en hviledag etter juleaften, og den stilleste dagen i julen. I dag er dette for mange også en dag for samling av familien til julefrokost eller julelunsj, ofte med rester etter julemiddagen.<ref name=":0" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon