Redigerer Færøyene (avsnitt)

== Demografi ==
{{Utdypende artikkel|Færøyinger|seogså=Liste over bosetninger på Færøyene}}
{{Befolkningsutviklingstabell
|1327 | 4000
|1350 | 2000
|1769 | 4773
|1801 | 5255
|1834 | 6928
|1845 | 7782
|1855 | 8651
|1880 | 11220
|1900 | 15230
|1916 | 19617
|1925 | 22835
|1950 | 31781
|1975 | 40441
|1985 | 45749
|1989 | 47787
|1995 | 43358
|2000 | 46196
|2010 | 48541
|2020 | 52154
|skillelinjer = av
|kilde = Offentlig statistikk<ref>{{Kilde bok|forfatter=Madsen, Heini|år=1999|tittel=Færøerne, hvornår skete det|forlag=Forlagið Skúvanes|språk=dansk}}</ref><ref name="Hagstova innb">{{Kilde www|url=https://statbank.hagstova.fo:443/sq/344ff961-4529-42c2-bd03-ca1812e515e1|tittel=IB01030 Fólkið skift á kyn, aldur og bygd 1. januar (1985–2020)|utgiver=Hagstova Føroya|besøksdato=4. mai 2020|språk=færøysk}}{{Død lenke|dato=juni 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
}}
[[Fil:Faroese folk dance club from vagar.jpg|thumb|left|En færøysk folkedansgruppe. {{byline|Erik Christensen}}]]

Færøyene hadde {{formatnum:52154}} innbyggere den 1. januar 2020, fordelt på rundt 120 byer og bygder.<ref name="Hagstova innb" /> De fleste bosetningene ligger beskyttet i en vik eller fjord på østkysten. Halvparten av befolkningen bor på [[Streymoy]], hvor hovedstaden [[Tórshavn]] ligger.

Befolkningen [[urbanisering|urbaniseres]], og det meste av befolkningsveksten skjer i hovedstadsområdet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hovgaard, Gestur og Kristiansen, Sámal Matras|år=2008|artikkel=Villages on the Move: From Places of Necessity to Places of Choice|redaktør=Bærenholdt, Jørgen Ole og Granås, Brynhild|tittel=Mobility and Place: Enacting Northern European Peripheries|utgivelsessted=Hampshire og Burlington|forlag=Ashgate|side=61–74|språk=engelsk|isbn=978-0-7546-7141-1}}</ref> I 2020 bodde {{formatnum:13500}} personer i selve Tórshavn, men medregnet [[Hoyvík]] og [[Argir]] hadde byen {{formatnum:20000}} innbyggere. Den nest største byen er [[Klaksvík]] med {{formatnum:4900}} innbyggere. Langs østsiden av Skálafjørður på Eysturoy danner en rekke bygder, deriblant [[Toftir]], [[Runavík]] og [[Saltangará]], en sammenhengende bebyggelse med {{formatnum:3800}} innbyggere. Andre større steder er tvillingbygdene [[Miðvágur]] og [[Sandavágur]], [[Tvøroyri]], [[Fuglafjørður]], [[Vágur]] og [[Vestmanna]].<ref name="Hagstova innb" />

I 2020 var 96 % av innbyggerne danske [[statsborger]]e, det vil si fra enten Færøyene, Grønland eller Danmark.<ref name="Hagstova statsborgere">{{Kilde www|url=https://statbank.hagstova.fo:443/sq/b07e1b7e-583a-4f79-8361-c54b6bb9f9ca|tittel=IB01050 Fólkið skift á ríkisborgaraskap, kyn og aldur, 1. januar (1985-2020)|utgiver=Hagstova Føroya|besøksdato=4. mai 2020|språk=færøysk|url-status=yes}}</ref> Lovgivningen betegner alle fastboende statsborgere på Færøyene som færøyinger. I kulturell forstand er [[færøyinger]] en [[etnisk gruppe]] med færøysk som morsmål. Folketellingen i 2011 viste at opptil 97 % av befolkningen regner seg selv som etniske færøyinger.<ref>{{Kilde www|url=https://statbank.hagstova.fo:443/sq/23f9eb39-cb84-4dcd-bd0a-302b6209d07f|tittel=MT1.5.2 Fólk eftir tjóðskapi, faðir- og móðirføðilandi, ríkisborgaraskapi og øki|utgiver=Hagstova Føroya|besøksdato=4. mai 2020|språk=færøysk}}</ref> Færøyingenes genetiske opphav er blandet skandinavisk og skotsk-irsk (keltisk).<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Jørgensen, Tove H. m.fl.|år=2004|tittel=The origin of the isolated population of the Faroe Islands investigated using Y chromosomal markers|publikasjon=Human Genetics|bind=115|nummer=1|side=19–28|språk=engelsk|doi=10.1007/s00439-004-1117-7}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Als, Thomas D. m.fl.|år=2006|tittel=Highly discrepant proportions of female and male Scandinavian and British Isles ancestry within the isolated population of the Faroe Islands|publikasjon=European Journal of Human Genetics|bind=14|nummer=4|side=497–504|språk=engelsk|doi=10.1038/sj.ejhg.5201578}}</ref>

Den 1. januar 2020 bodde det {{formatnum:2040}} utenlandske statsborgere fra nærmere 100 stater på Færøyene. De største innvandrergruppene kommer fra Norden, Øst-Europa og Sørøst-Asia.<ref name="Hagstova statsborgere" /> Innvandringen er gjerne knyttet til arbeidsinnvandring eller ekteskap med færøyinger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dr.dk/nyheder/indland/kvinderne-forsvinder-fra-faeroeerne|tittel=Kvinderne forsvinder fra Færøerne|forfatter=Skov, Oliver Routhe|utgiver=DR|dato=21. oktober 2013|besøksdato=3. juni 2020|språk=dansk}}</ref>

Over tid har Færøyene hatt et kvinneunderskudd i befolkningen i aldersgruppen 15–64 år, som følge av nettoutflytting.<ref>{{Kilde bok|tittel=Fólkaflyting og fólkavøkstur |år=2013 |utgivelsessted=Tórshavn |utgiver=Løgmansskrivstovan |url=http://cdn.lms.fo/media/3788/heildar-c3-a6tlan_-f-c3-b3lkaflyting-og-f-c3-b3lkav-c3-b8kstur.pdf |side=9 |språk=færøysk |url-status=live |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160901085337/http://cdn.lms.fo/media/3788/heildar-c3-a6tlan_-f-c3-b3lkaflyting-og-f-c3-b3lkav-c3-b8kstur.pdf |arkivdato=1. september 2016 }}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Hamilton, Lawrence C., Colocousis, Chris R. og Johansen, Sámal T.F.|år=2004|tittel=Migration from Resource Depletion: The Case of the Faroe Islands|publikasjon=Society and Natural Resources|nummer=5|side=443–453|språk=engelsk|doi=10.1080/08941920490430232}}</ref> Øyene har likevel fødselsoverskudd. I 2011/2012 var det [[samlet fruktbarhetstall|samlede fruktbarhetstallet]] 2,4 barn per kvinne. Gjennomsnittlig alder for førstegangsfødende kvinner var 25,9 år. Nyfødte hadde en [[forventet levealder]] på 79,6 år for menn og 84,6 år for kvinner, noe som er blant de høyeste i verden.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Joensen, Høgni Debes|år=2013|tittel=Sundhedsberetning for Færøerne 2012–2013|utgivelsessted=Tórshavn|utgiver=Landslægen på Færøerne|språk=dansk|url=https://landslaeknin.stps.dk/da/udgivelser/sundhedsberetning-for-faeroeerne-2012-13/~/media/9A1BCBE00CFF46DE9C8BE9639445206C.ashx|issn=0903-7772|besøksdato=2020-05-04|arkiv-dato=2020-05-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200504223426/https://landslaeknin.stps.dk/da/udgivelser/sundhedsberetning-for-faeroeerne-2012-13/~/media/9A1BCBE00CFF46DE9C8BE9639445206C.ashx|url-status=unfit}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Haagensen, Klaus Munch (red.)|år=2013|tittel=Nordic Statistical Yearbook 2013|forlag=Nordisk ministerråd|utgivelsessted=København|språk=engelsk og svensk|isbn=978-92-893-2481-6|side=38–39 og 44–45}}</ref>

=== Språk ===
{{Utdypende artikkel|Færøysk}}

[[Færøysk]] er det vanligste dagligspråket på Færøyene. 94 % av befolkningen har færøysk som [[morsmål]], og de fleste som ikke har det, behersker språket godt, viste folketellingen i 2011.<ref name="morsmål">{{Kilde www|url=https://statbank.hagstova.fo:443/sq/30525deb-43d7-475e-a53c-0416b8045607|tittel=MT1.3.3 Fólk eftir fyrsta máli, føðilandi, faðir- og móðirføðilandi og øki|utgiver=Hagstova Føroya|besøksdato=4. mai 2020|språk=færøysk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://statbank.hagstova.fo:443/sq/3e4410e3-a1b4-4412-9894-5d3bae0fc5b7|tittel=MT1.3.1 Fólk eftir føroysktførleika, føðiland, faðir- og móðirføðilandi og øki|utgiver=Hagstova Føroya|besøksdato=4. mai 2020|språk=færøysk}}</ref>

Færøysk tilhører de [[germanske språk]]enes [[vestnordiske språk|vestnordiske]] gren, sammen med [[norsk]], [[islandsk]] og det utdødde språket [[norn]]. I likhet med islandsk har færøysk utviklet seg fra gammelnorske dialekter.

Det færøyske skriftspråket følger i hovedtrekk [[V.U. Hammershaimb]]s rettskrivning av 1846, som bygger på den skriftlige tradisjonen fra norrønt. Den vant frem på bekostning av en enklere og mer lydnær rettskrivning. Kampen for anerkjennelse av det færøyske språket har vært viktig i [[nasjonsbygging]]en. Færøysk ble først godtatt som hjelpespråk i skolen og uformelt brukt i noen kirker, og ble offisielt språk i forvaltningen, skolen og kirken i 1938.<ref name="Brunstad">{{Kilde bok|forfatter=Brunstad, Endre|år=1995|artikkel=Færøysk målreising|tittel=Nasjonalisme som språkpolitisk ideologi: Om nynorsk, frisisk og færøysk målreising|side=135–185|forlag=Norges forskningsråd|utgivelsessted=Oslo|isbn=978-82-12-00527-3|språk=norsk|serie=Skriftserie fra prosjektet for kultur- og tradisjonsformidlende forskning (KULT)|bind=36|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009101204057}}</ref>

Det blir undervist i dansk fra 3. klasse i folkeskolen. Den mest karakteristiske uttalen minner om norsk og kalles [[gøtudansk]].<ref name="Brunstad" /><ref name="Knudsen">{{Kilde artikkel|forfatter=Knudsen, Karin Jóhanna L.|år=2010|tittel=Language use and linguistic nationalism in the Faroe Islands|publikasjon=International Journal of Multilingualism|bind=7|nummer=2|side=128–146|språk=engelsk|doi=10.1080/14790710903518404}}</ref><ref>{{Kilde artikkel |forfatter=Petersen, Hjalmar P. |år=2008 |tittel=Væk af vejen, konge skrejen. Gøtudanskt or Dano-Faroese |publikasjon=RASK: Internationalt tidsskrift for sprog og kommunikation |bind=28 |nummer=1 |side=43–53 |issn=0909-8976 |språk=engelsk |url=http://static.sdu.dk/mediafiles//3/C/5/%7B3C5BEDA1-643B-4FE8-98CC-55DDFE3C4CF4%7DHjalmar%20P.%20Petersen%2C%20er%20f%C3%A6rdigbehandlet%2C43-51.pdf |besøksdato=2020-05-04 |arkiv-dato=2015-07-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150720161434/http://static.sdu.dk/mediafiles//3/C/5/%7B3C5BEDA1-643B-4FE8-98CC-55DDFE3C4CF4%7DHjalmar%20P.%20Petersen%2C%20er%20f%C3%A6rdigbehandlet%2C43-51.pdf |url-status=yes }}</ref> Gode språkferdigheter bidrar til å bringe mange danske [[lånord]] inn i færøysk.<ref name="Brunstad" /><ref name="Knudsen" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Petersen, Hjalmar P.|år=2011|tittel=Related Languages, Convergence and Replication: Faroese-Danish|publikasjon=International Journal of Bilingualism|bind=15|nummer=1|side=101–120|språk=engelsk|doi=10.1177/1367006910397203}}</ref> De fleste færøyinger behersker også engelsk som fremmedspråk.<ref name="Knudsen" />

Både dansk og færøysk er offisielle språk på Færøyene, men det er stort sett bare etniske dansker som bruker dansk som dagligspråk.<ref name="Knudsen" /> Ved folketellingen i 2011 hadde {{formatnum:1550}} fastboende på Færøyene dansk som morsmål.<ref name="morsmål" />

=== Religion ===
{{Utdypende artikkel|Færøysk kirkehistorie}}

80&nbsp;% av befolkningen tilhører den evangelisk-lutherske [[Fólkakirkjan]].<ref name="trossamfunn">{{Kilde www|url=https://statbank.hagstova.fo:443/sq/b30baac1-f52d-410d-b2ca-4ac454ace9ec|tittel=MT10.2.1 Samkomutilknýti eftir aldri, kyni og øki|utgiver=Hagstova Føroya|besøksdato=4. mai 2020|språk=færøysk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://statbank.hagstova.fo:443/sq/d4e98eba-ce20-4ee7-9a71-f88be0510fb6|tittel=MM03010 Prestagjøldini, 1. januar (2000–2019)|utgiver=Hagstova Føroya|språk=færøysk|besøksdato=4. mai 2020}}</ref> Den er en av verdens minste [[statskirke]]r. Fólkakirkjan rommer både [[Konservativ kristendom|konservative]] og [[Liberal teologi|liberale teologiske strømninger]]. En del av Fólkakirkjans medlemmer har sitt forsamlingsliv innen [[Kirkjuliga Heimamissiónin í Føroyum|Heimamissiónin]] og andre misjonsorganisasjoner som bygger på kirkens lære.<ref name="trossamfunn" /><ref name="Hansen">{{Kilde bok|forfatter=Hansen, Janna Egholm|år=2014|artikkel=Det religiøse landskab|tittel=Betwixt and Between. Religion og religiøsitet på Færøerne i det 21. århundrede|serie=Annales Societatis Scientiarum Færoensis. Supplementum|bind=60|utgivelsessted=Tórshavn|utgiver=Fróðskapur|isbn=978-99918-65-65-2|språk=dansk|side=35–67}}</ref><ref name="Pons">{{Kilde bok|forfatter=Pons, Christophe|år=2011|artikkel=The Anthropology of Christianity in the Faroe Islands. What the fringes of the Faroe religious configuration have to say about Christianity|redaktør=Gaïni, Firouz|tittel=Among the Islanders of the North. An Anthropology of the Faroe Islands|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Fróðskapur|side=80–131|isbn=978-99918-65-34-8|språk=engelsk}}</ref> 10–15 % av befolkningen regner seg til [[Brøðrasamkoman]] (Brødremenigheten), en avlegger av skotske [[Plymouth Brethren]], som har [[kalvinisme|kalvinistiske]] trekk. Rundt 5 % tilhører andre kristne trossamfunn, mest [[karismatisk kristendom|karismatiske]] menigheter.<ref name="trossamfunn" /><ref name="Hansen" /><ref name="Pons" />

Troslivet har en stor plass i det færøyske samfunnet.<ref name="Hansen" /><ref name="Pons" /><ref>{{Kilde www|url=https://jyllands-posten.dk/premium/indland/ECE7976434/paa-faeroeerne-styrer-den-kristne-tro-stadig-mange-ting/|tittel=På Færøerne styrer den kristne tro stadig mange ting|verk=Jyllands-Posten|dato=29. august 2015|forfatter=From, Lars og Svold, Mathias|besøksdato=4. mai 2020|språk=dansk}} {{abonnement påkreves}}</ref> En spørreundersøkelse i 2017 viste at 80 % av færøyingene har en gudstro.<ref>{{Kilde www|url=https://kvf.fo/greinar/2018/02/14/er-gud-til-fimti-hvor-er-ikki-sannfordur|tittel=Er Gud til? Fimti hvør er ikki sannførdur|utgiver=Kringvarp Føroya|dato=15. februar 2018|besøksdato=4. mai 2020|forfatter=Skorini, Heini í|språk=færøysk}}</ref> 38 % av færøyingene går til gudstjeneste eller møte minst én gang i måneden, ifølge en spørreundersøkelse fra 2008.<ref>{{Kilde www|forfatter=Skorini, Heini í |dato=12. august 2016 |tittel=Guds hevnd |verk=Dimmalætting |språk=færøysk |url=http://dimma.fo/premium-content/guds-hevnd/ |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160813125347/http://www.dimma.fo/premium-content/guds-hevnd/ |arkivdato=13. august 2016 |url-status=død }}</ref>

Hovedstadsområdet er mer sekulært enn resten av landet, mens [[Eysturoy]] og [[Norðoyar]] er et «[[bibelbelte]]», hvor vekkelseskristendom står spesielt sterkt.<ref>{{Kilde www|url=https://kvf.fo/greinar/2018/03/08/kjak-nord-og-eysturoyingar-odrvisi-truarstodu|tittel=Kjak: Norð- og Eysturoyingar øðrvísi trúarstøðu|utgiver=Kringvarp Føroya|dato=8. mars 2018|forfatter=Midjord, Eyðbjørt Skylv|besøksdato=4. mai 2020|språk=færøysk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://kvf.fo/netvarp/uv/2018/02/15/dalet-export-1194074|tittel=Radarin: Føroyska bíbliubeltið|forfatter=Thomsen, Brynhild|dato=15. februar 2018|utgiver=Kringvarp Føroya|besøksdato=4. mai 2020|språk=færøysk}}</ref>

<gallery mode=packed>
Fil:Tórshavn Cathedral 2014.jpg|[[Tórshavn domkirke|Domkirken i Tórshavn]]. {{byline|Henrik Dvergsdal}}
Fil:Vidareidi Kirche 2.JPG|[[Viðareiðis kirkja]] med utsikt mot høye klipper.
Fil:Sands kirkja.jpg|[[Sands kirkja]] er blant de gamle trekirkene. {{byline|Marita Gulklett}}
Fil:Nesvík Faroe Islands-1.JPG|Heimamissiónins skolesenter i [[Nesvík]]. {{byline|Eileen Sandá}} 
</gallery>