Redigerer Evakueringen fra Dunkerque (avsnitt)

=== 26.–27. mai ===
[[Fil:Wounded British soldiers evacuated from Dunkirk make their way up the gangplank from a destroyer at Dover, 31 May 1940. H1623.jpg|thumb|Tropper evakuert fra Dunkerque ankommer Dover 31. mai 1940]]

Retretten ble foretatt midt i kaotiske forhold, med etterlatte kjøretøyer som blokkerte veiene og en flom av flyktninger på vei i motsatt retning.<ref> Atkin 1990, s. 145.</ref><ref> Thompson (2011), s. 59, 75.</ref> På grunn av [[sensur]] i krigstid og ønsket om å opprettholde britisk moral, ble ikke hele omfanget av katastrofen ved Dunkerque først offentliggjort. En spesiell gudstjeneste deltatt av kong [[Georg VI av Storbritannia|George VI]] ble holdt i [[Westminster Abbey]] den 26. mai, som ble erklært som en nasjonal bønnedag.<ref> Miller (1997), s. 83.</ref><ref> Atkin (1990), s. 122.</ref> [[Cosmo Gordon Lang]], [[erkebiskop av Canterbury]], ledet bønner «for våre soldater i alvorlig fare i Frankrike». Lignende bønner ble holdt i [[synagoge]]r og [[kirke]]r over hele Storbritannia den dagen, og bekreftet overfor offentligheten deres mistanke om troppenes desperate situasjon.<ref> Gelb (1990), s. 82.</ref> Rett før kl. 19.00 den 26. mai beordret Churchill «Operasjon Dynamo» å begynne, da hadde 28 000 mann allerede blitt evakuert.<ref name="Atkin_123"/> De første planene ba om utvinning av 45 000 mann fra ekspedisjonsstyrken innen to dager, da tyske tropper ble forventet å blokkere videre evakuering. Bare 25.000 menn slapp unna i løpet av denne perioden, deriblant 7 669 den første dagen.<ref> Liddell Hart (1999), s. 78.</ref><ref name="Thompson_306"> Thompson (2011), s. 306.</ref>

Den 27. mai, den første hele dagen av evakueringen, var en krysser, åtte destroyere og 26 andre fartøyer aktive.<ref> Churchill (1949), s. 106.</ref> Offiserer fra [[Admiralitetet (Storbritannia)|Admiralitetet]] finkjemmet nærliggende havner etter små fartøyer som kunne frakte personell fra strendene ut til større fartøyer i havnen, samt større fartøyer som kunne laste inn folk fra kaiene. En nødmelding ble sendt ut for ytterligere hjelp, og innen 31. mai deltok nesten fire hundre små fartøyer frivillig og entusiastisk i innsatsen.<ref> Churchill (1949), s. 100-101.</ref>

Samme dag bombet Luftwaffe kraftig Dunkerque, både byen og bryggeinstallasjonene. Ettersom vannforsyningen ble slått ut, kunne de resulterende brannene ikke slukkes.<ref name="Atkin_149"> Atkin (1990), s. 149.</ref> Anslagsvis tusen sivile ble drept, en tredjedel av den gjenværende befolkningen i byen.<ref name="Atkin_150">Atkin (1990), s. 150.</ref> Skvadroner fra [[Royal Air Force|RAF]] ble beordret til å erobre luftoverherredømme for å beskytte [[Royal Navy]] under evakuering. Deres innsats gikk over til å dekke Dunkerque og Den engelske kanal, og beskytte evakueringsflåten.<ref>Thompson (1953), s. 62.</ref> Luftwaffe ble møtt av 16 skvadroner fra RAF, som hevdet de fikk 38 nedskytninger den 27. mai mens de selv mistet 14 fly.<ref name="Atkin_149"/><ref name="Thompson_228">Thompson (2011), s. 228.</ref> Mange flere RAF-piloter fikk skader og ble deretter avskrevet. På tysk side fikk den tyske bombeenheten Kampfgeschwader 2 (KG 2) og KG 3 de største skadene. Tyske tap utgjorde 23 bombefly av typen [[Dornier Do 17]]. KG 1 og KG 4 bombet stranden og havnen og KG 54 senket den 8000 tonn tunge damperen «Aden». [[Junkers Ju 87]] Stuka [[Stupbomber|stupbombefly]] senket troppeskipet «Cote d' Azur». Luftwaffe benyttet 300 bombefly som ble beskyttet av 550 jagerfly og angrep Dunkerque i tolv ganger. De slapp 15 000 [[Sptengstoff|høyeksplosive]] og 30 000 [[brannbombe]]r, ødela oljetankene og ødela havnen.<ref> Jackson (1974), s. 116–117.</ref> RAFs Nr. 11 gruppe fløy 22 patruljer med 287 fly denne dagen, i formasjoner på opptil 20 fly.<ref name="Jackson_117">Jackson (1974), s. 117.</ref>

Til sammen ble over 3500 tokt ble fløyet til støtte for «Operasjon Dynamo».<ref name="Thompson_228"/> RAF fortsatte å påføre de tyske bombeflyene store belastninger gjennom uken. Soldater som ble bombet og beskutte fra luften mens de ventet på transport, var for det meste uvitende om RAFs innsats for å beskytte dem, ettersom de fleste luftkampene fant sted langt fra strendene. Som et resultat var det mange britiske soldater som bittert anklaget flyverne for å ikke gjøre noe for å hjelpe, noe som angivelig førte til at noen soldater oppsøkte og fornærmet RAF-personell da de til sist kom tilbake til England.<ref name="Shirer_736">Shirer (1960), fotnote, s. 736.</ref>

Den 25. og 26. mai fokuserte Luftwaffe oppmerksomheten på allierte lommer som holdt ut ved [[Calais]], [[Lille]] og [[Amiens]], og angrep ikke Dunkerque.<ref name="Atkin_150"/> Calais, holdt av ekspedisjonsstyrken, overga seg 26. mai.<ref> Atkin (1990), s. 119.</ref> Rester av den franske førstehæren, omringet ved Lille, kjempet mot syv tyske divisjoner, flere av dem pansrede, fram til 31. mai, da de resterende 35 000 soldatene ble tvunget til å overgi seg etter å ha gått tom for mat og ammunisjon.<ref name="Churchill_97"> Churchill (1949), s. 97.</ref><ref> Atkin (1990), s. 144.</ref> Tyskerne tildelte krigens æresbevisninger til forsvarerne av Lille som en anerkjennelse for deres tapperhet.<ref>Fermer (2013), s. 208.</ref>