Redigerer Euklid (avsnitt)

==Andre verk==

I tillegg til ''Elementer'' har en bevart flere andre av Euklids verk:

* [[Data (Euklid)|''Data'']].  Dette verket drøfter hva det vil si at data er «gitt» i geometriske problem, og innholdet ligger tett opp til de fire første bøkene i ''Elementer''.  Fra et «gitt» linjestykke vil det for eksempelvære mulig å lage kopier.<ref name=TH421>[[#TH|T. Heath ''A history of Greek mathematics'']] (Vol. I) s.421 </ref>
* ''Om deling'' (''av figurer'').  Verket er bare ufullstendig kjent, fra arabiske oversettelser.<ref name=TH425>[[#TH|T. Heath ''A history of Greek mathematics'']] (Vol. I) s.425 </ref>  Verket diskuterer oppdeling av figurer, etter gitte krav og spesifikasjoner.  
* ''Phenomena''. Omhandler sfærisk astronomi.  Dette verket er bevart på originalspråket gresk.<ref name=TH440>[[#TH|T. Heath ''A history of Greek mathematics'']] (Vol. I) s.440 </ref> 
* ''Optikk''.  Om perspektiv og synsinntrykk.  Euklid følger en tradisjon etter Platon og beskriver at synsinntrykk oppstår ved at øyet sender ut stråler, som reflekteres fra objektet en ser på.<ref name=TH441>[[#TH|T. Heath ''A history of Greek mathematics'']] (Vol. I) s.441ff </ref> 
* ''Catoptrica'' («Om speil»).  Dette verket har blitt tillagt Euklid, men det er mer sannsynlig at det er skrevet av en annen forfatter, kanskje [[Theon av Alexandria|Teon fra Alexandria]].<ref name=TH441/>
* ''Elementer av musikk''.  Dette verket er tillagt Euklid av Proklos og av [[Marinos fra Tyr|Marinos]].  To verk som kan svare til denne beskrivelsen er bevart, men det er usikkert om Euklid er forfatteren.<ref name=TH444>[[#TH|T. Heath ''A history of Greek mathematics'']] (Vol. I) s.444 </ref> 

I tillegg kjenner en flere verk av Euklid av omtale, men dette er verk som ikke er bevart i dag:

* ''Kjeglesnitt''.  Ifølge Pappos skrev Euklid fire bøker om [[kjeglesnitt]], og disse ble komplettert av Apollonios, som skrev fire tilleggsbind.  Antagelig var Euklids bøker om kjeglesnitt alt tapt på Pappos' levetid.<ref name=TH438>[[#TH|T. Heath ''A history of Greek mathematics'']] (Vol. I) s.438 </ref> 
*''[[Porismata]]''.  Innholdet i verket er bare kjent gjennom en beskrivelse fra Pappos.<ref name=TH431>[[#TH|T. Heath ''A history of Greek mathematics'']] (Vol. I) s.431ff </ref> En hypotese er at verket var et biprodukt av arbeidet med kjeglesnittene, med drøfting av kurver.  Tolkingen av tittelen på verket er omdiskutert. En «porisme» kunne ifølge Proklos bety to ulike ting: Det kunne tilsvare et [[korrolar]], en slutning som kan utledes fra en større setning.<ref name=TH372>[[#TH|T. Heath ''A history of Greek mathematics'']] (Vol. I) s.372 </ref>  Den andre betydningen - som antagelig er brukt i tittelen på Euklids' verk - er uklar, omtalt av Proklos som «verken problem eller teorem».  En tolking er at en porisme er «ufullstendige teorem som uttrykker en relasjon mellom variable». Dette kan være det nærmeste gresk matematikk kom ligninger for å beskrive en kurve.<ref name=CB22>{{Kilde bok| forfatter= Carl B.Boyer| utgivelsesår=2004| tittel=History of analytical geometry| utgivelsessted= New York| forlag=Dover Publications| side=22f| isbn= 0-486-43832-5 }}</ref>  ''Porismata'' var et avansert verk, og [[Thomas Heath]] omtaler det som «kanskje det viktigste av alle Euklids verk».<ref name=TH431/>
* ''Psevdaria''.  Proklus kaller dette verket «Boken om feilslutninger». Dette var antagelig et verk om elementær geometri, med presentasjon av korrekte og feilaktige logiske slutninger.<ref name=TH430>[[#TH|T. Heath ''A history of Greek mathematics'']] (Vol. I) s.430 </ref>
* ''Flatepunkt''.  Også tittelen på dette verket er uklar.  
* Arabiske kilder tillegger Euklid også forfatterskapet til flere bøker om mekanikk, inkludert ''Boken om det tunge og det lette''.<ref name=TH445>[[#TH|T. Heath ''A history of Greek mathematics'']] (Vol. I) s.445 </ref>

Verkene ''Porismata'' og ''Flatepunkt'' skal ha inngått i en samling omtalt av Proklos og Pappos som «Analysens skattkiste».<ref name=CB22/><ref name=TH431/>  Også verk av [[Aristaios den eldre|Aristaios]] og Appolonios 
skal ha vært inkludert i denne samlingen.  Ifølge Pappos skal samlingen ha vært spesiell verdifull for alle som ønsket å løse problemer som involverte kurver.