Redigerer Eugene O’Neill (avsnitt)

== Sykdom og død ==
[[Fil:EugeneONeilGrave.jpg|thumb|right|Eugene O'Neills grav]]
[[Fil:Eugene ONeill stamp.png|thumb|left|O'Neills frimerke utgitt i 1967]]
Etter å ha lidd av tallrike helseproblemer, inkludert depresjon og alkoholisme i mange år, fikk O'Neill til sist en alvorlig [[Parkinsons sykdom|Parkinson-lignende]] skjelving i sine hender som gjorde det umulig for ham å fortsette å skrive i de siste ti årene av sitt liv. Han forsøkte å bruke diktat, men fant det umulig å skrive drama på den måten. Mens han var i Tao House hadde han planer om å skrive en syklus på 11 drama som opptegnet en amerikansk families liv siden 1800-tallet. Kun to av disse ble fullført; ''A Touch of the Poet'' og ''More Stately Mansions''. Da hans helseproblemer ble verre, mistet O'Neill inspirasjonen for prosjektet og skrev tre store selvbiografiske skuespill, ''The Iceman Cometh'', ''Long Day's Journey Into Night'', og ''A Moon for the Misbegotten''. Han greide å fullføre ''Moon for the Misbegotten'' i [[1943]], rett før han forlot Tao House og han mistet muligheten til å skrive. Mange utkast til andre ufullførte drama ble ødelagt av hans hustru på hans anmodning.

O'Neill døde i rom 401 på Sheraton Hotel ved Bay State Road i [[Boston]] den 27. november 1953, 65 år gammel. Like før han døde hvisket han sine siste ord: «Jeg vet det. Jeg vet det. Født på et hotellrom og døde på et hotellrom.»<ref>Sheaffer, Louis (1973): ''O'Neill: Son and Artist''. Little, Brown & Co., ISBN 0-316-78337-4</ref> Bygningen ble senere til studenthjemmet Shelton Hall for [[Boston University]]. En revidert analyse av obduksjonsrapporten viste at han ikke hadde [[Parkinsons sykdom]], men en genetisk nevrologisk sykdom i lillehjernen.<ref>[http://faculty.washington.edu/chudler/oneill.html «Eugene O'Neill - What Went Wrong?»]. ''Neuroscience for Kids''. 22. april 2000.</ref>

Dr. Harry Kozol, ledende ekspert for påtalemyndigheten i [[Patty Hearst|Patty Hearst-rettssaken]], behandlet O'Neill i hans siste år med sykdom. Han var også tilstede ved hans død og den som informerte offentligheten.<ref>[http://www.nytimes.com/learning/general/onthisday/bday/1016.html «Eugene O'Neill Dies of Pneumonia; Playwright, 65, Won Nobel Prize»]. ''The New York Times''.</ref> O'Neill er gravlagt på kirkegården Forest Hills i Bostons nabolag Jamaica Plain.

I 1956 sørget hans hustru for at hans selvbiografiske mesterverk ''[[Lang dags ferd mot natt]]'' ble utgitt, skjønt hans skriftlige instruksjoner hadde krevd at det ikke skulle utgis før 25 år etter hans død. Det ble satt opp på scenen til overveldende kritisk anerkjennelse og vant Pulitzer-prisen i 1957. Hans siste stykke er betraktet som blant hans beste. Andre posthumt utgitte dramaer er ''A Touch of the Poet'' (1958) og ''More Stately Mansions'' (1967).

[[United States Postal Service|Det amerikanske postvesenet]] æret O'Neill med et [[frimerke]] på $1 i serien «Prominente amerikanere» (1965–1978).