Redigerer Etterspørselens priselastisitet (avsnitt)

== Bestemmende faktorer ==
Den dominerende faktoren for størrelsen på etterspørselens priselastisitet er konsumentenes vilje og mulighet til å «vente og se» – det vil si utsette umiddelbare kjøpsbeslutninger, og se etter substitutter når det skjer en prisendring. Følgelig kan en rekke faktorer påvirke elastisiteten til etterspørselen etter et gode. Eksemplene nedenfor tar utgangspunkt i forbrukerkjøp, men de samme forholdene har betydning også for profesjonelle innkjøpere.

{{Multiple image|align=right|direction=vertikal|width=200|lang=no
|image1=Air France A380 F-HPJA.jpg
|image2=ETR_500_at_Florence_SMN.jpg
|caption2=Fly og høyhastighetstog kan være substitutter for hverandre. Hvis prisen på flyreiser går opp, kan etterspørselen etter reiser med høyhastighetstog øke, og vice versa.
}}
=== Tilgang på substitutter ===
Et subsitutt er et gode som kan erstatte et annet gjennom å fylle samme eller en lignende funksjon.<ref>McConnell, Brue og Flynn (2009), s. 50.</ref> Jo flere og nærere eventuelle tilgjengelige substitutter er, desto større vil egenpriselastisiteten forventes å være, ettersom konsumentene da enkelt kan bytte fra et gode til et annet selv ved en liten prisendring; [[substitusjonseffekt]]en er sterk.<ref name="Frank119" /> Er det ingen nære substitutter tilgjengelig, vil substitusjonseffekten være liten og etterspørselen uelastisk.<ref name="Frank119" /><ref name="Mc120">McConnell, Brue og Flynn (2009), s. 120.</ref>

=== Hvor bredt godet er definert ===
Jo bredere et gode (vare eller tjeneste) er definert, desto lavere er elastisiteten. For eksempel vil etterspørselen til selskap Xs kjøttkaker forventes å ha relativt høy elastisitet med hensyn på pris så lenge det er en betydelig andel andre matvarer å velge mellom, mens etterspørselen etter matvarer sett under ett har veldig lav elastisitet med hensyn på pris fordi det ikke finnes substitutter til mat.<ref name="Gillespie48">Gillespie (2007), s. 48.</ref>

=== Andel av inntekten ===
[[Fil:Level cigarette package.jpg|left|thumb|150px|En pakke med sigaretter, et eksempel på et gode med lav egenprispriselastisitet.]]

Jo høyere andel av konsumentens inntekt produktet koster, desto større bruker elastisiteten å være, ettersom man da vil tenke grundig gjennom kjøpet på grunn av den store kostnaden; [[inntektseffekt]]en er med andre ord betydelig.<ref name="Frank119">Frank (2008), s. 119.</ref> Når godet utgjør bare en ubetydelig del av konsumentens budsjett, vil inntektseffekten være uvesentlig og etterspørselen uelastisk med hensyn på pris. Kjøp av bolig og kjøp av tyggegummi kan stå som eksempler på hver sin ende av skalaen.<ref name="Mc120" />

=== Nødvendighet versus luksus ===

Konsumenten vil normalt være lite sensitiv for prisendringer på goder som er helt nødvendige, slik som mat (bredt definert, se eget punkt over), elektrisitet og [[insulin]] for [[diabetes|diabetikere]].<ref name="Mc120" /><ref>{{Kilde bok|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2000-15/id376239/sec13|tittel=NOU 2000:15: Pressepolitikk ved et tusenårsskifte|besøksdato=2017-04-19|kapittel=Kapittel 2: Indirekte beskatning og pressestøtte|forlag=Regjeringen.no}}</ref> (Under visse forutsetninger kan slike goder kalles [[nødvendighetsgode]]r.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1997-6/id140758/sec14|tittel=NOU 1997: 6: Rammevilkår for omsetning av legemidler – Ordliste - forklaring av utvalgte ord og begreper som brukes av utvalget i innstillingen|besøksdato=2017-06-15|forfattere=Strøm, Steinar, m.fl.|dato=1997-01-30|forlag=Regjeringen.no|sitat=}}</ref>) Avhengighetsskapende varer, slik som [[sigarett]]er, oppfattes tilsvarende som nødvendige av den som er avhengig.<ref name="Gillespie48" /> Konsumenten vil kjøpe helt nødvendige varer nærmest uansett, altså vil etterspørselen være uelastisk med hensyn på pris.<ref name="Mc120" />

Det motsatte gjelder for varer som bærer preg av luksus og man strengt tatt kan klare seg uten, slik som smykker og feriereiser. Her vil konsumenten se nøyere på prisen og lett kunne droppe kjøpet hvis prisen stiger –  etterspørselen er priselastisk.<ref name="Mc120" />

=== Varighet ===
For de fleste goder vil elastisiteten øke jo lenger en prisendring vedvarer, ettersom stadig flere konsumenter da tar seg tid til og føler behov for å se etter substitutter. Når drivstoffprisene stiger brått, vil konsumentene typisk fortsette å fylle tanken når den går tom, men om prisene forblir høye over flere år, vil flere og flere konsumenter redusere sin etterspørsel etter drivstoff gjennom å skifte til kollektivtransport, kjøpe kjøretøy med lavere drivstofforbruk og andre tilsvarende tiltak.<ref name="Mc120" />

Poenget over gjelder imidlertid ikke for det som kalles ''[[Varig gode|varige goder]]'', slik som biler. Her vil man isteden forvente det motsatte: En prisøkning på en ny bil vil kunne redusere etterspørselen dramatisk der og da; etterspørselen er priselastisk. På lang sikt vil den opprinnelige prisøkningen ha mindre og mindre påvirkning på etterspørselen etter biler etter hvert som den eksisterende bilparken blir utdatert og uansett må skiftes ut; etterspørselen blir mer prisuelastisk.<ref name="Walbert4">{{Kilde www|forfatter=Walbert, Mark S.|tittel=Tutorial 4: Elasticity|url=http://my.ilstu.edu/~mswalber/ECO240/Tutorials/Tut04/Tutorial04a.html|verk=Intermediate Microeconomics|utgiver=Illinois State University|dato=2002-08-19|besøksdato=2017-04-30|arkiv-dato=2008-12-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081204053737/http://www.ilstu.edu/~mswalber/ECO240/Tutorials/Tut04/Tutorial04a.html|url-status=død}}</ref>
[[Fil:Apple store fifth avenue.jpg|right|miniatyr|180px|En [[Apple]]-butikk i New York. Et sterkt varemerke kan gjøre konsumentenes etterspørsel mindre sensitiv for prisendringer.]]
=== Varemerkelojalitet ===
Et sterkt [[varemerke]] kan gjøre at etterspørselen etter et produkt er mindre følsom for prisendringer enn for svakere varemerker og generiske produkter. Slike sterke varemerker har derfor typisk mer uelastisk etterspørsel med hensyn på pris.<ref>Gillespie (2007), s. 47.</ref> Sterke varemerker bygger varemerkelojalitet hos konsumenten gjennom å utvikle en identitet som forbrukeren kan identifisere seg med. Dette skaper en følelsesmessig tilknytning til varemerket hos konsumenten som øker vedkommendes sannsynlighet for å fortsette å kjøpe produktet.<ref>{{Kilde www|url=http://appliedpsychologydegree.usc.edu/resources/infographics/psychology-behind-developing-brand-loyalty/|tittel=Psychology Behind Developing Brand Loyalty|besøksdato=2017-06-16|forfattere=|dato=|forlag=University of Southern California|sitat=|arkiv-dato=2017-06-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170603051001/http://appliedpsychologydegree.usc.edu/resources/infographics/psychology-behind-developing-brand-loyalty/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.investopedia.com/terms/b/brand-loyalty.asp|tittel=Brand Loyalty|besøksdato=2017-06-16|forfattere=|dato=|forlag=Investopedia|sitat=}}</ref>

=== Hvem som betaler ===
Etterspørselen bruker å være mer prisuelastisk i tilfeller hvor den som kjøper inn og konsumerer godet, ikke er den samme som betaler for det, slik som når en ansatt handler på arbeidsgivers regning;<ref name="Gillespie48" /> når man ikke betaler for godet selv, ser man i mindre grad på prisen, siden en ikke personlig bærer [[alternativkostnad]]en for pengene brukt på produktet.