Redigerer Erik den hellige (avsnitt)

== Helgenerklært ==
[[File:Uppsala domkyrka Sanctus Ericus sml.jpg|mini|Eriks relikvieskrinet i Uppsala domkirke.]]
I henhold til [[legende]]n sprang en kilde mirakuløst opp på det sted hvor hans blod først hadde utgjøts. Siden [[1500-tallet]] ble Sankt Eriks kilde pekt ut på domkirkens nordlige side, mellom kirken og [[Fyrisån]], og den markert med en stor støpjernspumpe. [[Middelalderen]]s Sankt Erikskilde synes dog å ha vært den nåværende Slottskjelleren, 500 meter sør for domskirken. Henrettelsen skjedde på den åpne plassen sør for domkirken. Der sto det fram til [[1700-tallet]] Sankt Eriks kapell.

Den døde kongen ble begravd i [[Gamle Uppsala kirke]]. Lanseringen av Erik som helgen skjedde under sønnen Knut Erikssons lange regjeringstid [[1167]]–[[1196]]. Relikvieskrinet ble i [[1273]] ført fra den daværende domkirken i Gamla Uppsala til domskirkebygget i [[Östra Aros]], den nåværende domkirken. 18. mai hvert eneste år føres skrinet i prosesjon mellom den nye og den gamle domskirken, og skrinet kunne bæres rundt i eller utenfor domkirken selv ved andre tilfeller.

Det skrinet Erik lå i ble på [[1500-tallet]] røvet av kong [[Johan III av Sverige|Johan den tredje]]. Johan tok ut Eriks ben og brente skrinet for å selge gullet. Det svenske folket protesterte såpass heftig at kongen måtte motvillig lage et nytt skrin som ble flyttet tilbake til Uppsala der det fortsatt ligger. På skrinet står det skrevet på latin ''Sanctus Ericus Rex et Martyr'' (''Sankt Erik Konge og Martyr'').

Kong Erik fikk aldri noen offisiell helgenstatus av [[Den hellige stol]], men av en rekke dokumenter, det eldste fra [[1256]], framgår det at Roma kjente til helgenkulten og støttet den med løfter om avlat. En mengde miraklerberettninger som ble nedtegnet på slutten av 1200-tallet er bevart.

Erik hadde en nasjonalistisk kirkepolitikk. Sverige æret ham som nasjonalhelgen, men pave [[Alexander III (pave)|Alexander III]] forbød hans kult i [[1172]] mens hans sønn Knut Eriksson kranglet med både den svenske kirke og Roma. Det var meget betydningsfullt å ha en helgen i familien. Paven på sin side forholdt seg til kong Erik som drukkenbolt som døde som et resultat av en slåsskamp med andre fylliker.