Redigerer Erik Eiegod (avsnitt)

== Til Det hellige land ==
Under det [[første korstog]]et (1096-99) ble [[Jerusalem]] tilbakeerobret fra [[muslim]]ene. Erik ønsket å besøke byen og trolig ivareta Danmarks interesser blant de andre [[korsfarer]]landene. Han satte sin ektefødte sønn Knut til oppfostring hos [[Skjalm Hvide]] og konen Signe på [[Hvide-slekten]]s gård i landsbyen Fjenneslev.<ref name="Kongegrac93" /> Han innsatte i sitt fravær sin eldste sønn, frillesønnen Harald Kesja, og erkebiskop Asser som regenter.<ref name="ErikEieg64b" />

[[Fil:Lucas Cranach der Ältere Kleinod mit Stück vom Kreuz.jpg|thumb|[[Lucas Cranach den eldre]]: [[Relikvie]]beholder med en splint av Kristi [[kors]], slik som i Eriks kirke i [[Slangerup]].]]
Erik Eiegod hadde latt dansker delta i det første korstog, og var den første kongen som la ut på [[valfart]] til Jerusalem. [[Sagn]]et vil ha det til at folket forgjeves tilbød å betale tredjedelen av alt sitt løsøre for å løskjøpe kongen fra korstogsløftet hans. Sammen med dronning Bodil reiste han gjennom [[Russland]] til [[Konstantinopel]], der [[Alexios I Komnenos|keiser Alexios Komnenos]] angivelig så med skepsis på danskekongen, men da speiderne kunne fortelle at Erik oppfordret [[væring]]ene til å vise keiseren troskap, hedret han ham med å gi ham skip til den videre reisen.<ref name="ErikEieg00d" />

Ifølge ''[[Knytlinga saga|Knytlingesagaen]]'' fra 1200-tallet døde kong Erik i byen Basta på Kypros og ble gravlagt der. Basta kan leses som Baffa, en forvanskning av [[Páfos]], der den viktige kirken Pannanya Chrystopolissa lå, så Erik er trolig gravlagt i eller utenfor denne. Saxo skrev at Erik ba om å bli gravlagt utenfor hovedstaden som på den tiden var Páfos.<ref name="Kongegrac93" /> Dronning Bodil fortsatte reisen, men døde på [[Oljeberget]].<ref name="ErikEieg64b" />