Redigerer Enver Hoxha (avsnitt)

=== Kulturelle og religiøse endringer ===
[[Fil:Tirana, museo nazionale di storia, 07.JPG|thumb|Mosaikk i sosialistisk realistisk stil ved Albanias nasjonalmuseum.]]

Hoxhas regime bar preg av en doktrinær marxisme-leninisme. Hoxha hadde en sterk ideologisk forestilling om at [[proletariatets diktatur]] ikke skulle avvikles idet [[klassekamp]]en øyensynlig var avsluttet, fordi alle alternativer til proletariatets diktatur var uttrykk for utbytternes ideologier. Han mente også at klassekampen ville bli truet, dersom proletariatets diktatur ble avviklet før kommunismen hadde seiret i hele verden.<ref name="Bowers">{{Kilde artikkel|forfatter=Bowers, Stephen R.|utgivelsesår=1989|tittel=Stalinism in Albania. Domestic Affairs under Enver Hoxha|publikasjon=East European Quarterly|bind=22|nummer=4|side=443–445|språk=engelsk|url=http://digitalcommons.liberty.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1086&context=gov_fac_pubs|issn=0012-8449}}</ref> Et annet uttrykk for den doktrinære marxismen var Hoxhas forbud mot religionsutøvelse, som ble grunnlovsfestet i 1976.<ref name="Endresen" /><ref name="Bowers" /> Hoxha erklærte i 1967 at «Albania er verdens første ateistiske stat, hvis ene religion er albanismen», et uttrykk lånt fra [[Pashko Vasa]], en poet under den albanske nasjonale vekkelsen på slutten av 1800-tallet.<ref name="Endresen" /><ref name="Trix">{{Kilde artikkel|forfatter=Trix, Frances|utgivelsesår=1994|tittel=The Resurfacing of Islam in Albania|publikasjon=East European Quarterly|bind=28|nummer=4|side=533–550|issn=0012-8449|språk=engelsk}}</ref>

Mellom 1961 og 1971 initierte Hoxha en såkalt statsreformasjon og kulturrevolusjon i Albania.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Blumi, Isa|utgivelsesår=1999|tittel=Hoxha's class war: The cultural revolution and state reformation, 1961–1971|publikasjon=East European Quarterly|bind=33|nummer=3|side=303–326|språk=engelsk|issn=0012-8449}}</ref> Kulturrevolusjonen var tydelig inspirert av den kinesiske [[kulturrevolusjonen]], og kan sees på som toskiske Hoxhas oppgjør med ghegernes språk, kultur, religion og sosiale organisasjon. Toskiske dialekter fikk forrang. Ghegernes [[klan]]ssamfunn, der bøndene i overveidende grad var gjetere, var vanskeligere å mobilisere til støtte for regimet.<ref name="Blumi 1997" /> Innslaget av katolske kristne var større blant ghegere enn toskere. Katolske prester ble raskt anklaget for å ha vært italienske spioner under krigen.<ref name="Trix" /> Hoxha fordømte [[blodhevn]], som har vært mest utbredt blant kristne ghegere, som en «primitiv føydalskikk». Regimet statuerte eksempler ved å henrette klansoverhoder og avstraffe kollektivt.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/magasinet/2007/06/20/504049.html|tittel=Kristne holder blodhevnen ved like|verk=Dagbladet Magasinet|språk=no|dato=20. juni 2007|forfatter=Øgrim, Helge|besøksdato=18. november 2014}}</ref>

Kulturrevolusjonen innebar også strenge føringer for albanernes livsstil, for slik å komme nærmere hva Hoxha anså som det fullendte mennesket – fysisk og intellektuelt. Morgengymnastikk ble obligatorisk.<ref name="mistenksom" /><ref name="dvd">''Albania. Il paese di fronte''. DVD. Produsert av Archivio Storico dell'Istituto Luce. 95 min.</ref> «Skjegg og langt hår forbinder albanerne med det gamle patriarkiske samfunnet. Korte skjørter og bukser med sleng forbinder de med vestlig liberalisme,» skrev [[Espen Haavardsholm]] om reglene for klær og utseende.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Haavardsholm, Espen|år=1975|tittel=Historiens kraftlinjer|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=23|språk=norsk|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012111506031|isbn=82-05-08489-0}}</ref> Vestlige kulturuttrykk ble også forbudt, til fordel for [[sosialistisk realisme]], men en del klassisk litteratur, især italiensk, ble likevel oversatt til albansk, etter ønske fra Hoxha. Mange albanere lyttet til gresk og italiensk radio eller fjernsyn i hemmelighet, men sendingene tjente ofte som bevis på Hoxhas påstand om at nabostatene ignorerte Albania.<ref name="dvd" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Idrizi, Idrit|år=2016|artikkel=“Magic Apparatus” and “Window to the Foreign World”? The Impact of Television and Foreign Broadcasts on Society and State-Society Relations in Socialist Albania|redaktør=Bönker, Kirsten, Obertreis, Julia og Grampp, Sven|tittel=Television Beyond and Across the Iron Curtain|utgivelsessted=Newcastle upon Tyne|forlag=Cambridge Scholars Publishing|isbn=978-1-4438-9740-2|side=227–257|språk=engelsk}}</ref> Idet mange albanske familier ikke eide fjernsynsapparat, pleide desto flere å gå på kino.<ref>{{Kilde www|url=http://www.thealbaniancinemaproject.org/history.html|tittel=History|utgiver=The Albanian Cinema Project|språk=en|besøksdato=27. november 2014|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20141214235315/http://www.thealbaniancinemaproject.org/history.html|arkivdato=2014-12-14}}</ref> Mellom 1950 og 1990 ble det vist 400 utenlandske spillefilmer, hvorav 20 % var italienske. Filmer om [[mafia]] og terror var ment å illustrere kapitalismens ondskap.<ref name="dvd" /> I motsetning til [[Josef Stalin]] og [[Josip Broz Tito]] ble Hoxha aldri portrettert i hjemlige spillefilmer.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Peshkopia, Ridvan, Zahaj, Skerdi og Hysi, Greta|utgivelsesår=2014|tittel=The Myth of Enver Hoxha in the Albanian Cinema of Socialist Realism: An Inquiry into the Psychoanalytical Features of the Myth|publikasjon=Framework: The Journal of Cinema and Media|bind=55|nummer=1|side=66–82|språk=engelsk|issn=0306-7661}}</ref>