Redigerer Englands historie (avsnitt)

=== Heptarkiet og kristningen ===
[[Fil:British kingdoms c 800.svg|thumb|Britannia og dets kongedømmer omkring år 800]]
{{Utdypende artikkel|Heptarkiet}}
[[Kristendom|Kristningen]] av det angelsaksiske England begynte en gang rundt år [[600]], og var påvirket av [[keltisk kristendom]] fra nordvest og [[den romersk-katolske kirke]] fra sørøst. [[Augustin av Canterbury|Augustin]], den første [[erkebiskop av Canterbury]] ble innsatt i [[597]]. I [[601]] døpte han den første kristne angelsaksiske konge, [[Æthelbert av Kent]]. Den siste hedenske angelsaksiske konge, [[Penda av Mercia]], døde i [[655]]. Den siste hedenske konge i England skal ha vært den [[jysk]]e kongen [[Arwald]] på [[Wight|Isle of Wight]], som ble drept i [[686]]. Fra [[8. århundre|700-tallet]] var kirken i England så etablert at angelsaksiske misjonærer virket på kontinentet, og bidro til kristningen av praktisk talt hele [[Frankerriket]] ved år [[800]].

Gjennom 600- og 700-tallet vekslet makten mellom de større kongedømmene. Skribenten [[Beda den ærverdige|Bedas]] nedtegnelser forteller at Æthelbert av Kent var den mest dominerende av disse på slutten av [[6. århundre|500-tallet]], men makten synes å ha blitt flyttet nordover til kongedømmet [[Northumbria]], som ble dannet gjennom sammensmeltingen av [[Bernicia]] og [[Deira]]. Ifølge Beda dominerte [[Edwin av Northumbria]] (også stavet ''Ædwine'') det meste av Britannia, men Beda var selv hjemmehørende i Northumbria og det kan ha påvirket hans framstilling. Arvefølgekriser betydde at Northumbrias hegemoni ikke var konstant, og Mercia forble et mektig kongedømme, særlig under Penda. To store militære nederlag var det som endret Northumbrias dominans: slaget ved Trent i [[679]] mot Mercia, og ved Nechtanesmere i [[685]] mot [[Piktere|pikterne]].

Den såkalte «mercianske overhøyheten» dominerte 700-tallet, skjønt denne makten var heller ikke alltid konstant. [[Æthelbald av Mercia|Æthelbald]] og [[Offa av Mercia|Offa]], de to mektigste kongene, oppnådde høy status. Offa ble betraktet som overherre over det sørlige Britannia av [[Karl den store]]. At Offa kunne samle så store ressurser som å bygge [[Offas dike]], en lang jordvoll som skilte hans rike fra [[Wales|waliserne]], er et vitnemål om hans makt. Et stadig mektigere [[Wessex]] og utfordringer fra mindre kongedømmer, førte til at Mercias dominans etter hvert avtok, og tidlig på 800-tallet var kongedømmets overhøyhet over.

Denne perioden har blitt beskrevet som [[heptarkiet]], skjønt dette begrepet har siden blitt mindre vanlig i akademisk bruk. Det oppsto på grunnlag av at det fantes syv konkurrerende kongedømmer: [[Northumbria]], [[Kongedømmet Mercia|Mercia]], [[Kongedømmet Kent|Kent]], [[Kongedømmet East Anglia|East Anglia]], [[Kongedømmet Essex|Essex]], [[Kongedømmet Sussex|Sussex]] og [[Wessex]]. Nyere historieforskning har påvist at andre også kongedømmer også var politisk betydningsfulle i løpet av den samme perioden: [[Hwicce]], [[Magonsæte]], [[Kongedømmet Lindsey|Lindsey]] og Midt-Anglia.